Slaget ved Falklandsøyene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For krigen mellom Storbritannia og Argentina i 1982, se Falklandskrigen.
Slaget ved Falklandsøyene
Slaget ved Falklandsøyene
HMS «Inflexible» som plukker opp tyske besetningsmedlemmer fra «Gneisenau» etter sjøslaget
Dato 8. desember 1914
Sted Falklandsøyene
Resultat
Britene senket fire tyske krigsskip uten betydelige egne tap
Parter
Royal Navy Den tyske keiserlige flåte
Kommandanter
Admiral Doveton Sturdee Admiral Graf Maximilian von Spee
Tap
10 1871
Slaget ved Falklandsøyene

Slaget ved Falklandsøyene var et sjøslag under første verdenskrig mellom den britiske og den tyske marine i Sør-Atlanteren den 8. desember 1914. Britene var satt i forlegenhet etter slaget ved Coronel utenfor Chile den 1. november og hadde sendt en stor styrke for å spore opp og nedkjempe den tyske krysserskvadronen som hadde påført britene nederlaget.

Admiral Graf Maximilian von Spee ledet den tyske skvadronen med de to armerte krysserne SMS «Scharnhorst» og SMS «Gneisenau» samt de tre lette krysserne SMS «Nürnberg», SMS «Dresden» og SMS «Leipzig». Tyskerne skulle forsøke å raide den britiske forsyningsbasen i Port Stanley på Falklandsøyene, der en britisk skvadron bestående av slagskipene HMS «Invincible» og HMS «Inflexible», de tre armerte krysserne HMS «Carnarvon», HMS «Cornwall» og HMS «Kent» samt de to lette krysserne HMS «Bristol» og HMS «Glasgow» hadde ankommet dagen i forveien under ledelse av admiral Doveton Sturdee.

De fremrykkende tyske krysserne ble oppdaget tidlig i det fine, klare været. Klokken ni om morgenen var den britiske skvadronen i hurtig forfølgelse av de fem tyske krigsskipene som forsøkte å flykte side om side mot sørøst. Alle unntatt «Dresden» ble senket.

Ti briter ble drept og 19 skadet i slaget, men ingen av skipene ble alvorlig skadet. Tyskerne mistet 1 871 mann i sammenstøtet, deriblant admiral Spee og hans to sønner. Ytterligere 215 overlevende ble reddet og endte opp som krigsfanger.

SMS «Dresden» unnslapp britene og streifet omkring i tre måneder før hun ble oppdaget av en britisk skvadron ved Juan Fernández-øyene den 14. mars 1915. Etter en kort sammentrefning evakuerte kapteinen skipet og senket det ved å detonere ammunisjonslageret.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Keegan, John: Intelligence in War: Knowledge of the Enemy from Napoleon to Al-Qaeda, Knopf, 2003 ISBN 0-375-40053-2
  • Pochhammer, Hans: Graf Spees letzte Fahrt, Hase & Koehler, 1924
  • Robert Massie (2004). Castles of Steel: Britain, Germany, and the Winning of the Great War at Sea. London: Jonathan Cape. ISBN 0224 040928. 
  • Arthur Marder (1961–1970). From the Dreadnought to Scapa Flow (5 Vols). London: Oxford University Press. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Battle of the Falkland Islands – bilder, video eller lyd