Vestalinnene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Romersk statue av vestalinne.

Vestalinnene var prestinner for gudinnen Vesta i antikkens Roma. De var seks i antallet, fra god familie og utvalgt i ung alder.

Vestalinne, gravering av Frederick Leighton, cirka 1890.

I Vestas tempelForum Romanum passet de seks vestalinnene på den evige ilden og de hellige formål som kun de alene fikk se. I tillegg oppfylte de andre religiøse funksjoner og deltok i offentlige seremonier. Deres tjeneste varte i tretti år. Under denne tiden levde de et privilegert liv, men i henhold til strenge regler. De avga blant annet et kyskhetsløfte og brudd mot dette ble straffet med levende begravelse. De hadde rett til å benåde forbrytere, og det var dødsstraff for å forulempe en vestalinne.

I år 391 lot keiser Theodosius den evige ilden i Vestatemplet slukke og forbød vestalinnene å fortsette sin virksomhet. Theodosius døde fire år senere.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

romerskstubbDenne romerskrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.