Baneheia-saken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Stine Sofie Sørstrønen»)
Baneheia-saken
Dato19. mai 2000
KlokkeslettCirka 19.30
StedKristiansand, Baneheia, 3. Stampe
UtfallTo jenter, åtte og ti år gamle, voldtatt og drept. Én mann dømt skyldig i ett av drapene, det andre er p.t. uoppklart.
Antall dødeLena Sløgedal Paulsen (10)
Stine Sofie Sørstrønen (8)
Antall skadde0[1]
EtterforskereKripos
TiltaltViggo Kristiansen, Jan Helge Andersen
Siktelsevoldtekt, mord
DomfellelserViggo Kristiansen: Domfelt av Agder lagmannsrett, 21 års forvaring; dommen rettskraftig 2002–2021 og gjenåpnet 2021. Frifinnelse avsagt av Borgarting lagmannsrett 15. desember 2022; frifinnelsen er rettskraftig
Jan Helge Andersen: Domfelt av Agder lagmannsrett, 19 års fengsel, dommen rettskraftig 2002–
StatusÉn domfelt
Posisjon
Kart
Baneheia-saken
58°09′07″N 7°59′10″Ø

Baneheia-saken er en norsk straffesak, og justismord, som ble begått etter at to jenter ble voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand 19. mai 2000.

Lena Sløgedal Paulsen (født 14. mai 1990 – 10 år) og Stine Sofie Sørstrønen (født 10. mai 1992 – 8 år) ble voldtatt, knivstukket og drept i friluftsområdet Baneheia. I dom fra 2002 ble Viggo Kristiansen uskyldig[2][3][4] dømt for voldtekten og drapet på Paulsen og Sørstrønen. Saken mot Kristiansen ble besluttet gjenopptatt av Gjenopptakelseskommisjonen i 2021. Jan Helge Andersen ble dømt for voldtekten og drapet på Sørstrønen. Ugjerningene vekket sterke reaksjoner, og saken fikk bred og langvarig offentlig oppmerksomhet i Norge utover 2000-tallet.

Den 21. oktober 2022 meldte riksadvokat Jørn Sigurd Maurud at påtalemyndigheten ville legge ned påstand om frifinnelse av Viggo Kristiansen i gjenåpningssaken, basert på den nye etterforskningen utført av Oslo politidistrikt. Frifinnende dom i Borgarting lagmannsrett anses som en formalitet.[5][6] Justisminister Emilie Enger Mehl bestemte at det skal gjennomføres gransking av saken. Dommen mot Kristiansen anses som et av de alvorligste justismord i nyere norsk historie.[7][8]

Gjenopptakelseskommisjonen bestemte i juni 2023 at straffsaken mot Andersen skal gjenopptas etter at Viggo Kristiansen ble frikjent og det ene drapet ble da stående uoppklart. Kommisjonen var enstemmig i konklusjonen. Samtidig anmeldte Kristiansens advokat Andersen for falsk forklaring.[9]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Stine Sofie bodde i Grimstad og Lena bodde i Kristiansand. Da drapet skjedde, var begge på besøk hos sine fedre som bodde i samme hus på Grim, rett nord for Kristiansand sentrum. Denne dagen gikk de for å bade i det populære friluftsområdet Baneheia. Jentene ble sist observert badende i 3. Stampe klokken 18:50.[10]

Etter at de ikke kom tilbake, ble det satt i gang full ettersøkning etter jentene. Etter omfattende søk ble likene funnet søndag 21. mai 2000 klokken 20:37. De lå skjult i en fjellsprekk, vest for tjernet, dekket under granbar. Begge ble funnet med hendene låst på ryggen. Åstedet var ryddet.[11]

Etterforskning i 2000–2001[rediger | rediger kilde]

