Hopp til innhold

Derek Walcott

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Derek Walcott
Født23. jan. 1930[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Castries
Død17. mars 2017[5][2][3][4]Rediger på Wikidata (87 år)
Cap Estate[6]
BeskjeftigelseLyriker, dramatiker, skribent,[7] prosaforfatter
Utdannet vedUniversity of the West Indies
University of London
EktefelleFay Moston
Margaret Maillard
Norline Metivier
SøskenRoderick Walcott (familierelasjon: tvilling)
NasjonalitetSaint Lucia
MorsmålEngelsk
SpråkEngelsk[8][9][10]
Utmerkelser
15 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (1992)[11][12]
Guggenheim-stipendiet[13]
The MacArthur Fellows Program
Offiser av Den britiske imperieordenen[14]
Cholmondeley Award
Queen’s Gold Medal for Poetry
PEN Oakland/Josephine Miles Literary Award (2005)
Musgrave Medal
Preis der Stadt Münster für Europäische Poesie (2013)
Anisfield-Wolf Book Award (2004)
Æresdoktor ved universitetet i Alcalá de Henares (1994)[15]
Fortjenstordenen[16]
T. S. Eliot Prize
Heinemann Award (1983)
Star on Playwrights' Sidewalk[17]
Viktige verkOmeros, Dream on Monkey Mountain, The Capeman
Påvirket avCzesław Miłosz, T.S. Eliot, Ezra Pound, Robert Lowell, Elizabeth Bishop
IMDbIMDb
Signatur
Derek Walcotts signatur

Nobelprisen i litteratur
1992

Derek Alton Walcott (født 23. januar 1930 i Castries, død 17. mars 2017 ved Gros-islet[18]) var en sanktlusiansk lyriker, forfatter og kunstner. Han ble tildelt nobelprisen i litteratur for 1992.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Walcott ble, sammen med tvillingbroren Roderick, født i Castries.[19] Han gikk på St. Mary's College på hjemøya og studerte ved University of the West IndiesJamaica.

Forfatter

[rediger | rediger kilde]

Etter å ha fått sitt første dikt på trykk i en sanktlusiansk avis fjorten år gammel,[20] utga Walcott i 1948 sin første diktsamling, den privat trykte 25 Poems.[21] I 1953 flyttet han til Trinidad og Tobago. Der arbeidet han som kunst- og teaterkritiker og i 1959 grunnla han Trinidad Theatre Workshop.

Etter ytterligere et par utgivelser fikk han i 1962 gjennombrudd med diktsamlingen In a Green Night,[19] der han tar opp karibisk tematikk og historie, kolonitiden og dens ettervirkninger.[20] I 1971 mottok han teaterprisen OBIE Award for skuespillet Dream on Monkey Mountain.[20] Det selvbiografiske diktet Another Life fra 1973 og hans karibiske versjon av Illiaden, Omeros fra 1990, nevnes som hovedverk.[20][22] Han mottok T. S. Eliot Prize for White Egrets (utgitt 2010).[23]

Walcott ble tildelt Nobelprisen i litteratur for 1992. Svenska Akademin begrunnelse var at han fikk prisen «for en diktning med stor lyskraft, båret av en historisk visjon som har vokst ut av et flerkulturelt engasjement».[24]

Walcott var tilknyttet Boston University, der han har undervist i poesi og drama, og i 1981 grunnla Boston Playwright's Theatre.[25] I 2009 ble han professor ved University of Alberta[26] og året etter ved University of Essex i Storbritannia.[27]

Han har mottatt en rekke utmerkelser og priser, inkludert Cholmondeley Award (1969),[28] The MacArthur Fellows Program (1981),[29] Queen's Gold Medal for Poetry (1988)[30] og Griffin Poetry Prize (2015).[31]

I 1972 ble han utnevnt til offiser av Order of the British Empire for sin innsats for litteratur og drama på Saint Lucia.[32] Han ble tildelt Order of the Caribbean Community i 1992.[33] I 2016 ble Walcott utnevnt til kommandørridder av Order of Saint Lucia.[34] Han fikk dermed rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn.[35]

