Hov (kultplass)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Arkeologisk utgravningstegning (nederst) som marker stolpehull og spor etter vegger i det som blir ansett for å ha vært et hov i Uppåkra i Skåne i Sverige, og et forslag til rekonstruksjon av bygningen på basis av disse funnene. På utgravingstegningen er rester etter et ildsted markert med rødt, og et beger og en glasskål ble funnet der det er markert med grønt. I stolpehullene og nedgravningene for veggene ble det funnet et hundretals gullgubber.

Hov er en betegnelse på en gammel hedensk kultplass, antakeligvis en bygning viet til kultisk aktivitet. I forskningen har det imidlertid vært hevdet av hovene dels var utendørsanlegg, dels var å forstå som gildehaldene i gårder for bygdas mest fremstående mann. I noen grad viser det seg også at en kan finne rester av rom med en slik funksjon under utgravninger av store langhus. Men arkeologiske utgravninger i de senere tider har også brakt for dagen spor etter bygninger som synes å ha hatt funksjon som spesialiserte kulthus. For eksempel er sporene etter en bygning som inngår i et førkristent kultanlegg på Ranheim i Trondheim, tolket som et hov, og det samme gjelder for funn av spor og rester etter en bygning i Uppåkra på Lundsletten i nærheten av byen Lund i Skåne i Sverige. Det er derfor vanlig nå, i alle fall innen arkeologiske kretser, å regne med at hovene har eksistert som egne spesialserte kultbygninger, slik man finner dem beskrevet i noen tilfeller i Snorre Sturlasons kongesagaer og i fortellingene om Torolv Mosterskjegg i de islandske Eyrbyggjasagaen og Landnåmsboka.