Etterforskningen ble ledet av kriminalsjef Arne Pedersen ved Agder politidistrikt og Asbjørn Hansen fra Kripos. Jentene var blitt meldt savnet på en fredag og funnet den påfølgende søndagen. Dette ga gjerningspersonen et forsprang på politiet som startet etterforskningen uten konkrete mistenkte. I begynnelsen av leteaksjonen trodde politiet at jentene hadde gått seg vill [12], de gjorde derfor ikke nødvendige etteforskningstiltak. Bl.a. ble alle søppelbøttene i området tømt av renovasjonsetaten lørdag formiddag[12], om gjeringsmannen hadde kastet noe i en av søppelbøttene var dette tapt for politiet[12]. Etter funnet av de døde jentene ble søppelbøttene på nytt undersøkt, da ble det funnet en blodig pose knyttet til drapene[13]. Politiet overlot til kommunens tekniske etat å sortere avfallet fra søppeldunkene i Baneheia. De fikk ingen klare instrukser fra politiet, og blandet avfallssekkene. Det førte til at når det ble funnet en plastpose med blodspor, så var det umulig å fastslå med sikkerhet hvor i Baneheia denne ble kastet[13]. En flaske som ble funnet like ved det som senere viste seg å være åstedet og sannsynligvis hadde tilhørt jentene ble heller ikke behandlet i henhold til sporsikring[14]. Flasken var en 1,5l siesta-brus, en type brus som ikke ble solgt i Kristiansand[14]. Flasken ble funnet av faren til en av de drepte allerede fredag kveld og kun 35 meter fra der de drepte jentene senere ble funnet[14]. Funnet ble ikke ført i observasjons- og funn-loggen av Bård Austad, politimannen som ledet søket[14]. Ingen ekstra søk ble utført i området der flasken ble funnet og flasken ble kastet bak i polititeltet sammen med annet søppel[14]. Når man senere skjønte at flasken var et viktig bevis, var den så full av spor fra politiet at ingen spor fra gjerningsmannen ble funnet[14]. Under leteaksjonen ble det lett etter antatt levende[12]. Ved søk etter levende går letemannskapene med mye større mellomrom og søker mindre detaljert enn ved søk etter antatt omkomne[12]. Ikke på noe tidspunkt under leteaksjonen ble det gitt ordre om å søke etter antatt omkomne[12]. Selv ikke da det ble funnet blodige klær gjemt i en demning[12]. Letemannskaper skal flere ganger ha passert tett forbi funnstedet uten å gjøre funn under leteaksjonen. De blodige klærne i demningen ble funnet søndag ca kl. 16.30[14]. En av letemannskapene så noen mosedotter som var dyttet inn i en åpning i demningen, dette var ikke en naturlig plass for mose og personen tok vekk mosen og fikk øye på jentenes badeklær[14]. Via en annen varslet han om funnet, varslingen av funnet ble ikke loggført[14]. Når det ikke kom noen fra politiet for å se på funnet, fant letemannskapene en brukt bærepose de puttet funnet oppi[14]. I posen var det rester av brus og ketchup[14]. Så ble funnet overlevert politiet. Det var tydelige blodspor på klærne[14]. Politiet slo da diskret alarm[14].

At mange mennesker hadde beveget seg rundt i området i forbindelse med leteaksjonen vanskeliggjorde etterforskningen[12]. Til tross for strenge krav til renslighet ved granskning av åsteder slo politiet opp en brukt presenning over åstedet, denne presenningen kom fra garasjon til en av politimennene[15]. Et hårstrå fra en av åstedsgranskerne ble senere funnet på en av de drepte, noe som tyder på slapp bruk av beskyttelsesutstyr.

Politiet brukte i de neste ukene mye ressurser på å kartlegge hvem som hadde vært i området da drapene skjedde.

Gjennombrudd[rediger | rediger kilde]

Politiets åstedsgranskere som var på stedet i dagene etter likfunnet spadde opp flere kvadratmeter av skogbunnen og sendte det til videre analyser i Oslo. Her ble jord, grus, barnåler, dyrehår og annet rusk og rask gjennomgått med lupe. Sporgranskerne fra Kripos fant så et kjønnshår fra et menneske[16]. Dette klarte man så å få en DNA-profil fra. I begynnelsen av august ble aktuelle kandidater innkalt for å ta DNA-prøver for å prøve å finne en match[14]. Man gjorde så en match på Jan Helge Andersen. Politiet bestemte seg så få å arrestere både Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen, mens de hadde bevis mot Andersen hadde de ingenting på Kristiansen, han ble arrestert fordi han var venn med han de hadde bevis på[14]. Ingen møtereferater eller politidokumenter fra dagene før arrestasjonen finnes[14], så vurderingene som ble gjort er ikke kjente. Asbjørn Hansen sa i retten at magefølelsen hadde vært viktig[17].

