Kos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kos
Κως
Havnen i hovedstaden Kos
Havnen i hovedstaden Kos
Geografi
Plassering Sør-Egeerhavet
Øygruppe Dodekanesene
Areal 287,2 km²
Høyeste punkt 846 meter
Administrasjon
Hellas
Hellas
Demografi
Befolkning 33 388 (2011)
Befolkningstetthet 116
Plassering

Kos (gresk: Κως) er en gresk øy og den tredje største i øygruppa Dodekanesene, som ligger øst i Egeerhavet. Den ligger ved Kosgulfen og ligger 4 km fra kysten av Bodrum i Tyrkia og den gamle regionen Karia. Øya er 40 km lang og 8 km bred. Øya har både frodige sletter og goldt høyland, og en 112 km lang kystlinje med mange lange strender.

Tidligere hadde øya tre kommuner, Kos, Iraklídes og Díkeos, men fra 2011 er Kos en enkelt kommune. Øya hører administrativt til under en del av periferien Sørlige egeiske øyer. Hovedstad på øya og sete for kommunen og periferieiningen er byen Kos.[1] Øya har en befolkning på 33 388 (2011).[2]

Øya Kos var kjent i oldtiden for at legen Hippokrates bodde her. Midt i byen Kos står et 12 meter høyt platantre som tradisjonen mener dannet rammen for Hippokrates' undervisning.[3] Øyas navn Kos er gammelt, men den har også blitt kalt for «Meropis» og «Nymphæa». Osmanerne omdøpte den til İstanköy, noe som ble endret ved frigjøringen.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Gjennom hele sin historie har øya vært kjent blant grekere som Kos. Osmanske tyrkere endret det til İstanköy, et navn uten lokal forankring, mens italienerne skrev Kos slik de oppfattet det, Koo. På engelsk var den en tid kalt for Stanchio.[4]

Kommunen[rediger | rediger kilde]

Den nåværende kommunen Kos ble opprettet i 2011 ved å slå sammen tre tidligere kommuner, som da ble kommunale enheter:[1]

  • Dikaios
  • Irakleides
  • Kos

Geografi[rediger | rediger kilde]

Stranden ved byen Kos om natten

Øya er en del av en fjellkjede som skilt fra hverandre ved jordskjelv og subsidens i antikken. Fjellkjeden omfatter Kalymnos og Pserimos som er skilt fra hverandre av en 70 meter dyp kløft under vann, i tillegg til vulkanen Nisyros og de omliggende øyene.

Kos er en langstrakt øya i retning sørvest-nordøst, og er overveiende fjellrik med en kyst preget av berg. Det høyeste punktet er Dikeois (846 moh). Kystlinja på Kos er 112 km lang og har mange lange strender, noe som har ført til at turisme har blitt hovednæringen. Deler av øya ligger lavere og her er jordbruk en viktig næring. Det foredles vindruer, mandel, fiken, oliven, tomater, meloner, og ulike kornslag. Romersalat, som på engelsk heter «Cos lettuce», blir dyrket her, men det engelske navnet har ingenting med øyas navn å gjøre.[5]

Det er et stort mangfold av fjell på Kos som er knyttet til dens geografiske formasjon. Framtredende blant disse er nivåer fra kvartærperioden hvor det funnet fossillevninger av pattedyr som hester, flodhest, og elefanter. Forsteining av en elefant i enorme proporsjoner ble presentert for det paleontologiske museum ved Universitet i Athen.

Hovedstaden Kos ligger på øyas nordøstlige kyst ved odden Skandarion. Stedet har en god havn og en festning som opprinnelig var den greske byens akropolis, senere omgjort til malteserordenens ridderborg. De fremste landsbyene på Kos er Kardamena, Kefalos, Tingaki, Antimachia, Mastihari, Marmari og Pyli. De mindre er Zia, Zipari, Platani, Lagoudi og Asfendiou.

