Vest-Falkland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vest-Falkland
West Falkland
Vest-Falkland fra nær Keppel Island
Vest-Falkland fra nær Keppel Island
Geografi
Plassering Sør-Atlanteren
Øygruppe Falklandsøyene
Areal 4 532 km² km²
Høyeste punkt Mount Adam (700 moh.)
Administrasjon
Falklandsøyene Falklandsøyene
Demografi
Befolkning 127[1]
Plassering
Vest-Falkland

Vest-Falkland (engelsk: West Falkland, spansk: Isla Gran Malvina) er den nest største av Falklandsøyene i Sør-Atlanteren med et areal på 4 532 km². Falklandssundet adskiller øya fra den om lag 50 % større Øst-Falkland. Tilsammen utgjør de to hovedøyene over 90 % av Falklandsøyenes landareal.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Øya har få fastboende, spredt på flere små bosetninger langs kysten. Folketallet sank fra 265 i 1986 til 127 i 2006. De største bosetningene er Port Howard og Fox Bay på østkysten og Hill Cove innenfor Saunders Island på nordkysten. Sauehold er den viktigste næringen på øya, men turistnæringen er økende og kan bidra til å stabilisere eller øke antallet fastboende.[2]

En fergeforbindelse mellom de to hovedøyene ble opprettet i november 2008, der MS «Concordia Bay» frakter passasjerer, biler og gods på strekningen Port HowardNew Haven.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Vestkysten av Vest-Falkland har i likhet med mange av de andre øyene i øygruppen en innskåret kyst full av bukter og fjorder, med loddrette klipper på over 500 meter. En rekke øyer, mange med et rikt fugleliv, ligger vest og nord for Vest-Falkland, blant andre Weddell Island, Beaver Island, New Island, West Point Island, Carcass Island, Saunders Island, Keppel Island, Pebble Island og Jason Islands.

Terrenget er kupert og hever seg mot øst, der fjellkjeden Hornby Hills strekker seg parallelt med Falklandssundet. Nyere undersøkelser har vist at Mount Adam med sine 700 moh. er det høyeste fjellet på øya; tidligere var Mount Robinson med sin 695 moh. ansett for å være høyest.[3]

Fauna[rediger | rediger kilde]

Vest-Falkland har et rikt fugleliv, blant annet med arter som klippehopperpingvin, bøylepingvin og knoppskarv. En rekke av øyene utenfor Vest-Falkland er utpekt til Important Bird Areas (viktige fugleområder), mens på selve Vest-Falkland er det kun Hope Harbour i nordvest, innenfor West Point Island, som har denne statusen. Dette er det eneste stedet på hovedøyene med forekomst av den sterkt truede arten svartbrynalbatross. Stedet har også to store kolonier av bøylepingviner.[4]

Elefantsel trekker op på strendene på vestkysten. Sjøørret går opp i flere av elvene på Vest Falkland, blant annet i Warrah River, oppkalt etter den utryddete falklandsulven (Warrah).

Historie[rediger | rediger kilde]

Kart over Falklandsøyene.

Kaptein John Strong ombord i «Welfare» foretok den første dokumenterte ilandstigningen på Vest-Falkland den 29. januar 1690 i nærheten av Port Howard ved Falklandssundet. Det skulle imidlertid gå lang tid før det ble noen fast bosetning på øya, Falklandsøyenes eldste bosetninger ble etablert på Øst-Falkland og enkelte av de mindre øyene i vest. I 1867 var det ingen fast bosetning på øya, og myndighetene tilbød derfor leie av beitemark på gunstige vilkår. Året etter var alt dette arealet blitt bygslet.

Under Falklandskrigen i 1982 ble Fox Bay, Port Howard og Pebble Island okkupert av argentinske styrker og var utsatt for luftangrep og bombing fra britene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 2006 Falkland Islands Census
  2. ^ Tony Wheeler (2004). The Falklands & South Georgia Island (engelsk). Lonely Planet. s. 111. ISBN 1740596439. 
  3. ^ The toponomy of the Falkland Islands as recorded on maps and in gazetteers The Permanent Committee on Geographical Names, juli 2006
  4. ^ Falkland Islands Important Bird Areas Falklands Conservation