Rodney King

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Rodney Glen King (født 2. april 1965 i Sacramento, California, død 17. juni 2012 i Rialto i California[1]) var en svart amerikaner som ble kjent som offer i en politivold-sak i 1991. Saken ledet til store opptøyer i Los Angeles i 1992 etter de invoverte politibetjentene ble frikjent av en hvit jury.

Den 3. mars 1991 kjørte Rodney King en bil med to passasjerer i. De tiltrakk seg oppmerksomhet fra to betjenter i California Highway Patrol som opptok en politijakt i høy hastighet da King nektet å stanse. King som var på løslatt på prøve etter et ran han begikk i 1989 forklarte senere at han ikke ville stanse fordi han hadde drukket og var redd kjøring i beruset tilstand ville bli ansett som brudd på vilkårene for prøveløslatelse. Etterhvert ble flere politibiler og et helikopter involvert. Da politiet etterhvert fikk stanset bilen, men King nektet å gå ut, ble han dratt ut av bilen og banket opp av fire politikonstabler, mens flere politimenn så på. I politirapporten etter hendelsen hadde politiet skrevet at King hadde angrepet politiet, og at politibetjentene hadde handlet i selvforsvar.

Tilfeldigvis ble hendelsen videofilmet av et tilfeldig øyenvitne, George Holliday. Video-opptaket ble vist på fjernsyn, og vakte stor oppstandelse, spesielt blant svarte amerikanere. Videoopptaket viste at Rodey King var ubevæpnet, at han ikke gjorde motstand, og at politivolden virket uprovosert.

De fire politimennene ble tiltalt for overdreven voldsbruk i tjenesten og for å ha forfalsket politirapportene. I rettssaken hevdet politimennene at de hadde grunn til å tro at Rodney King kunne være voldelig, og at det derfor var nødvendig å bruke vold.

Den 29. april 1992 ble tre av betjentene frifunnet av en hvit jury i forstaden Simi Valley som ikke fant det bevist at videoen reflekterte hele historien. For den fjerde betjenten ble ikke juryen enig om en kjennelse. Frikjennelsen vakte meget sterke reaksjoner, spesielt i de svarte miljøene i Los Angeles, og førte til voldsomme opptøyer i Los Angeles som ledet til 53 dødsfall og ødeleggelser for over en milliard amerikanske dollar. Mens opptøyene pågikk oppfordret Rodney King til ro i en TV-sending, og ble kjent for uttrykket "Can we all [just] get along?"[2]

Den 4. august 1993 ble to av de fire politibetjentene dømt til 30 måneders fengsel av en føderal domstol, for å ha brutt Kings borgerrettigheter. De to andre politibetjentene ble frifunnet. I en privatrettslig sak ble LAPD dømt til å betale King 3,8 millioner dollar i erstatning og oppreisning.

Rodney Kings liv etter 1992 ble preget av de alkoholproblemene han allerede hadde utviklet. I 2008 deltok han i realityserien Celebrity Rehab og i 2009 i en spin-off serie, Sober House. I april 2012 utga han boka The Riot Within: My Journey from Rebellion to Redemption. Han druknet i sitt eget svømmebasseng 17.juni 2012.

Rodney King-saken har fått stor betydning for svarte amerikanere som symbol på rasistisk motivert diskriminering og politivold. Saken har også betydning som et tidlig eksempel på befolkningens overvåking av myndighetene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rodney King funnet død Aftenposten.no 17. juni 2012
  2. ^ Rodney King: 'Can We All Get Along?'The Daily Beast, video, hentet 18.juni 2012

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]