Arrestasjon[rediger | rediger kilde]

Jan Helge Andersen ble arrestert på sitt eget rom 13. september ca kl 11.30.[18] Det var fire politifolk som hadde ansvaret for pågripelse av Jan Helge Andersen. De ringte på døren og ble sluppet inn av faren[18]. Han ble forklart at de kom fra politiet og skulle ha tak i Jan Helge. Faren pekte på døra inn til soverommet. Leif Nesset gikk inn først på rommet, og Jan Helge var relativt overrasket da de kom. Han ble påsatt håndjern, og fikk se pågripelsesbegjæringen. Ved siden av sengen ca 50cm fra seg hadde Jan Helge Andersen en ladd rifle[19]. I sitt vitnemål i retten i 2001 opplyste ikke politibetjent Nesset om våpenet[18][19]. Arrestasjonene var ikke helt koordinert, under arrestasjonen av Andersen lå det en mobiltelefon på nattbordet som plutselig begynte å ringe[18]. Telefonen ble ikke besvart. Senere undersøkelse av telefonen viste at det var Viggo Kristiansen som ringte[18]. Viggo Kristiansen ble arrestert ca 15 minutter senere på stråleenheten på sentralsykehuset Kristiansand hvor han arbeidet som maler.[18] Han ble påført håndjern og ført ut til en ventende politibil. I stedet for å ta en sideinngang rett ved der Kristiansen var, førte politiet han ut gjennom hovedinngangen.

Første avhør av Andersen[rediger | rediger kilde]

Det første avhøret av Andersen har i ettertid vært gjenstand for massiv kritikk.[20] [21] [22] [23] Andersen ble avhørt av Geir Olaf Hansen[24]. Ved arrestasjonen hadde Andersen fått opplest tiltalebeslutningen hvor både Andersen og Kristiansens navn sto. På vei opp til avhøret gikk Andersen forbi Kristiansens klær, så han viste at også Kristiansen var arrestert[25]. Andersen ønsker Tor Erling Staff som advokat[20], tiltross for at han i henhold til norsk lov har krav på den advokaten hans ønsker fikk han ikke dette. Hansen anbefalte Andersen advokat Ben Fegran noe han så takket ja til[20]. Tiltross for at siktede i norske kriminalsaker har krav på å ha advokat tilstede i avhør satt Geir Olaf Hansen så i gang med avhøret av Andersen før advokaten hans hadde ankommet[24][25]. Lydopptak av avhøret ble heller ikke foretatt tiltross for at det også var lovpålagt[26]. Hansen startet med å love strafferabatt hvis Andersen tilsto, så fortalte han om beviset politiet hadde (Andersens kjønnshår)[27][25] deretter lanserte Hansen teorien om at "kan det være slik at du også er et offer i saken og det er Viggo som er hovedmannen"[27][20][25][24][22]. Med det var det politiet som lanserte Kristiansens rolle i drapene for Andersen. Ifølge Hansens egenrapport fikk Andersen da noe å tenke på[27]. Kort tid etterpå, fortsatt før advokaten hans hadde ankommet innrømte Andersen et drap og la hovedskylden for drapene på Kristiansen[27].

Professor og tidligere «FBI-profiler», Gregg McCrary, var svært kritisk til hvordan avhørene av Jan Helge Andersen ble utført i Baneheia-saken. Han uttalte og skrev følgende i 2010 [20]:

Dette er en svært alarmerende måte å avhøre et vitne på. Politiet skal aldri gi navn på mulige andre gjerningsmenn, eller stille ledende spørsmål. (...) Det er helt opplagt at det var avhøreren som introduserte ideen om mer enn en gjerningsmann. Deretter introduserer han Viggo Kristiansen med navn og foreslår at han har det største ansvaret for handlingen – ikke Jan Helge Andersen. (...) Avhøreren har helt opplagt forsøkt å minske Andersens ansvar ved å plassere det hos Viggo Kristiansen. (...) Det er hevet over tvil at Andersen ville beskyldt hvem som helst for å minske sitt eget ansvar overfor den grusomme handlingen.

Gísli Guðjónsson, Professor i Forensic Psychology ved King's College London uttalte følgende i 2016[27]:

Politibetjenten lanserte både at det var to gjerningsmenn og at Kristiansen var involvert. Politibetjentens fremgangsmåte slik som beskrevet i egenrapporten har høyst sannsynlig ødelagt saken.

