Amused to Death

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Amused to Death
Studioalbum med Roger Waters
Format CD
Artist, band Roger Waters
Utgitt 1. september 1992
Innspilt The Billiard Room, Olympic Studios, CTS Studios, Abbey Road Studios, Compass Point Studios, Devonshire Studios, Ameraycan Studios, Evergreen Recording, Johnny Yuma Recording
Innspilling avsluttet i 1992
Sjanger Progressiv rock
Lengde 72.45
Plateselskap Columbia Records
Produsent(er) Patrick Leonard
Roger Waters
Anmeldelse(r)
Roger Waterss kronologi
Radio K.A.O.S.
(1987)
Amused to Death In the Flesh Live
(2000)
Singler
«What God Wants, Part 1»

«The Bravery of Being Out of Range»

«Three Wishes»

Amused to Death er et konseptalbum fra Roger Waters, tidligere bassist, vokalist og hovedlåtskriver i Pink Floyd. Albumet var hans tredje rene soloalbum etter at han forlot Pink Floyd. Waters fortsetter med å vise sin misnøye med det vestlige samfunnet, spesielt fjernsynets og massemedias påvirkning.

Albumet er delvis inspirert av den amerikanske forfatteren Neil Postmans bok Amusing Ourselves to Death. Albumets rammes denne gang løselig om en ape som sitter og zapper mellom kanalene på TV.

Den første gulfkrigen i 1991 får sin dose med kritikk i sangen «Perfect Sense» som er delt opp i to deler. I «Watching TV» tar Waters opp massemedias påvirkning i forbindelse med studentopptøyene på Den himmelske freds plass i Beijing i 1989.

I den tredelte «What God Wants» er det politiske lederes bruk av religion som får gjennomgå på Waters' tradisjonelt krasse vis. Likevel er det i motsetning til de fleste andre konseptalbumene Waters har skrevet, en viss optimisme å spore, mot slutten av avslutningslåten «Amused to Death».

Albumet er dedikert til den amerikanske soldaten Bill Hubbard som døde under 1. verdenskrig. Alf Razzel som måtte forlate en døende Hubbard medvirker på albumet.

Albumet er innspilt i QSound som er en måte å fremstille 3D-lyd på. Dette var for å få fremhevet Roger Waters' karakteristiske bruk av lydeffekter. Musikalsk minner det mer om Pink Floyd fra 1970-tallet enn forgjengeren Radio K.A.OS.. Noen av gitarsoloene har et visst preg av David Gilmour over seg, til tross for at Waters ikke var på talefot med sin gamle kollega fra Pink Floyd på denne tiden.

Amused to Death fikk langt bedre kritikker enn Waters' to foregående album The Pros and Cons of Hitch Hiking og Radio K.A.O.S., og solgte adskillig bedre. Det nådde 8. plass i Storbritannia og 21. plass i USA. I tillegg gjorde singelen «What God Wants, Part 1» det brukbart, og ble spilt en del på radio. Norge var det landet der Amused to Death gjorde det best. Der havnet albumet på 2. plass på VG-lista. Roger Waters har senere gitt uttrykk for at albumet ville blitt regnet som en klassiker på linje med The Dark Side of the Moon og The Wall om det hadde stått Pink Floyd på albumet istedenfor Roger Waters.

Waters hadde allerede begynt å skrive på albumet da Radio K.A.O.S ble lansert i 1987, men han brukte fem år på å bli ferdig, delvis fordi han allerede på slutten av 1980-tallet gikk i gang med arbeidet på operaen Ça Ira som ble utgitt i 2005.

Oversikt[rediger | rediger kilde]

Amused to Death utforsker ytterligere Waters' skuffelser over det moderne vestlige samfunnet, og fokuserer særlig på fjernsynets og massemedias dystre innflytelse. Albumet ble inspirert av boken Amusing Ourselves to Death (1985), en kritikk av fjernsyn og dennes kultur, skrevet av kulturkritikeren og mediateoretikeren Neil Postman. Albumet fortsatte også Waters' tendens til å benytte velkjente gjestegitarister på sine soloalbum, blant annet spilte Jeff Beck sologitar.

