Månefase

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Månefasen avhenger av månens posisjon i sin bane rundt jorda, og jordas posisjon i sin bane rundt sola. Dette diagrammet ser ned på jorda fra nord. Jordas rotasjon og månens omløpsretning er begge mot klokka her. Sollys kommer inn fra høyre, som markert med de gule pilene. Fra dette diagrammet kan vi se, for eksempel, at fullmånen alltid vil stå opp ved solnedgang.

Månefase viser til forskjellen i utseendet på den synlige delen av månen sett fra jorda.

En halvdel av månen er alltid opplyst av sola (bortsett fra når jorda skygger; da er det måneformørkelse), men fordi månen går i bane rundt jorda, ser vi månen fra forskjellige vinkler etter som tiden går. Det gjør at en fra jorda ofte bare ser en del av den opplyste sida. Månefasene kommer ikke av at jorda kaster skygge på månen. Månefasen der en ser hele den opplyste delen av måneskiva blir kalt for fullmåne, mens den fasen der en nesten ikke ser den opplyste delen blir kalt nymåne.

Når det er fullmåne, ligger sola på den ene siden av jorda, mens månen ligger på motsatt. Da ligger månen badet i sollys. Når det er nymåne er det motsatt, og skyggen faller på månen slik at vi ikke ser hele.

Månen er i ny når den synlige delen vokser fram mot fullmåne, og i ne når den minker mot nymåne. Månefasesyklusen tar om lag en måned (29 døgn 12 timer 44 minutter og 2,9 sekunder) og kalles gjerne et måneverv, som er bakgrunnen for måned som tidsenhet.

Grensen mellom den opplyste og den mørke delen kalles terminatoren.

Månefaser og formørkelser[rediger | rediger kilde]

Man ville kanskje anta at en gang hver måned, når månen passerer mellom jorda og sola ved nymåne, vil månens skygge falle på jorda og skape en solformørkelse. På samme måte kunne man anta at jordas skygge ved fullmåne faller på månen og skaper en måneformørkelse. Vi observerer ikke en solformørkelse og en måneformørkelse hver måned fordi månens baneplan rundt jorda er skråstilt med omtrent 5 grader i forhold til jordas baneplan. Derfor ligger månen ved fullmåne og nymåne vanligvis nord eller sør for den rette linja mellom jorda og sola.

Selv om en formørkelse bare kan inntreffe når månen er enten ny eller full, må den også være posisjonert meget nært et av skjæringspunktene (knutene) mellom månens baneplan og jordens baneplan. Dette skjer omtrent to ganger per år, så det er mellom 4 og 7 formørkelser i et kalenderår. De fleste er uten stor betydning; større formørkelser av månen eller sola er forholdsvis sjeldne.

Månefasene, slik de ser ut på den nordlige halvkule