Asbjørn Rachlew, avhørsekspert i norsk politi skrev følgende i 2021[22]:

Utdanningskonseptet «Kreativ» var et oppgjør med utdaterte og tilståelsesfokuserte avhørsmetoder. Dette ble introdusert i Oslo politidistrikt i år 2000. Utdanningen ble overført til Politihøgskolen (PHS) i 2001, og i 2004 besluttet PHS å gjøre opplæringen obligatorisk. Utviklingen kom dermed ikke politiet i Kristiansand til gode under etterforskning av drapene i Baneheia. De forskningsfunderte avhørsmetodene var ikke kjent for dem. De hadde ingen utdanning i avhørsteknikk. (...) Det er trist på alle måter. Ikke minst fordi vi aldri vil få vite hva Jan Helge Andersen ville ha svart, dersom han hadde blitt avhørt med moderne avhørsmetoder. (...) Etter å ha forvisset seg om, og dokumentert at Andersen på fritt og selvstendig grunnlag var villig til å forklare seg, ville etterforskeren innledet informasjonsinnhentingen med å gi ham en reell mulighet til fritt å fortelle. At politiet hadde sikret hans DNA fra åstedet, ville etterforskeren ventet med å presentere. (...) Den mistenkte ville i henhold til metodikken blitt forklart at detaljer er viktig for politiet, og derfor blitt oppfordret til å fortelle alt, så detaljert som mulig. Grunnet sakens alvor ville etterforskeren ha understreket at «vi har god tid», og at politiets rolle nå er å lytte. Kanskje ville etterforskeren sågar informert om at han ikke kommer til å avbryte, og på den måten tilby en anledning til å fortelle alt, i eget tempo, upåvirket av hva politiet måtte mene og tro om saken. Hvordan Jan Helge Andersen hadde respondert, vet vi ikke. Det vi imidlertid vet, er at mistenkte som avhøres i tråd med de forskningsfunderte metodene gir mer relevant informasjon, holdt opp imot mistenkte som utsettes for utdaterte avhørsmetoder der etterforskeren søker etter bekreftelser i form av en tilståelse.

Rekonstuksjonen[rediger | rediger kilde]

Politiet holdt en rekonstruksjon i Baneheia med Jan Helge Andersen. Denne ble ledet av Asbjørn Hansen. Under rekonstruksjonen påviste Andersen flere ting som bare en som hadde vært med på mordene kunne vite, som hvor jentene var gjemt, hvordan de lå og hvor de var knivstukket.

Det var likevel flere ting i Andersens rekonstuksjon som ikke stemte med andre funn:

Andersen klarte ikke å påvise stien han i avhør hadde sagt at de brukte opp til åstedet

Det var store skader på jentene fra stump vold som ikke stemte med Andersens forklaring.

Jentene hadde på seg hverandres klær, noe som tyder på at de var nakne samtidig, noe de ikke var i Andersens forklaring.

Det var ikke noe blod fra stikkskaden i magen til Lena, noe som tyder på at stikket ble gjort etter at døden inntraff, Andersen påstod at Kristiansen gjorde dette knivstikket umiddelbart etter stikket i halsen.

Andersen forklarte at stikkene mot halsene til jentene ble gjort på to helt forskjellige måter, skadene var imidlertid identiske.

Den blodige posen kastet i en søppelbøte i Baneheia passet ikke inn i fortellingen.

Ifølge Andersen vasket de kniven etter at han hadde kuttet greiner til å gjemme jentene under. Det var imidlertid ikke spor av blod på greinene.

Skoavtrykk på jentenes klær passet ikke inn i fortellingen. Det ble funnet skoavtrykk på jentenes klær, dette var kun fra et par sko (str 45, som er Andersens skostørrelse, Kristiansen bruker str 43). Skoavtrykkene tyder på at jentenes klær har ligget på bakken og gjerningsmannen har tråkket på klærne. Noe klærne ikke gjorde i fortellingen til Andersen, konfrontert med dette sa han senere at de hadde tråkket på jentene

Ingen av de åpenbare feilene i Andersens forklaring under rekonstruksjon gjorde at politiet tvilte på forklaringen hans.

