Roger Waters

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Roger Waters
Roger Waters
Født 6. september 1943 (70 år)
Storbritannia Dorking, Surry
Sjanger Progressiv rock, psykedelisk rock, kunstrock, opera
Instrument Vokal, bass, gitar, keyboard
Aktive år 1964–
Plateselskap Capitol, Columbia, Sony, EMI, Harvest
Nettsted Roger-Waters.com
Tidligere band
Pink Floyd
Sigma 6
The Screaming Abdabs
The Bleeding Hearts Band

George Roger Waters (født 6. september 1943 i Dorking ved Surrey, England) er en britisk musiker og låtskriver.

Han er best kjent for sin karriere i bandet Pink Floyd (1965–1985) som bassist, vokalist og hovedlåtskriver. Etter dette innledet han en solokarriere med moderat suksess. I september 2005 ga han ut operaen Ça Ira.

Historie[rediger | rediger kilde]

Før 1964[rediger | rediger kilde]

Waters vokste opp i Cambridge. Hans mor (lærer) og far var begge kommunister, og hans far var med og kjempet i andre verdenskrig selv om han var pasifist. Eric Fletcher Waters døde senere i Operasjon Shingle, den allierte landgangen ved Anzio, Italia. Roger kom til å referere til tapet av faren veldig ofte, spesielt på albumene The Wall og The Final Cut. Moren som dukket opp i filmatiseringen av The Wall er forøvrig ikke basert på hans egen mor.

Roger Waters gikk på samme skole som Syd Barrett og David Gilmour. Han var ivrig sportsmann og en tilhenger av svømming i elven Cam ved Grantchester Meadows, Cambridge.

1964-1979[rediger | rediger kilde]

I 1964 ble Roger Waters en av de grunnleggende medlemmene av gruppen Pink Floyd, med da sanger og hovedlåtskriver Syd Barrett samt Richard Wright og Nick Mason. Keyboardisten i Pink Floyd, Richard Wright, pleide angivelig å stemme Rogers bassgitar.

I 1968, da Barretts forverrede mentale helse ledet til hans avgang fra bandet, tok Waters styring over bandets artistiske retning sammen med gitarist og vokalist David Gilmour, som hadde blitt medlem av bandet som en forsterkning og etter hvert som en erstatter for Barrett. Sammen førte Waters og Gilmour Pink Floyd inn i rampelyset, hvor de produserte flere album, blant dem de mest kritikerroste og mest solgte albumene til dags dato. På slutten av 1970-tallet begynte forholdet mellom Waters og Gilmour å skrante, siden Waters fikk mer og mer kreativ kontroll over bandet, spesielt på albumet The Wall.

1980-1985[rediger | rediger kilde]

På det siste Pink Floyd-albumet med Roger Waters, The Final Cut i 1983, ble albumet kreditert som et Roger Waters album, «fremført av Pink Floyd». I 1984 erklærte Waters bandet for oppløst og den følgende uenigheten mellom Waters og de to gjenværende medlemmene Mason og Gilmour vedrørende fortsatt bruk av bandnavnet Pink Floyd førte til søksmål fra Waters. Han hevdet at det som nå var igjen av det originale bandet Pink Floyd (som opprinnelig hadde bestått av Waters, Barrett, Mason og Wright) ikke kunne fortsette å kalle seg det samme, nå som det var uten tre av sine grunnleggere. Barrett forlot gruppa allerede i 1968, mens Richard Wright ble presset ut av bandet av Waters under innspillingen av The Wall. Et annet av Waters argumenter var at han hadde skrevet mesteparten av Pink Floyds tekster etter at Barrett forlot bandet. Saken kom aldri for retten, og partene ble enige om et forlik. Gilmour og Mason fikk retten til å bruke navnet Pink Floyd og majoriteten av gruppens sanger, dog uten rettighetene til konseptet og albumet The Wall, samt den berømte Pink Floyd-grisen. Bandet blei offisielt oppløst i 1994.

1985-2000[rediger | rediger kilde]

Utfyllende artikkel: The Wall Live in Berlin

Waters begynte på en solokarriere etter Pink Floyd, hvor han produserte tre konseptalbum og et soundtrack til film, som ikke fikk nevneverdige salgstall. Etter albumet Amused to Death i 1992, brukte Waters mesteparten av 1990-tallet på å komponere en opera med navn Ça Ira. Det ble annonsert ferdig på hans hjemmeside i februar 2005, og ble gitt ut september 2005.

