Pingviner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
For sjømålsmissilet, se Penguin.
Pingviner
Keiserpingvin (Foto: Samuel Blanc)
Keiserpingvin (Foto: Samuel Blanc)
Vitenskapelig(e)
navn:		 Spheniscidae,
Sphenisciformes
Norsk(e) navn: pingviner
Hører til: moderne fugler,
fugler,
virveldyr
Antall arter: 17
Habitat: marint
Utbredelse: sør for Ekvator
Arter:

Pingviner (Spheniscidae) er en gruppe av fugler som omfatter 17 arter. Pingvinene holder til på den sydlige halvkule, de fleste i Antarktis. Tre arter finnes i den tempererte sonen, og en art lever så langt nord som Galápagos.

Innhold

[rediger] Beskrivelse

Pingviner kan ikke fly, men har gjennom evolusjon blitt utrustet til et liv i havet og med ekstrem kulde. På land går pingvinene oppreist. Vingene, som har blitt omdannet til luffelignende svømmeredskaper, gjør dem til dyktige svømmere og dykkere. Det er de eneste fuglene som har brystkam i skjelettet, men likevel ikke kan bruke vingene til å fly med. Bena brukes til styring under vann og som svømmeføtter i overvannsstilling. Pingviner er usedvanlig dyktige dykkere. De kan oppnå en hastighet på 30–40 km/t i neddykket tilstand, og være neddykket i opptil 18 minutter i strekk. De største artene kan dykke ned mot dyp på 265 meter.

Pingviner er middels store til store fugler som gjerne veier omkring 1–40 kg og blir ca. 40–115 cm høye. Større pingviner holder lettere på varmen og er derfor mer vanlige i kalde strøk. Den største arten er keiserpingvin. Den minste arten er dvergpingvinen.

Pingvinene har fjær som sitter som et tettpakket lag av stive, rette fjærbørster og gir god isolasjon sammen med det tykke fettlaget under huden. Halen er svært kort, og bena sitter langt bak, så de beveger seg i oppreist stilling på land. På is kan de skyve seg fremover på magen.

[rediger] Atferd

Pingviner lever i flokk, gjerne tusenvis sammen. De hekker i store kolonier og foretar lange vandrende og svømmende trekk, som ennå er lite kjente for forskerne. De jakter og spiser sjødyr, som krill, fisk og blekksprut.

Pingviner er selv byttedyr for haier, seler og tannhvaler. Spesielt utsatt er pingvinene for angrep fra leopardselen og spekkhogger. Noen steder er også røyskatt og rotter et problem for pingvinene.


[rediger] Forplantning

Pingviner regnes som monogame og hekker gjerne på samme plassen hele livet. Kurtisen er variert og kompleks, og ganske lydsterk. De hekker i enorme kolonier.

Plansje over livssyklusen til keiserpingviner

Pingvinene legger ett eller to egg (artsavhengig). Både hannen og hunnen bidrar med ruging og ungepass. Den ene passer på egget eller ungen mens den andre finner føde.

Tyske og japanske dyrehager har også rapportert om homofile pingviner. Dette fenomenet er også rapportert ved Kelly Tarlton's Aquarium i Auckland, New Zealand.

[rediger] Systematikk

[rediger] Pingviner i populærkulturen

Film

  • Pingu er navnet på en animert pingvin og tv-serie som gikk på norsk barne-tv.
  • I 2005 kom filmen Pingvinenes marsj som er en dokumentarfilm om pingvinenes liv i Antarktis.
  • I 2006 ble animasjonsfilmen Happy Feet, som handler om pingviner, vist på kino.

Godteri

  • Pingvin er en dansk lakris-pastill.

Næringsliv

  • Linux har pingvinen Tux som sin logo.
  • Jotun malingfabrikk i Sandefjord har Pingvin som sin logo
  • Det Akademiske Kvarter i Bergen har tre pingviner i sin logo

[rediger] Navnet

Betegnelsen pingvin kan stamme fra walisisk pen (hode) og gwyn (hvit), altså hvitt hode. Betegnelsen ble første gang brukt av Francis Drake da han så dem ved sydspissen av Sør-Amerika i 1578, fordi han syntes de lignet på den flygeudyktige geirfuglen, som på engelsk ble kalt penguin. Det eksisterer også flere andre teorier om opphavet til betegnelsen.

[rediger] Kilder

[rediger] Eksterne lenker


Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Pingviner»
Personlige verktøy
Opprett en bok