Kristiansen nektet enhver befatning med saken. Påtalemyndigheten har ikke hatt noen tekniske bevis som knytter Kristiansen til saken.[18] Ifølge tekniske undersøkelser utført av Telenor har Kristiansen et alibi for tidspunktet da drapene fant sted; dette alibiet anga en sannsynlig lokasjon som støttet alibiet som ble gitt av Kristiansens mor før hun kjente til den tekniske rapporten. Kristiansen ble i det vesentlige funnet skyldig basert på Andersens forklaring.[18]

Andersens forklaring om at Kristiansen var den dominerende kraft bak utførelsen av forbrytelsen ble lagt til grunn i dommen.[28]

Dom[rediger | rediger kilde]

I 2002 dømte Agder lagmannsrett Viggo Kristiansen til 21 års forvaring med 10 års minstetid, og Jan Helge Andersen til 19 års fengsel.[29] Begge anket straffeutmålingen til Høyesterett, som avviste Kristiansens anke og forkastet Andersens anke.[30] Andersens anke er gjengitt i Rt. 2002 s. 993. De to ble også dømt til å betale 1,7 millioner kroner i oppreisning og erstatning til avdødes foreldre (RG 2002 s. 751).[31][32]

Gjenopptak[rediger | rediger kilde]

Viggo Kristiansen sa at han ikke var involvert i drapene, og at han er uskyldig dømt. Han har flere ganger forsøkt å få saken gjenopptatt, første gang i 2008, sist i 2017. Fire begjæringer og to klager ble avvist.[33][34] Saken ble besluttet gjenopptatt av Gjenopptakelseskommisjonen 18. februar 2021. 2. mars ble det kjent at Borgarting lagmannsrett skal behandle saken.

I boken Drapene i Baneheia. To historier. Én sannhet hevdet forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr at Kristiansen var uskyldig og utsatt for et justismord.[35] Påstanden vekket sterke reaksjoner.[36] Jan Helge Andersen avviste også påstandene om at han hadde voldtatt og drept jentene alene.[37][38]

19. juli 2022 ble det også offentliggjort at Jan Helge Andersen er siktet for drapet han tidligere ble frikjent for å ha begått.[39]

Frifinnelse av Kristiansen[rediger | rediger kilde]

21. oktober 2022 ble det kjent at Riksadvokaten, på grunnlag av ny etterforskning etter gjenåpningen av saken i februar 2021, ville be Borgarting lagmannsrett om å frifinne Viggo Kristiansen i saken.[40][41] Viggo Kristiansens forsvarer varslet samme dag at det ville komme et krav om erstatning og oppreisning ettersom Kristiansen i praksis ville bli frifunnet av Borgarting lagmannsrett. Dermed ville det være klart at Kristiansen hadde blitt utsatt for justismord i en av Norgeshistoriens mest medieomtalte drapssaker.[42]

Gjenopptak av straffesak mot Andersen[rediger | rediger kilde]

24. mars 2023 begjærte Riksadvokaten gjenopptakelse av straffesaken i forbindelse med drapet på Lena Sløgedal Paulsen til ugunst for Jan Helge Andersen.[43] 15. juni 2023 offentliggjorde gjenopptakelseskommisjonen at begjæringen var tatt til følge. [44]

Annet[rediger | rediger kilde]

Ada Sofie Austegard, mor til Stine Sofie Sørstrønen, opprettet Stine Sofies Stiftelse etter drapene.[45]

