Hulegresshopper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hulegresshopper
 Foto: Thecreenj
Vitenskapelig(e)
navn
:
Raphidophoridae
Brunner von Wattenwyl, 1888
Norsk(e) navn: hulegresshopper
hulesirisser
Hører til: Vortebitere og sirisser,
rettvinger,
vingede insekter,
insekter
Antall arter: ca. 350 i verden
1 i Norge
Habitat: fuktige hulrom, under steiner
Utbredelse: hele verden
Delgrupper:

Hulegresshopper eller hulesirisser (Raphidophoridae) er en gruppe av rettvinger og tilhører en familiegruppe blant vortebitere og sirisser.

De fleste artene finnes i tropiske områder. De er utbredt i hele verden, men mangler på de mer kjølige stedene. En art veksthusgresshoppe, kan finnes helt sør i Norge. Den overlever bare innendørs, i veksthus.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Hulegresshoppene har en karakteristisk kroppsform, med en kort, krumrygget kropp, lange antenner og meget lange bein, særlig bakbeina som gjerne er flere ganger så lange som kroppen. Kroppen er mellom 13 og 40 millimeter, og er brunlig, grå eller grønnlig på farge. Vanligvis med et sterkt (kitinisert) hudskjelett, men arter som tilbringer mye av tiden i huler kan være ganske bløthudet. De er vingeløse.

Bakbeina er både mye større og kraftigere enn de andre beina. Særlig lårene er kraftige. Leggene har små korte pigger eller torner.

Hulesirisser har to lange haletråder (cerci). Antennene er trådformet og svært lange, betydelig lengre enn kroppen. De har vanligvis øyne, men enkelte arter som lever hele livet i huler kan mangle øyne. Palpene (munnfølerne) er meget lange, ofte har disse overtatt øynenes funskjon som det viktigste sanseorganet.

Nymfene er normalt ganske like de voksne, men mindre.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Hulesirisser lever av planter eller som rovdyr på andre mindre dyr. Arter som lever i huler har ofte meget ujevn tilgang på mat og må være i stand til å spise litt av hvert. Når de går vifter de ofte med de lange antennen foran seg for å oppdage eventuelle predatorer.

Parringen skjer i ofte i eller ved hulen. Hunnen legger eggene i jorden, i mudder eller grus, inne i hulen.

Hulesirisser har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier. Utviklingstiden fra egg, via nymfestadiene til det voksne stadiet kan være noen uker under gunstige forhold. Temperatur og antalll hudskift er avgjørende. Noen har ganske mange nymfestadier og skifter huden mellom hvert av disse. Vekst skjer ved et hudskifte. Sirisser mangler i likhet med alle leddyr et indre skjelett.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Hulegresshoppene er utbredt over det meste av verden, men mange av artene har meget begrensede utbredelser, gjerne bare i ett enkelt hulesystem. Familien omfatter verdens sørligst-levende gresshoppe, Parudenus falklandicus, som lever på heier på Falklandsøyene. Det største artsmangfoldet finnes i Indonesia, Malaysia og Polynesia, områder som er rike på huler.

Systematisk Inndeling[rediger | rediger kilde]

Kilder og referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]