Historie[rediger | rediger kilde]

Romersk mosaikkgulv som avbilder bortførelsen av mytologiske Europa, den vestlige arkeologiske sone av byen Kos.

Øya ble opprinnelig bosatt av folk fra Karia i Anatolia (dagens Tyrkia). I Trojakrigen deltok også Kos.[6] Tradisjonen hevder at dorere invaderte den på 1000-tallet f.Kr. Den dorisk koloni fikk et stort antall bosettere fra Epidauros, det påståtte fødestedet for Asklepios, gud for medisin og leger. Dennes kult opprettet et nytt senter som ble kjent for sitt sanatoria og sitt storstilte Asklepiostempel og sin legeskole hvor legekunstens far Hippokrates virket.[7] Den antikke maleren Apelles stammet fra Kos, og flere former for kunsthåndverk ble tilvirket på øya. Framstilling av vin var tidlig en økonomisk aktivitet, og særskilt berømt var framstilling av lette og nær gjennomsiktige vevde tøy uten mønster, koisk tøy,[8] og i senere tid ble øya også et senter for framstilling av silke.[9]

Øyas tidligste historie, som en del av religiøs-politiske amfiktyoni, som omfattet Lindos, Kamiros, Ialysos, Knidos og Halikarnassos, det doriske hexapolis (gresk for seks byer), er uklart.[10] Mot slutten av 500-tallet f.Kr. falt Kos inn under det persiske Akamenide-dynastiet, men gjorde opprør i kjølvannet av den greske seieren ved Mykale i år 470 f.Kr.. I løpet av perserkrigene ble perserne to ganger slått tilbake. Det ble sagt at Kos ble styrt av eneherskere, tyranner, men synes å ha vært under oligarkisk styre. På 400-tallet f.Kr. ble øya medlem av Det athenske sjøforbundet og etter opprøret på Rhodos, fungerte øya som den fremste athenske marinebasen i det sørøstlige Egeerhavet (411–407 f.Kr.). I 366 f.Kr. ble et demokrati opprettet. Etter å ha bidratt til det stadig svakere athenske riket i de alliertes krig i tiden 357–355 f.Kr., falt øya inn under kong Mausollos av Karia med base i Halikarnassos. I 366 f.Kr. ble hovedstaden overført fra Astypalaia til den nybyde byen Kos som var bygd i henhold til et hippodamisk rutenett konstruert av Hippodamos av Miletos, en pioner innenfor tidlig byplanlegging.

Ved sin nærhet til Østen og Asia fikk øya tilgang til å importere silketråder. Aristoteles nevner at silkeveving ble utført av kvinnene på øya.[11] Etter hvert ble silkeproduksjon for klær utført i store fabrikker av kvinnelige slaver.[12]

I hellenistisk tidsalder oppnådde Kos høydepunktet for sin framgang. Øya ble alliert med det ptolemeiske Egypt som benyttet øya som en marinebase for å overvåke Egeerhavet. Som et læresete fungerte øya også som en provinsiell avdeling av biblioteket i Alexandria, og ble et yndet lærested for egyptiske prinser. Blant de mest kjente personer fra Kos var legen Hippokrates, maleren Apelles, poetene Filitas og (kanskje) Theokritos.

Kart over Kos av Olfert Dapper, Amsterdam, 1702.

Kos var også kjent som «Meropis» og «Nymphæa». Diodorus Siculus[13] og Strabon[14] beskrev den velbefestede havnen. Dens geografiske posisjon ga den stor betydning i handelen i Egeerhavet mens øya selv var rik på vin av godt omdømme, i henhold til Plinius den eldre.[15] Under Aleksander den store og det senere hellenistiske Ptolemeerdynastiet i Egypt utviklet byen Kos seg til et av de fremste sentrene i Egeerhavet. Den jødisk-romerske historikeren Josefus[16] siterte Strabon om at Mithridates av Pergamon ble sendt til Kos for å ta gullet som var oppbevart der av den egyptiske dronning Kleopatra. Jødiske Herodes skal ha gitt et årlig tilskudd for prisvinnerne ved de atletiske lekene, i henhold til Josefus,[17] og en statue ble reist der av hans sønn Herodes Antipas.[18] Apostelen Paulus var kortvarig innom på besøk i henhold til Det nye testamente.[19]