Som med hvert studioalbum som Roger Waters hadde innspilt siden The Dark Side of the Moon, er Amused to Death et konseptalbum. Denne er organisert løselig rundt ideen om en ape som skifter TV-kanal på måfå samtidig som albumet undersøker en rekke politiske og sosiale tema, inkludert kritikk av Gulfkrigen fra 19901991 i sangene «The Bravery of Being Out of Range» og «Perfect Sense».

Den første sangen, «The Ballad of Bill Hubbard», har et lydspor av krigsveteranen fra første verdenskrig, Alfred «Alf» Razzell, et medlem av det britiske infanteriregimet Royal Fusiliers (tilsvarende slik Waters' far Eric Fletcher ble benyttet av Waters for den påfølgende krigen) som fortalte om hvordan han fant sin medsoldat William «Bill» Hubbard, som albumet er dedikert til, hardt skadet på slagmarken. Etter ikke å ha greid å frakte ham til et trygt sted ble Razzell tvunget til å etterlate ham i ingenmannsland. Dette lydkuttet fortsetter mot slutten av tittelsporet, helt mot slutten av albumet, og ga således en mer fargerik avslutningen til den tragiske historien.

Den andre sangen, «What God Wants, Part I», følger og står i kontrast til de bevegende ordene til Razzell i åpningen med fjernsynet som blir avstemt til et utdrag som høres ut som det er tatt fra vox pop, «folkets røst», i form av et barn som sier «I don't mind about the war. That's one of the things I like to watch, if it's a war going on. Cos then I know if, um, our side's winning, if our side's losing...» («Jeg bryr meg ikke om krigen. Det er det jeg liker å se på, om det er en krig på gang. Fordi jeg vet da om, um, vår side vinner, om vår side taper...»), og blir deretter avbrutt av at kanalen byttes til en ny og et utbrudd med apeknising.

Den tredje sangen, «Perfect Sense, Part I», begynner med en høy, uforståelig skråling, og etter dette kan man høre ord sagt baklengs spredt over i de første to minuttene av sangen. Om dette spilles baklengs hører man Roger Waters fortelle at han besluttet å innspille et budskap baklengs: «Julia, however, in the light and visions of the issues of Stanley, we changed our minds. We have decided to include a backward message. Stanley, for you, and for all the other book burners.» Waters hevdet i et intervju med Rockline den 8. februar 1993 at han ønsket å benytte lydkutt med HAL 9000 fra filmen 2001: En romodyssé. Stanley Kubrick, regissøren, avslo på grunnlag av at det ville åpne døren for at alle kunne bruke lydkutt fra filmen.[1][2] Budskapet får sitt klimaks når Waters skriker i aggressiv, skotsk-klinkende stemme, slik han også lot lærerfiguren lyde på albumet The Wall.

I «Perfect Sense, Part II», forteller den kjente sportsjournalisten Marv Albert om en krig som om det var en fotballkamp han refererte fra, og et stort kor synger sin «globale hymne»:

Can't you see
It all makes perfect sense
Expressed in dollars and cents
Pounds, shillings, and pence

I «The Bravery of Being Out of Range» synger Waters: «I looked over Jordan and what did I see. Saw a U.S. Marine in a pile of debris», noe som er lignende ekko av hans tidligere tekstlinje i sangen «Sheep» fra Pink Floyds album Animals (1977): «I've looked over Jordan, and I have seen things are not what they seem».

«Too Much Rope» avsluttes bestående av en gitarseksjon som svinner hen, og nær slutten kan man høre temaet på fire noter fra sangen «Shine On You Crazy Diamond Part II» fra albumet Wish You Were Here.

På begynnelsen av «What God Wants, Part II» framstiller Charles Fleischer (bedre kjent som stemmen til Roger Rabbit) en grisk vekkelsespredikants preken.

Sangen «Watching TV» (i en duett med Don Henley) undersøker massemedias innflytelse på de kinesiske protestene i 1989 for demokrati og reformer på Den himmelske freds plass og som endte opp i massakrer. Sangen kan både oppfattes som en protest mot at demonstrantene ble brutalt slått ned og den hjelpeløshet som de som tittet på fjernsynet på andre siden av kloden følte.

