Oslo Sentralstasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Oslo Sentralstasjon

«Oslo S», Posthuset er til høyre og Oslo Plaza skimtes i bakgrunnen

Foto: John Erling Blad

Land

Norge

Sted

Bjørvika, Jernbanetorget og Vaterland.

Kommune

Oslo

Arkitekt

John Engh

Åpnet

1980

Tjenester

Linje(r)

Drammenbanen
Gjøvikbanen
Hovedbanen
Gardermobanen
Østfoldbanen
Follobanen (fremtidig)

Plattform(er)

19 spor. 10 platformer. De fleste med midtplatform etter følgende inndeling; 1/2, 3/4, 5/6, 7/8, 9/10, 11/12, 13/14, 15/16, 17/18 og 19. Plattform ved spor 19 har bussstopp på ene siden for avvikshåndtering.

Rute(r)

Se egen tabell

Forbindelser

T-bane

Samtlige ruter

Trikk

Samtlige ruter

Buss

Mange ruter + Bussterminalen 5 min unna

Antall reisende
Fra punktet totalt

150 000 pr døgn (2009)

Posisjonskart

Oslo Sentralstasjon

Koordinater: 59°54′39″N 10°45′09″Ø

Oslo Sentralstasjon (Oslo S) er som navnet sier, den mest sentrale jernbanestasjonen i Oslo og er samtidig landets største stasjon.^[1] De fleste fjerntog har dette som sin endestasjon. Dette er også en av Flytogets stasjoner. Halvparten av Flytogets avganger starter på denne stasjonen. Stasjonen danner et samferdselskompleks sammen med Jernbanetorget T-banestasjon, hvor tog, trikk, T-baner og busser møtes. Oslo S er Norges mest trafikkerte jernbanestasjon målt i antall reisende,^[2] 150 000 er innom daglig.

Innhold

1 Historikk og utvikling
2 Fremtid
- 2.1 Rom Eiendoms planer for stasjonsområdet
- 2.2 Jernbaneverkets planer
3 Oslo S nullpunkt
4 Linjer og ruter
5 Se også
6 Referanser
- 6.1 Litteratur
7 Eksterne lenker

[rediger] Historikk og utvikling

[rediger] Østbanen

«Østbanen» på Jernbanetorget

Foto: John Erling Blad

Se Østbanestasjonen

Det har vært stasjonsområde i Bjørvika i over 150 år. Østbanestasjonen var endestasjonen for Hovedbanen, Norges første jernbane, ferdig i 1854.

Den første Østbanestasjonen ble reist etter tegninger av arkitektene Heinrich E. Schirmer og Wilhelm von Hanno. Stasjonsbygningen i rød tegl står fremdeles, innebygget i Sentralstasjonen, men uten tårnet og den første toghallen. Etter at Østfoldbanen ble åpnet i 1879, måtte stasjonen utvides. Toghallen ble gjort større, og mot havnen og Jernbanetorget ble det reist to nye fløyer i pusset tegl, tegnet av arkitekt og stadskonduktør Georg Andreas Bull, som tidligere hadde tegnet Vestbanestasjonen. Bygningen har rikt fasadeutstyr i nyrenessanse. Den utvidede Østbanestasjonen sto ferdig i 1882. Mesteparten er fremdeles i behold, men toghallen brukes nå som et butikksenter.

[rediger] To stasjoner blir én

I tillegg til Østbanestasjonen, hadde byen også en Vestbanestasjon som var endestasjon for Drammenbanen, beliggende i Vika. Denne var opprinnelig smalsporet mens Østbanestasjonen var normalsporet. Spørsmålet om byen skulle ha én eller flere hovedstasjoner ble reist allerede ved planleggingen av Drammenbanen (åpnet 1872). Hovedbanens stasjon i Bjørvika var foreslått som endestasjon også for Drammenbanen, men siden banen da måtte føres gjennom bebygget område, ble dette ansett til å være for kostbart, all den stund man tenkte seg at gjennomgangstrafikken «visselig kun vil blive af forholdsvis liden Betydning»^[3]. Jernbanedirektør C.A.Pihl konkluderte derfor med at stasjonen burde ligge i Pipervika, og slik ble det.

Allerede i 1892 ble det imidlertid nedsatt en komité for å vurdere de etter hvert svært så kaotiske trafikkforholdene ved begge stasjonene. Spørsmålet om å slå de to stasjonene helt sammen ble imidlertid ikke fremmet, men man foreslo en forbindelsesbane mellom dem - for godstransport. I 1907 stod den ferdig, og fikk navnet Havnebanen ut fra dens beliggenhet. Selve stasjonsproblemet ble imidlertid ikke løst, og i 1896 inviterte man til åpen konkurranse om stasjonsarrangementet for byen. Flere av forslagene som kom inn foreslo en sentralstasjon som skulle avløse både Østbanestasjonen og Vestbanestasjonen, men noe vedtak om slik sammenslåing ble ikke fattet. I stedet ble det i årene som fulgte foretatt utvidelser og endringer ved de to eksisterende stasjonene.