Etter at Berlin-muren ble revet ned i 1989, satte Waters i gang en gigantisk veldedighetskonsert av The Wall Live in Berlin den 21. juli 1990. Konserten hadde mange gjesteartister, som Bryan Adams, Scorpions, Joni Mitchell og ble holdt på Potsdamer Platz, et område som var en del av «ingenmannsland» mellom Øst- og Vest-Berlin. Det er en av historiens største konserter med over 200 000 mennesker.

Etter en lang pause startet han på en turné på slutten av 1990-tallet, hvor han fremførte noen av sine mest kjente arbeider med Pink Floyd, sammen med materiale fra hans solokarriere, fremfor et stort publikum. Dette ledet til utgivelsen av In the Flesh Live både som CD og DVD.

2001-[rediger | rediger kilde]

Roger Waters fremfører The Dark Side of the Moon i Verona, Italia, 5. juni 2006
Roger Waters spiller under Arrow Rock Festival i 2006
Roger Waters i Vestlandshallen, Bergen, 2007

Miramax Films annonserte i midten av 2004 at The Wall ville bli oppført på Broadway, med Waters deltakelse på produksjonssiden. Musikalen er angivelig planlagt å inneholde ikke bare de originale låtene fra verket, men også sanger fra albumene Dark Side of the Moon, Wish You Were Here, andre kjente Pink Floyd-album og nytt materiale.

I september 2004 ga Waters ut to nye sanger; «To Kill The Child» og «Leaving Beirut». Disse ble bare gitt ut på internett, med unntak av Japan der de ble utgitt på en CD-single i januar 2005. Begge disse sangene var inspirert av invasjonen av Irak i 2003. Waters som nå bor i USA har sagt han skrev sangene rett etter krigen startet, men ventet med å gi dem ut til rett før det amerikanske presidentvalget i 2004, slik at han kunne svekke kandidaturet til George W. Bush. Rett etter tsunamikatastrofen 26. desember 2004, fremførte Waters låten «Wish You Were Here» sammen med Eric ClaptonNBCs veldedighetskonsert.

Den 2. juli 2005 opptrådte Waters og Pink Floyd sammen igjen, under Live 8-konserten i London. De spilte fire sanger på rundt 20 minutter, og det regnes som den mest minneverdige delen av konserten. Waters bemerket senere at opplevelsen av å spille sammen med Pink Floyd igjen var positiv, og at han gjerne ville gjøre det igjen. Samtidig understreket han at mulighetene for å spille inn et nytt album sammen med de gamle bandkollegene nok var små, blant annet med bakgrunn i tidligere motsetninger mellom ham og David Gilmour. Denne uttalte i et senere intervju at når han går på turné vil han i overveiende grad fremføre nytt materiale.

Derfor må Pink Floyd først lage et nytt album sammen, noe som virker mindre sannsynlig.

I 2006 la han ut på turné, kalt The Dark Side Of The Moon Live Tour. Her gjestet han Norge to ganger, 14. juni 2006 på Norwegian Wood-festivalen i Oslo og 26. juni på Viking Stadion i Stavanger. Musikerne var stort sett akkurat de samme som på In The Flesh-turneen i 2002. I 2007 fortsatte turnéen, der han blant annet spilte i Vestlandshallen i Bergen 29. april. Per Desember 2007 er det offentliggjort to nye konserter i 2008. Dette er en fortsettelse av The Dark Side Of The Moon Live-turneén.

I dag arbeider Waters med en nytt soloalbum, med arbeidstittelen Heartland. Det har lenge blitt spekulert i når han skal gi det ut, men Waters har selv uttalt at han vil bruke den tida han trenger for å gjøre det best mulig. To mulige låter fra dette albumet dukket opp på albumet In the Flesh Live (Each Small Candle) og (Flickering Flame) fra albumet Flickering Flame. På Dark Side Of The Moon Live-turneén spilte han også den nye sangen Leaving Beirut fra singelen To Kill The Chil/Leaving Beirut, utgitt i 2004 som en protest mot krigen i Irak. Dette er også mulige sanger på det nye albumet. I tillegg arbeider han med en oppsetning av The Wall som musikal, og hans opera Ça Ira har blitt satt opp flere gang forskjellige steder i Europa.

Egne utgivelser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]