Diktsamlinger
  • 1948 25 Poems
  • 1949 Epitaph for the Young: Xll Cantos
  • 1951 Poems
  • 1962 In a Green Night: Poems 1948—60
  • 1964 Selected Poems
  • 1965 The Castaway and Other Poems
  • 1969 The Gulf and Other Poems
  • 1973 Another Life
  • 1976 Sea Grapes
  • 1979 The Star-Apple Kingdom
  • 1981 Selected Poetry
  • 1981 The Fortunate Traveller
  • 1983 The Caribbean Poetry of Derek Walcott and the Art of Romare Bearden
  • 1984 Midsummer
  • 1986 Collected Poems, 1948–1984
  • 1987 Central America
  • 1987 The Arkansas Testament
  • 1990 Omeros
  • 1997 The Bounty
  • 2000 Tiepolo's Hound, illustrert med forfatterens egne akvareller
  • 2004 The Prodigal
  • 2007 Selected Poems
  • 2010 White Egrets
  • 2014 The Poetry of Derek Walcott 1948–2013
Skuespill
  • 1950 Henri Christophe: A Chronicle in Seven Scenes
  • 1951 Harry Dernier: A Play for Radio Production
  • 1953 Wine of the Country
  • 1954 The Sea at Dauphin: A Play in One Act
  • 1957 Ione
  • 1958 Drums and Colours: An Epic Drama
  • 1958 Ti-Jean and His Brothers
  • 1966 Malcochon: or, Six in the Rain
  • 1967 Dream on Monkey Mountain
  • 1970 In a Fine Castle
  • 1974 The Joker of Seville
  • 1974 The Charlatan
  • 1976 O Babylon!
  • 1977 Remembrance
  • 1978 Pantomime
  • 1980 The Joker of Seville and O Babylon!: Two Plays
  • 1982 The Isle Is Full of Noises
  • 1984 The Haitian Earth
  • 1986 The Last Carnival, Beef, No Chicken, A Branch of the Blue Nile
  • 1991 Steel
  • 1993 Odyssey: A Stage Version
  • 1997 The Capeman (i samarbeid med Paul Simon)
  • 2002 Walker and The Ghost Dance
  • 2011 Moon-Child
  • 2014 O Starry Starry Night
Andre bøker
  • 1990 The Poet in the Theatre, Poetry Book Society, London
  • 1993 The Antilles: Fragments of Epic Memory Farrar, Straus, New York
  • 1996 Conversations with Derek Walcott, University of Mississippi, Jackson, Mississippi
  • 1996 (med Joseph Brodsky og Seamus Heaney) Homage to Robert Frost, Farrar, Straus, New York
  • 1998 What the Twilight Says (essay), Farrar, Straus, New York
  • 2002 Walker and Ghost Dance, Farrar, Straus, New York
  • 2004 Another Life: Fully Annotated, Lynne Rienner Publishers, Boulder, Colorado
  • 2016 Morning, Paramin Derek Walcott, illustrert av Peter Doig, Farrar, Straus, New York
På norsk
  • Det siste karneval, Oversatt av Håvard Rem, Oslo: Solum, 1995
  • Havet er historien. Utvalgte dikt, gjendiktet av Henning Kramer Dahl, Oslo: Solum, 1992

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12029218n[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Derek Alton Walcott, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id walcott-derek-alton[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Solomon R. Guggenheim Museum, oppført som Derek A. Walcott, Guggenheim fellows ID derek-a-walcott, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Derek Walcott Has Passed Away at 87»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ arkiv-URL web.archive.org, besøkt 31. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/ 
  8. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12029218n; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12029218n.
  9. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator kup19950000109491, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  10. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 30689891, Wikidata Q16744133 
  11. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID derek-a-walcott[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.uah.es[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.iobdb.com[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ Grimes, William (17. mars 2017). «Derek Walcott, Poet and Nobel Laureate of the Caribbean, Dies at 87». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 18. mars 2017. 
  19. ^ a b «Derek Walcott - Biographical». www.nobelprize.org. Besøkt 4. desember 2016. 
  20. ^ a b c d «Derek Walcott». Poetry Foundation (på engelsk). Besøkt 4. desember 2016. 
  21. ^ «Derek Walcott - Bibliography». www.nobelprize.org. Besøkt 4. desember 2016. 
  22. ^ Verdens litteraturhistorie. Oslo: Gyldendal. 1994. s. 512. ISBN 8205154015. 
  23. ^ «U of A's Nobel Laureate wins top poetry prize - University of Alberta». www.ualberta.ca. Arkivert fra originalen 20. desember 2016. Besøkt 4. desember 2016. 
  24. ^ «Nobelpriset i litteratur - Pristagarna». Svenska Akademien. Besøkt 4. desember 2016. «Sitat: för en diktning med stor lyskraft, buren av en historisk vision som vuxit fram ur ett mångkulturellt engagemang.» 
  25. ^ «Derek Walcott». Boston Playwrights' Theatre, Boston University. Besøkt 4. desember 2016. 
  26. ^ Flood, Alison (1. juni 2009). «Canadian university welcomes Derek Walcott to teaching post». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 4. desember 2016. 
  27. ^ «Nobel Laureate Derek Walcott is new Professor of Poetry». University of Essex. Arkivert fra originalen 2. mai 2017. Besøkt 4. desember 2016. 
  28. ^ «The Society of Authors». www.societyofauthors.org. Arkivert fra originalen 23. april 2019. Besøkt 4. desember 2016. 
  29. ^ «Derek Walcott » Playwriting | Blog Archive | Boston University». www.bu.edu. Besøkt 4. desember 2016. 
  30. ^ «The Queen's Gold Medal for Poetry 2002». The Royal Family. 23. april 2002. Besøkt 4. desember 2016. 
  31. ^ «Griffin Poetry Prize | 2015 – Derek Walcott». Griffin Poetry Prize. Besøkt 4. desember 2016. 
  32. ^ «SUPPLEMENT TO THE LONDON GAZETTE, IST JANUARY 1972» (PDF). The London Gazette. 1. januar 1972. 
  33. ^ «Recipients of the Order of the Caribbean Community (OCC) Award». archive.caricom.org. Arkivert fra originalen 20. desember 2016. Besøkt 4. desember 2016. 
  34. ^ «List of awards to be given on Independence Day». St. Lucia News Online. Arkivert fra originalen 3. desember 2020. Besøkt 4. desember 2016. 
  35. ^ «First ever Knighthood and Dame Commander to be announced». St. Lucia News Online. Arkivert fra originalen 18. august 2016. Besøkt 4. desember 2016. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]