I 1938 ble det nedsatt en ny stasjonskomité, som la fram sitt resultatet i 1940. Den foreslo:^[4]

Dobbeltspor for tog vestfra fram til en ny sentralstasjon på Oslo Ø sitt område
En sentralstasjon for persontrafikken, med nye spor og plattformer i tilslutning til Østbanestasjonen-
Utvidelse av Østbanestasjonen slik at den kunne ta i mot all trafikken fra Vestbanen
Flytting av jernbanetollstedet til en ny bygning
Nedleggelse av Vestbanestasjonen
Baneprosjektet Bestun-Grefsen bortfaller

Oslotunnelen ble vedtatt i 1962

Så kom krigen, og planene måtte legges på is. Allerede i juni 1945 ble planleggingsarbeidet gjenopptatt og i 1946 ble Planleggingskontoret for Oslo Sentralstasjon opprettet. En ny arkitektkonkurranse ble utlyst samme år, med prinsippene fra 1938 i hovedsak intakt. I 1950 konkluderte planleggingskontoret, og foreslo følgende endringer i forhold til planen av 1938:

Jernbanetollstedet beholdes på nordsiden av stasjonen
Plass for et jernbaneposthus på nordsiden av stasjonen
Lokomotivstall i fjellet under Vålerenga kirke
Ny sentral skiftestasjon på Alnabru

Etter mye fram og tilbake og endringer av planer, kom saken endelig opp i Stortinget den 10. mai 1962 og det ble enstemmig vedtatt at det skulle etableres en dobbeltsporet tunnel under byen som forbindelse mellom det vestlige og østlige jernbanenettet.

[rediger] Oslo S fullføres

Sentralhallen stod ferdig i 1987

Stasjonen ble åpnet for trafikk i 1980 etter at Oslotunnelen (jernbanetunnelen under byen) var åpnet 1. juni 1980. Et neste byggetrinn sto ferdig i 1987 med sentralhall og publikumsfunksjoner. Arkitekt for anlegget var John Engh, som vant arkitektkonkurransen i 1946. Sentralstasjonen er oppført i tilknytning til den tidligere Østbanestasjonen, som i konkurranseprosjektet var forutsatt revet, men likevel ble stående.

På slutten av 90-tallet kom også Flytogsterminalen til. Dermed dannet Hovedhallen, Østbanebygget og Flytogterminalen et sammenhengende kompleks.

[rediger] Brannen på Oslo S i 2007

Oslo S sett fra Utsikten

Foto: Trond Strandsberg

Den 28. november 2007 var det togkaos på Østlandet, etter en angivelig kabelbrann på Oslo S. Hele 80 000 mennesker ble rammet. De fleste av disse var pendlere som skulle inn til Oslo eller elever som gikk på skole langs toglinjene (for det meste videregående elever).^[5] Brannen skal ha startet etter en kortslutning og en påfølgende brann i en kabel, noe som førte til røykutvikling på stasjonen og togledersentralen. Røyken skal ha spredt seg igjennom ventilasjonsanleggene, og hele Oslo S ble evakuert selv om det ikke ble påvist synlig røyk.^[6]

Brannen ble slukket fort, men på grunn av problemer med oppretting i kablene tok det tid før togene kunne gå igjen. NSB satte opp busser for å erstatte tapte avganger, men hadde ikke nok til hele 80 000 passasjerer. Som følge av brannen ble også en fibertrasé berørt, noe som førte til nettutfall i større deler av østlandsområdet.^[7] Torsdag, dagen etter brannen, meldte NSB at alt var oppe og gikk igjen. Noen måneder senere i 2008 oppsto det igjen brann ved en jernbanestasjon som skapte problemer for trafikkaviklingen, men denne gangen ved Ski stasjon i Follo.

[rediger] Fremtid

Oslo S sett fra luften (2007)

Foto: Wilhelm Joys Andersen

Komplekset, stasjonsområdet og tomta eies av Rom Eiendom, mens Jernbaneverket eier kun perronger, skinneinfrastruktur o.l.. Imidlertid har begge aktørene større planer for fremtiden.

[rediger] Rom Eiendoms planer for stasjonsområdet

Rom Eiendom skal sammen med Oslo Kommune (som styrer reguleringsplaner) og i samråd med jernbaneverket legge planer for å totalt omlegge stasjonsområdet.

Grunnen til at man ønsker å legge om er at knutepunktet ikke er godt nok rustet dersom det kommer flere reisende (prognoser viser en dobling de neste 20 årene), og en bedre utnyttelse av området. I tillegg ble det sett på å flytte Oslo bussterminal.

Planene ble lagt frem 13. juni 2008. Det satset på å begynne byggingen i 2014, og holde på til 2020.^[8]

[rediger] Jernbaneverkets planer

8 september 2009 offentliggjorde Aftenposten at jernbaneverket hadde skissert planer vedrørende ny Oslotunnel. I disse planene ble det foreslått bl.a:

Et nytt tunnelløp kun for fjern og region-tog
Ny tunnel som kobles på dagens Oslotunnel før Nationaltheateret stasjon for lokaltog. Denne leder til:
En egen terminal/område for lokaltog under bakken, under Galleri Oslo-bygget, og en "etasje" under Grønland stasjon på T-banen.
Utvidelse av dagens avgangshall mot i retning perrongene (dette beveger seg inn på Rom Eiendoms domene)
Flytting av Oslo bussterminal. Dette var tredje gang dette ble foreslått av en ny aktør på ett år, men Jernbaneverket foreslo å ha det under bakken, ut mot Operahuset.

[rediger] Oslo S nullpunkt

Hovedartikkel: Kilometrering

På det norske jernbanenettet er i de fleste tilfellene Oslo S definert som nullpunkt for såkalt kilometrering langs jernbanenettet. Det faktiske nullpunktet ligger 0,27 km (vestover) inne i Oslotunnelen. Unntakene er Østfoldbanens østre linje, som starter ved Ski, Nordlandsbanen og Meråkerbanen som har Trondheim S som nullpunkt, og Ofotbanen som har Narvik Havn som nullpunkt.