Olav Tretelgja

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Olav Tretelgja var en svensk konge av Ynglingeætta. Han var sønn av Uppsala-kongen Ingjald Illråde som ble drept av Ivar Vidfadme som ble konge i hele Sveaveldet.

Olav måtte rømme fra Svitjod eller Svealand etter at far hans falt, fordi svenskene ikke ville ha mer med ynglingene å gjøre. Han ble jaget til skogsbygdene i Värmland, som han ryddet, og slik fikk han også navnet sitt, fordi han selv var med og hogg tømmer der. Olav giftet seg med Sølva eller Solveig, datteren til kong Halvdan Gulltann i Solør, og de fikk sønnene Ingjald og Halvdan Kvitbein.

Olav ble brent inne fordi svenskene i Värmland trodde han ga dem dårlige år. I motsetning til de tidligere ynglingekongene nektet han å blote og folk mente dette var skyld i uårene. Senere ble det klart for folket at uårene kom av stor folkevekst i landet, og at kongen ikke hadde skylda. Folk i Värmland valgte da Ingjald, sønnen til Olav, til konge for seg. Den andre sønnen, Halvdan, dro til Norge der han ble valgt til konge.

Historien om Olav er fortalt både hos Snorre Sturlasson[1] og i fornaldersagaen Om Opplandskongene[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Snorre Sturlasson, Ynglingesagaen, kap 41-43
  2. ^ Om Opplandskongene er et av bruddstykkene i sagaen Frá Fornjóti ok hans ættmönnum