Saken har fått bred medieomtale i Norge siden 2000,[46] og i 2018 ble det kjent at flere medier vurderte å lage sannkrim-dokumentarer om saken. Aftenposten vurderte en podkast med Svein Tore Bergestuen, mens forfatter Bjørn Olav Jahr hadde planer om en dokumentarserie om drapene.[47][48] Prosjektene ble imidlertid lagt på is samme år.[49] De pårørende til de drepte jentene har kritisert planene og uttalte at saken har gått fra å være en «tragedie til å bli underholdning».[50]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Begge jentene funnet drept». VG. 21. mai 2000. Besøkt 29. januar 2020. 
  2. ^ «Riksadvokaten vil frifinne Viggo Kristiansen». www.vg.no. 21. oktober 2022. Besøkt 22. oktober 2022. 
  3. ^ Waaler, Ingrid Emilie (21. oktober 2022). «Riksadvokaten ber om at Viggo Kristiansen frifinnes». NRK. Besøkt 21. oktober 2022. 
  4. ^ «Baneheia, eierskapsmeldingen og fritt behandlingsvalg – Dagsnytt 18». NRK Radio (norsk). Besøkt 24. oktober 2022. 
  5. ^ Waaler, Ingrid Emilie (21. oktober 2022). «Riksadvokaten ber om at Viggo Kristiansen frifinnes». NRK. Besøkt 21. oktober 2022. 
  6. ^ Waaler, Ingrid Emilie (21. oktober 2022). «Viggo Kristiansen vil møte i retten på nytt». NRK. Besøkt 22. oktober 2022. 
  7. ^ Krantz, Andreas (21. oktober 2022). «Justisministeren varsler gransking av Baneheia-saken». NRK. Besøkt 22. oktober 2022. 
  8. ^ Grinde, Brage Lie Jor, Ivar Benjamin Østebø, Audun Hageskal, Ralf Lofstad, Bjørge Dahle Johansen, Øistein Norum Monsen, Oda Ording, Caisa Linea Hagfors, Jorun Gaarder, Matias (21. oktober 2022). «Beklager: – Betydelig rettsskandale». dagbladet.no (norsk). Besøkt 22. oktober 2022. 
  9. ^ Holm-Nilsen, Sverre (15. juni 2023). «Saken mot Jan Helge Andersen gjenåpnes». NRK. Besøkt 15. juni 2023. 
  10. ^ Hansen, Eivind Pedersen Frode (16. september 2000). «Stines pappa 35 meter unna da jentene ble drept». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 12. juli 2019. 
  11. ^ «Begge jentene funnet drept». www.vg.no. VG. 21. mai 2000. Besøkt 12. juli 2019. 
  12. ^ a b c d e f g h «NRK Brennpunkt, 2001». NRK. 2001. 
  13. ^ a b NTB (21.03.2001). «Hardkjør mot DNA-bevis». VG. 
  14. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p Pedersen, Eivind (2022). I skyggen av Viggo. Hepe A/S. ISBN 978-82-692948-0-4. 
  15. ^ Jahr, Bjørn Olav (2017). Drapene i Baneheia – to historier, en sannhet. Pitch forlag. ISBN 9788293551065. 
  16. ^ Jacobsen, Hans (04.05.2001). «Baneheiasaken løst – på håret». Stavanger aftenblad. 
  17. ^ Somerset, Thomas (04.05.2001). «Asbjørn Hansen tilbake». P4. «Selv om etterforskerne gikk bredt ut med grundig arbeid etter elemineringsmetoden, spilte magefølelsen inn også denne gangen.» 
  18. ^ a b c d e f g h Oftedal, Hallgeir (20.04.2001). «Viggo ringte Jan Helge under arrestasjonen». Stavanger Aftenblad.  Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «:0» er definert flere steder med ulikt innhold
  19. ^ a b Fossheim, Kenneth (03.04.2022). «Hadde ladd våpen bak senga: «Pass rifla!»». TV2. 
  20. ^ a b c d e Malthe-Sørenssen, Geir S. (08.11.2011). «FBI-ekspert: Slakter avhørsmetodene i Baneheia-saken». abc nyheter. 
  21. ^ Bråten, Lars Audun (25.01.2021). «Baneheia-saken må gjenopptas». nettavisen. 
  22. ^ a b c Rachlew, Asbjørn (23.02.2021). «Endringen av politiets avhørsmetoder kom for sent». VG. 
  23. ^ Thorenfeldt, Gunnar (24.10.2022). «Verdenskjent professor i rettspsykologi: – Drapene var grusomme og har satt et varig merke på Norge». Aftenposten. 
