Penning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
1 penning fra 995. Advers til venstre. Revers til høyre

En penning er en gammel myntenhet. De første penninger ble preget av Pepin den lille (741-768), far til Karl den store (768-814). Sølvpenningen ble Europas viktigste mynt i perioden ca. 800 til 1200.

Penningen i Norge[rediger | rediger kilde]

Penningen er den eldste norske myntenheten. Den ble myntet av Olav Tryggvason i årene 995-1000 etter forbilder fra angelsaksisk utmynting. Godwine het den angelsaksiske myntmesteren som preget den første norske penningen. Penningen var hovedmynt i det norske myntsystemet i perioden 995-1387.

Penningen ble i store deler av middelalderen preget som én valør, men under Magnus Lagabøte og hans sønner (ca. 1275-1319) ble det preget 2 penning, penning, 1/2 penning og 1/4 penning.

I Norge ble penningen utmyntet i forhold til det gammelnorske vektsystemet. Det gikk 10 penninger på en ertog, 30 penninger på en øre og 240 penninger på en mark.

Se også[rediger | rediger kilde]

Norske mynter

økonomistubbDenne økonomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Lenker[rediger | rediger kilde]