Hellig lund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En heillig lund innen hinduismen ved Narmadaelva nær Chandod. Malt av James Forbes i 1782.

En heillig lund er et skogholt som har blitt tillagt en særskilt religiøs betydning. Hellige lunder spilte en viktig rolle i kultpraksis og mytologiske landskap knytt til de polyteistiske religionene i det forhistoriske Europa, antikken i Hellas og Roma, og Det nære østen.

Tacitus skildrer hellige lunder hos germanske stammer flere steder i Germania. I norrøn religion er de sett i sammenheng med blót og menneskeoffer; Adam av Bremen skrev rundt tusentallet om den hellige lunden i det Gamle Uppsala. Her ble kadaver av ofra dyr og mennesker hengt opp i trærne.

Både de gamle grekerne så vel som romerne hadde hellige lunder. Den mest kjente fra Antikkens Hellas var eikelunden til Dodona, der raslinga i bladene ble tolket som orakelutsagn. I Romerriket hadde Diana Nemorensis ('Diana fra skogene') en viktig og hellig lund ved innsjøen Nemi nær hvor den italienske byen Aricca befinner seg i dag. Bak Vestatempelet i Roma fantes det også en hellig lund frem til den store bybrannen i år 64.

Av hellige lunder som fremdeles finnes er Osun-Osogbo i dagens Nigeria et eksempel. Det finnes også hellige lunder i hele India, som er hovedsakelig brukt av hinduer. I Japan er flere shintotempel tilknyttet hellige lunder, tre og skoger.

Se også[rediger | rediger kilde]