  24. ^ a b c MARIFJÆREN, PER (25.04.2001). «Sa at Andersen var offer». Bergens tidende. 
  25. ^ a b c d Solvang, Trond (02.11.2022). «Jan Helge Andersen deler nye detaljer om tilståelsen». Tv2. 
  26. ^ Ringen Johansen, Gunnar (22.10.2022). «Veien til frifinnelse». TV2. 
  27. ^ a b c d e Rustad, Per Asle (07.07.2016). «Rapport: – Politiet lanserte teori om Viggo Kristiansens rolle i Baneheia-drapene for Jan Helge Andersen». Dagbladet. 
  28. ^ «Drapene beskrevet i detalj». adressa.no. 9. januar 2002. Arkivert fra originalen 12. juli 2019. Besøkt 12. juli 2019. 
  29. ^ NRK: Dette er lagmannsrettens dom (publisert 13. februar 2002) Besøkt 22. oktober 2022
  30. ^ NRK (24. april 2002). «Viggo Kristiansen får ikke anke». NRK. Besøkt 12. juli 2019. 
  31. ^ NRK (25. februar 2002). «Baneheia: 1,7 millioner i oppreisning og erstatning». NRK. Besøkt 12. juli 2019. 
  32. ^ Ntb (4. april 2013). «Baneheia-dømte skylder de etterlatte 2,7 millioner». NTB. Aftenposten. Besøkt 12. juli 2019. 
  33. ^ Hanna Haug Røset (14. oktober 2017). «Derfor har Viggo Kristiansen fått nei fra Gjenopptakelseskommisjonen». www.vg.no. Besøkt 12. juli 2019. 
  34. ^ «Baneheia-saken ikke opp før mai». Aftenposten. 24. februar 2019. Besøkt 12. juli 2019. 
  35. ^ Grindem, Mathilde Lea Karianne (28. august 2018). «Mener Viggo Kristiansen er uskyldig. Nå skal han lage tv-serie om Baneheia-drapene». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 12. juli 2019. 
  36. ^ Hageskal, Audun (20. januar 2018). «Forfatter drapstruet etter bok om Viggo Kristiansen». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 12. juli 2019. 
  37. ^ «Jan Helge Andersen avviser at han var alene om Baneheia-drapene». Dagbladet.no (norsk). 12. oktober 2017. Besøkt 12. juli 2019. 
  38. ^ Hanna Haug Røset og Ronny Berg (12. oktober 2017). «Jan Helge Andersen om ny bok: – Jeg forteller sannheten». www.vg.no. Besøkt 12. juli 2019. 
  39. ^ Mjaaland, Ola (19. juli 2022). «Baneheia-saken: Andersen er siktet for drapet han ble frikjent for». NRK. Besøkt 19. juli 2022. 
  40. ^ «Riksadvokaten ber om frifinnelse for Viggo Kristiansen – Riksadvokaten». www.riksadvokaten.no. Besøkt 21. oktober 2022. 
  41. ^ Mjaaland, Ola (21. oktober 2022). «Riksadvokaten ber om at Viggo Kristiansen frifinnes». NRK. Besøkt 21. oktober 2022. 
  42. ^ Øvrebø, Emma Fondenes (21. oktober 2022). «Ber om at Viggo Kristiansen frifinnes: Kan kreve mer enn 30 millioner i erstatning». NRK. Besøkt 21. oktober 2022. 
  43. ^ «Begjæring om gjenåpning av straffesak mot Jan Helge Andersen». 
  44. ^ «Saken mot Baneheia-dømte Jan Helge Andersen gjenopptas». 15. juni 2023. Besøkt 14. juli 2023. 
  45. ^ «Om Stine Sofies Stiftelse». Stine Sofies Stiftelse (engelsk). Besøkt 12. juli 2019. 
  46. ^ Pedersen, Frode Helmich (18. desember 2017). «Den vanskelige sannheten». morgenbladet.no. Arkivert fra originalen 12. juli 2019. Besøkt 12. juli 2019. 
  47. ^ Ntb (28. august 2018). «Planlegger «true crime»-serie om Baneheia-drapene». journalisten.no (norsk). Besøkt 12. juli 2019. 
  48. ^ Ullvang, Iris Elin (28. august 2018). «Forfatter Bjørn Olav Jahr lager TV-serie om Baneheia-drapene». NRK. Besøkt 12. juli 2019. 
  49. ^ Kvamme, Ole Dag (22. november 2018). «Sliter med å lage tv-serie om Baneheia: – Føler meg vingeklippet». journalisten.no (norsk). Besøkt 12. juli 2019. 
  50. ^ Knut Torgersruud jr. og Monica Kutrovac (30. mars 2019). «– Baneheia har gått fra å være en tragedie til å bli underholdning». TV 2. Besøkt 12. juli 2019.