Sør-Orknøyene

Kart over Sør-Orknøyene.

Kart over Antarktis med Sør-Orknøyene.

Sør-Orknøyene er en øygruppe i Sørishavet. Både Argentina og Storbritannia krever suverenitet over øygruppen. Den har ikke fast bosetning, men forskningsstasjoner huser 53-55 mennesker om sommeren og 14 om vinteren. Ved inngåelsen av Antarktistraktaten i 1959 (ikrafttredelse 1961) har de 12 traktatstatene gått med på at de verken skal hevde nye krav, eller støtte eller bestride allerede foreliggende territoriale krav i Antarktis. Storbritannia opprettholder sitt krav på Sør-Orknøyene gjennom British Antarctic Territory og Argentina gjennom Argentinsk Antarktis (spansk: Antártida Argentina).

Øygruppens totale landareal er på 620 km².

Historie

Sør-Orknøyene ble oppdaget i 1821 av to selfangere, Nathaniel Brown Palmer og George Powell. Øygruppen ble opprinnelig navngitt Powell's Group og hovedøyen ble gitt navnet Coronation island (Kroningsøya) siden øygruppen ble oppdaget i året for kroningen av kong Georg IV (kronet 19. juli 1821).

I 1823 besøkte James Weddell øygruppen og ga den dagens navn, etter den skotske øygruppen Orknøyene. I tillegg omdøpte han noen av de andre øyene. Sør-Orknøyene ligger nesten på samme breddegrad sør som Orknøyene ligger nord, henholdsvis 60°S og 59°N.

Den første ekspedisjonen til øygruppen ble utført av William Speirs Bruce i 1903. Ekspedisjonen overvintret på Laurie Island. Bruce omgjorde noen av Weddells navneendringer og etablerte en meteorologisk stasjon. Den meteorologiske stasjonen ble overlevert til argentinske meteorologer da Bruce og hans menn dro fra øygruppen i 1904. Meteorologistasjonen er fremdeles i drift (2007) og er dermed den eldste forskningsstasjonen i kontinuerlig drift i Antarktis.

I 1908 erklærte Storbritannia suverenitet over alt antarktisk territorium sør for deres koloni Falklandsøyene, inkludert Sør-Orknøyene.

Forskningsstasjoner

De to kravnasjonene har en forskningsstasjon hver:

• Orcadas (siden 1904)
• Signy Research Station (siden 1947)