Med unntak av tidvis fiendtlig angrep fra sjørøvere og en del alvorlige jordskjelv, har øyas fred ikke blitt forstyrre. Som følge av øyas mektige nabo, Rhodos, hadde Kos generelt et vennlig forhold til romerne. I år 53 e.Kr. ble Kos gjort til en fri by med de rettigheter som det innebar. Lukian på 100-tallet nevnte framstilling av et delvis gjennomsiktig og meget lett tøy som var ettertraktet.[20]

Kos ble senere erobret av republikken Venezia som deretter solgte hele øya til hospitallerordenen av Sankt JohannesRhodos (senere kjent som Malteserordenen) i 1315. To hundre år senere sto ordenen overfor trusselen av en muslimsk invasjon og overga øya til det osmanske rike i 1523. Osmanerne (tyrkerne) styrte Kos i 400 år inntil den ble overført til Italia i 1912. Under den andre verdenskrig ble den tatt av aksemaktene og var okkupert av italienske soldater inntil Italia overga seg i 1943. Britiske og tyske styrker slåss om øya i slaget om Kos hvor Tyskland seiret. Tyske tropper okkuperte øya fram til 1945 da den ble et protektorat under Storbritannia og avgitt til Hellas i 1947.

Markedet – Agora[rediger | rediger kilde]

Utsikt over den kommunale markedet.

Bygningen for markedsplassen i Kos ble betraktet som en av de største i den antikke verden. Den lå sentralt i hjertet av den antikke byen. Den ble organisert rundt en utstrakt, rektangulær gårdsplass på 50 ganger 300 meter. Den begynte i den nordlige delen og endte opp sør ved den sentrale vegen Dekumanos hvor den gikk gjennom byen. Nordsiden var forbundet med bymuren mot inngangen til havnen. Der var det en monumental inngang. På østsiden var det butikker. På den første halvdelen av 100-tallet f.Kr. ble bygningen utvidet mot den indre gårdsplassen. Denne bygningen raste sammen i jordskjelvet i 469 e.Kr.

I sørenden av markedet var det en rund bygning med en romersk kuppel og et verksted som produserte fargestoffer, blant annet egyptisk blå (kalsiumkoparsilikat). Mynter, rikdommer og statuer av kobber fra romersk tid har senere blitt avdekket av arkeologer. På vestsiden har utgravninger ført til funn av rom med mosaikkgulv som viste kamper mellom dyr, et billedtema som var åpenbart populært.[21]

Kultur og severdigheter[rediger | rediger kilde]

Statuen av Hippokrates.
Katedralen i byen Kos.
Asfendiouklosteret.

Havnen og det største tettstedet på øya er byen Kos. Det er et betydelig kultur- og turistsenter med hvitvaskede bygninger, inkludert mange hoteller, restauranter og et lite antall nattklubber i det som kalles for «barstreet». Opp gjennom 1990-tallet og ved begynnelsen av 2000-tallet var Kos kjent for å tiltrekke seg mange ungdommer som hovedsakelig kom for å feste. Dette ryktet har Kos og øyas turistorganisasjon forsøkt å endre for å tiltrekke seg et mer mangeartet kundegrupper. Likevel er byen fortsatt preget av mye festing i sentrum, og man må lengre ut for å oppleve øyas natur og omgivelser i fred og ro.[22]

Den tidligere fiskelandsbyen Kardamena, en liten by rundt 7 km fra flyplassen, er et populært sted for særlig britiske feriegjester og har et stort antall nattklubber og barer. Arkeologiske undersøkelser har funnet ruiner av et tempel for Apollon her foruten også en omfattende tidlig kristen bosetning.

