Gunnar Randers

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Gunnar Randers (født 21. april 1914, død 7. februar 1992) var en norsk fysiker, kjent som den ledende innen norsk atomforskning i tiden etter den andre verdenskrig.[1]

Randers tok embedseksamen innen astronomi ved Universitetet i Oslo (1937), var assistent under Svein Rosseland ved Institutt for Teoretisk Astrofysikk og arbeidet blant annet med Oslo Analyzer, en av den tids største datamaskiner. Han hadde forskningsopphold i California og Chicago (1940–42), blant annet gjestende Albert Einstein og Enrico Fermi.

Deretter virket han i London for den norske regjering, samarbeidet med Jomar Brun om tungtvann, radar og nærhetsbrannrør. Randers ble forskningssjef for fysikkavdelingen i det nyetablerte Forsvarets Forskningsinstitutt (1946).

Med tilnavnet «Atom-Randers» forestod han utviklingen av atomreaktoren ved Institutt for Energiteknikk i Halden der han var adm.dir. (1948–68). Han var visegeneralsekretær i NATO med ansvar for forskningsprogrammer og vitenskapelige spørsmål (1968–70) og virket der inntil 1973. Han var også administrerende direktør i Scandpower en tid (1975).

Han var far til Jørgen Randers.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Gunnar Randers forskningspris[rediger | rediger kilde]

En pris for utmerket forskning innen energiteknikk og fysikk deles ut av Kong Harald annethvert år. Vinneren mottar 100 000 NOK og et kunstverk, utvalgt av en komite med Ivar Giæver, David Sherrington, Eivind Hiis Hauge og Arne Skjeltorp.

Referanser[rediger | rediger kilde]