I sangen «It's a Miracle» la Waters til en hånlig og hatefull referanse til musikalkomponisten Andrew Lloyd Webber:

We cower in our shelters, with our hands over our ears
Lloyd Webber's awful stuff runs for years and years and years
An earthquake hits the theatre, but the operetta lingers
Then the piano lid comes down and breaks his fucking fingers
It's a miracle

En grunn til Waters' avsky for sin musikalske kollega er i følge ham selv at Webber hadde plagiert musikk fra Pink Floyds «Echoes» for seksjoner i musikalen The Phantom of the Opera.[3]

Det avsluttende tittelsporet, «Amused to Death», har et lydkutt fra lavbudsjettfilmen Shock Waves, en zombiefilm fra 1977, hvor filmfigurene slåss om en lommelykt, og deretter begynner sangteksten: «Doctor, Doctor.» Sangen «Take Up Thy Stethoscope and Walk» på albumet The Piper at the Gates of Dawn, som var den første sangen som Waters skrev, begynner med samme tekstlinje.

Sporliste[rediger | rediger kilde]

  1. «The Ballad of Bill Hubbard» (4.19)
  2. «What God Wants, Part I» (6.00)
  3. «Perfect Sense, Part I» (4.16)
  4. «Perfect Sense, Part II» (2.50)
  5. «The Bravery of Being Out of Range» (4.43)
  6. «Late Home Tonight, Part I» (4.00)
  7. «Late Home Tonight, Part II» (2.13)
  8. «Too Much Rope» (5.47)
  9. «What God Wants, Part II» (3.41)
  10. «What God Wants, Part III» (4.08)
  11. «Watching TV» (6.07)
  12. «Three Wishes» (6.50)
  13. «It's a Miracle» (8.30)
  14. «Amused to Death» (9.06)

Tekst og musikk av Roger Waters.

Besetning[rediger | rediger kilde]

  • Roger Waters – Vokal, synthesizer, gitar, bass, lydeffekter
  • Marv Albert – Stemme
  • P.P. Arnold – Vokal på «Perfect Sense, Part 1», kor
  • Jeff Beck – Gitar
  • Graham Broad – Trommer og perkusjon
  • John Bundrick – Orgel
  • Doreen Chanter – Kor
  • B.J. Cole – Steel-gitar
  • Luis Conte – Perkusjon
  • Rita Coolidge – Vokal på «Amused to Death»
  • N'Dea Davenport – Kor
  • Rick DiFonzo – Gitar
  • Andy Fairweather-Low – Gitarer, kor
  • Linsey Fiddmont – Kor
  • Charles Fleischer – Stemme
  • Denny Fongheiser – Trommer
  • Bruce Gaitsch – Gitar
  • Jim Haas – Kor
  • Don Henley – Vokal på «Watching TV»
  • Natalie Jackson – Kor
  • James Johnson – Bass
  • Randy Johnson – Bass
  • John Joyce – Kor
  • Katie Kisoon – Kor
  • Stan Laurel – Kor
  • Patrick Leonard – Tangentinstrumenter, synthesizer, programmering, stemme, produsent
  • Steve Lukather – Gitar
  • Brian MacLeod – Perkusjon
  • John Patitucci – Bass, gitar
  • John Pierce – Bass
  • Tim Pierce – Gitar
  • Jeff Porcaro – Trommer
  • Alf Razzel – Forteller
  • Steve Sidwell – Kornett
  • Geoff Whitehorn – Gitar
  • Guo Yi & The Peking Brothers – Blåseinstrumenter
  • National Philharmonic Orchestra
  • London Welsh Chorale
  • Kenneth Bowen – Dirigent
  • John Dupree – Strykearrangement, dirigent
  • Michael Kamen – Arrangement, dirigent
  • Haydn Bendall – Lydtekniker
  • Nick Griffiths – Assisterende produsent, lydtekniker
  • James Guthrie – Miksing
  • Jerry Jordan – Lydtekniker
  • Stephen McLaughlin – Lydtekniker

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Roger Waters Live in Cape Town, February 2002
  2. ^ «The Kubrick FAQ Part 4»
  3. ^ Who the hell does Roger Waters think he is?: «Andrew Lloyd Webber sickens me. He's in your face all the time and what he does is nonsense. It has no value. It is shallow, derivative rubbish, all of it, and it makes me very gloomy».