Grasfamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Grasfamilien

Vitenskapelig(e) navn:	Poaceae, gramineae (R. Br.) Barnh., 1895
Norsk(e) navn:	grasfamilien, gressfamilien, gress
Hører til:	Poales, enfrøbladede planter, dekkfrøede planter
Antall arter:	ca. 12 000
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	hele verden
Delgrupper:	bambus (Bambusoideae) Oryzoideae ris (Oryza) Panicoideae durra (Andropogon) sitrongress (Cymbopogon) hirse (Panicum) sukkerrør (Saccharum) mais (Zea) Pooideae kvein (Agrostis) havre (Avena) faks (Bromus) rørkvein (Calamagrostis) kveke (Elymus) svingel (Festuca) bygg (Hordeum) raigras (Lolium) timotei (Phleum) rapp (Poa) hvete (Triticum) rug (Secale)

Grasfamilien (latin: Poaceae, alternativt Gramineae) omfatter ca. 700 planteslekter. I Norge finnes ca. 160 arter, fordelt på ca. 60 slekter. Familien er økonomisk svært viktig, i og med at alle kornsortene hører til her. Totalt artstall anslås til omlag 12.000. Korn adskilles fra de andre artene som gruppen Åkervekster.

De viktigste grasplantene i verden er blant annet havre, rug, bygg, hvete, ris, mais, durra, sukkerrør, bambus, timotei og raps.

[rediger] Gras til mat og fôr

Grasplantene har vært benyttet fra førhistorisk tid og har blitt brukt som mat til mennesker i form av korn og som fôr til husdyr. Fra gras til mat er det det modne frøet (kornet) som er den viktige delen av planta. Kornet ble sådd om våren, i våronna, og høstet om høsten, i skuronna.

Fra gras til fôr er det bladene og stenglene som utgjør den viktige delen av avlinga. Gras til fôr beites direkte eller høstes flere ganger i sesongen (slåttonn) og konserveres enten ved tørking til høy eller ensileres som silofôr i tårnsilo, plansilo eller rundballer.

[rediger] Eksterne lenker

Gramineae - beskrivelse i: L. Watson & M.J. Dallwitz (1992-). «The families of flowering plants - descriptions, illustrations, identification, information retrieval».