Beauchene Island

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Beauchene Island
Selfangst på Beauchene Island   Edmund Fanning  (1833)
Selfangst på Beauchene Island
Geografi
Plassering Sør-Atlanteren
Øygruppe Falklandsøyene
Areal 1,72 km²[1] km²
Administrasjon
Falklandsøyene Falklandsøyene
Plassering
Beauchene Island

Beauchene Island (spansk: Isla Beauchene) er en av Falklandsøyene, beliggende om lag 50 kilometer sør for Sea Lion Island. Den ble oppdaget i 1701 av Jacques Gouin de Beauchêne og oppkalt etter ham.

Beauchene er den mest isolerte øya i øygruyppen. Den er ubebodd, men det finnes ruiner etter en gruppe bygninger fra 1830-tallet på øyas vestside. På motsatt side av øya finnes en naturlig ankringsplasss, men den er bare anvendlig i godt vær.

Øya er delt i to av et sandeid. Sørenden består av en 82 meter høy ås med klipper på østsiden, mens nordenden stiger slakt opp mot 30 meter. På vestsiden er det steinstrender. Store deler av øya er dekket av den tuedannende gressarten poa flabellata (Tussac Grass).

Beauchene Island er et naturreservat og har verdens nest største koloni av svartbrynalbatrosser og klippehopperpingviner, som teller henholdsvis 100 000 og 60 000 hekkende par. I tillegg hekker om lag 10 000 par alvehvalfugl på øya, samt et titalls andre sjøfuglarter.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Falkland Islands Important Bird Areas Falklands Conservation