Omtrent 27 km sør for byen Kos, ved byen Antimachia, ligger øyas internasjonale lufthavn, Kos International Airport «Hippocrates». Kos ligger ikke langt fra Tyrkia og de greske øyene Kalymnos og Leros. Fra Kos by er det adgang til tyrkiske Bodrum med hydrofoilbåt.

Den antikke legen Hippokrates er antatt å ha blitt født på Kos, og i sentrum av byen er det et 12 meter høyt platantre som tradisjonen hevder tilhørte Hippokrates og hvor han hadde sin undervisning. Greinene på det svært gamle treet er i dag støttet opp av stillas. Byen huser også det hippokratiske institutt og det hippokratiske museum, begge deler dedikert legen. I nærheten av instituttet ligger ruinene av Asklepieion hvor Herodikos underviste i hippokratisk medisin.

Religion[rediger | rediger kilde]

Den fremste religion er den gresk-ortodokse kirke. Kos har den ene av fire katedraler i hele Dodekanesene. Det er også en romersk-katolsk kirke på øya foruten en moske for den muslimske befolkningen. Den jødiske synagogen er ikke lenger i bruk da praktisk hele den jødiske befolkningen ble utryddet av nasjonalsosialistene under den andre verdenskrig. Synagogen er imidlertid restaurert og blir i dag benyttet for kulturelle hendelser.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Kallikratis-loven» (PDF), Det greske innlandsministeriet (på gresk)
  2. ^ Detaljert resultat av folketelling 2011 (Excel)
  3. ^ «Rhodes, Kos, Simi and Karpathos»
  4. ^ «Stanchio: Greece», Geographical Names. Merk vanskelig å lese grunnet heftig bruk av reklame
  5. ^ Mange ordbøker sporer ordet cos til den greske øya Kos, som hvor salaten ble introdusert, eksempelvis Oxford English Dictionary, første utgave, 1893, oppslagsord «cos», men andre har sporet det til det arabiske ordet for salat, خس, khus, jf. Davidson, Alan (1999): The Oxford Companion to Food, s.v. 'lettuce'. Oxford University Press. ISBN 0-19-211579-0: «Cos lettuces are probably not named for the island of Kos but for the Arabic word for lettuce». Salaten nådde tilsynelatende Vesten via Roma da den på italiensk er kalt for lattuga romana og på fransk for laitue romaine, derav det norske navnet romersalat.
  6. ^ Homer: Iliaden ii.676
  7. ^ «Kos» i Christian Blangstrup: Salmonsens Konversationsleksikon (2. opplag, 1923)
  8. ^ «Kos» i Nordisk familjebok (2. opplag, 1911)
  9. ^ Money, Power And Gender:Evidence For Influential Women Represented And Sculpture On Kos (PDF)
  10. ^ The Princeton Encyclopedia of Classical Sites (red. Richard Stillwell, et al.), oppslagsord «Kos».
  11. ^ A Treatise on the Origin, Progressive Improvement, and Present State of the Silk Manufacture. Books.google.com.
  12. ^ Introduction to the New Testament. Books.google.com.
  13. ^ Diodorus Siculus, xv. 76
  14. ^ Strabon xiv. 657
  15. ^ Plinius, xxxv. 46
  16. ^ Josefus: Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie), xiv. 7, § 2
  17. ^ Josefus: «B. J.» i. 21, § 11
  18. ^ «C. I. G.» 2502
  19. ^ Nettbibelen: Apostlenes gjerninger 21:1
  20. ^ «Kos». Mlahanas.de.
  21. ^ «Ancient Sites of the Harbour and Market Place». Kosinfo.gr
  22. ^ Thomsen, Per Bang: «Kos kæmper mod fest-ryet», Jyllands-Posten, 12. august 2009.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Kos – bilder, video eller lyd