Nidstang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Greps mærkesmand», bokillustrasjon til Saxo Grammaticus' Danmarks Krønike , viser hvordan den bøllete Grep hevner seg med et «skremmemerke» etter en tapt ordstrid med Erik: «Først ofrede han en Hest til Guderne og satte dens afhuggede Hoved på en Stage efter at have spilet dets gab op ved at sætte en Pinde mellem kæberne [...] Da Erik [...] på Afstand fik Øje på Hestehovedet, var han straks klar over Meningen med dets grimme Syn og befalede sine folk, at de skulle tie stille [...] , så at de ikke [...] gjorde det muligt for Trolddommen at virke.»

En nidstang er en stang med et avkappet hode på toppen, som regel et hestehode, som i norrøn tid ble reist for å håne fiender og for ved magisk kraft å nedkalle ulykke og uhell over dem. Stangen skulle være av hassel og skulle peke mot nidingene man ønsket ulykke over. Navnene deres ble også risset inn i stangen. Å reise en nidstang ble også kalt å reise trenid.

Eksempler[rediger | rediger kilde]

De gjorde seg da seilklare, og da alt var ferdig, gikk Egil opp på øya. Han tok en hasselstang i hånden og gikk ut på en bergnabb, som vendte inn mot land, tok der et hestehode og satte opp på stangen, og mælte: «Nidstang reiser jeg her,» sa han, «og mot kong Eirik og dronning Gunnhild snur jeg dette nid» – han snudde hestehodet inn mot land; «snur jeg dette nid mot landvettene som dette landet bygger, på det at de alle skal veiville fare, ingen sine hjem finne eller nå, før de har drevet kong Eirik og Gunnhild av landet ut!» :Dermed drev han stangen ned i en fjellrevne og lot den stå der, med hestehodet inn mot land. Han risset runer på stangen, og der stod alle ordene han brukte. Da dette var gjort, gikk Egil ombord. De heiste seil og styrte til havs.
  • Olav Tryggvason skal ha latt hodene til Håkon Jarl og trellen Kark bli satt på nidstang på retterstedet Munkholmen utenfor Trondheim i år 995.
  • I 2006 satte Øystein Meier Johannessen, lokalpolitiker og leder av Samfunnspartiet, flere staker med sauehoder opp utenfor møtelokalet til kommunestyret i Hemnes i Nordland som en protest mot det han mente var manglende demokratiforståelse i styret og mot at lokalavisa Rana Blad ifølge ham selv ikke hadde oppfylt sin samfunnsrolle.[1]
  • I 2011 gjentok Øystein Meier Johannessen protestmetoden, men da foran Stortinget i protest mot det han mente var snikinnføring av EU med tilhørende skyhøye strømpriser i Norge.
  • I juli 2017 gjentok Øystein Meier Johannessen protestmetoden nok en gang med en nidstang på Røst i Lofoten. Denne gang i kraft av leder av Samfunnspartiet, i forbindelse med partiets valgkampåpning, i protest mot partiene som vil åpne Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeutvinning.[2]
  • Enkelte moderne utøvere av åsatru bruker såkalte virtuelle nidstenger for å kaste ulykke over sine fiender på internett. Slike stenger rettes først og fremst mot rasisters og nynazisters misbruk av norrøn mytologi og symbolikk.[3][4][5]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]