Oslo Sentralstasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Oslo Sentralstasjon
Oslo Sentralstasjon 2005-08-30.jpg
«Oslo S», Posthuset er til høyre og Oslo Plaza skimtes i bakgrunnen
Land Norge Norge
Sted Bjørvika, Jernbanetorget og Vaterland.
Kommune Oslo
Arkitekt John Engh
Åpnet 1. juni 1980
Tjenester
Linje(r) Drammenbanen
Gjøvikbanen
Hovedbanen
Gardermobanen
Østfoldbanen
Follobanen (fremtidig)
Plattform(er) 19 spor, 10 plattformer.
Sporene 1–18 har parvis en midtplattform. Plattformen ved spor 19 har bussstopp på ene siden for avvikshåndtering.
Rute(r) Se egen tabell
Forbindelser
T-bane Samtlige ruter
Trikk Trikk Samtlige ruter
Buss Buss Mange ruter + Bussterminalen 5 min unna
Antall reisende
Fra punktet totalt
150 000 pr døgn (2009)
Posisjonskart
Oslo Sentralstasjon ligger i Oslo
Oslo Sentralstasjon
Koordinater: 59°54′39″N 10°45′09″Ø

Oslo Sentralstasjon (Oslo S) ble åpnet 1. juni 1980 da Oslotunnelen ble tatt i bruk og eies av Rom Eiendom. Den er Norges mest trafikkerte jernbanestasjon målt i antall reisende,[1] 150 000 er innom daglig.

Stasjonen ligger i Oslo sentrum, ved Jernbanetorget i Karl Johans gates østende, som et motstykke til Slottet. Her danner den et samferdselskompleks sammen med Jernbanetorget T-banestasjon, hvor tog, trikk, T-baner og busser møtes. De fleste fjerntog og lokaltogene på Gjøvikbanen har Oslo S som sin endestasjon. Den er også en av Flytogets stasjoner, og halvparten av avgangene har Oslo S som start- og endestasjon. Samtlige lokaltog i Oslo-området betjener Oslo S.

Navnet[rediger | rediger kilde]

I Jernbaneverkets terminologi heter stasjonen «Oslo S», mens «Oslo Sentralstasjon» angir betydningen av 'Oslo S'. Det lange navnet er også påført bygningen over inngangspartiet mot vest.

Mange[2] omtaler stasjonen feilaktig som «Sentralbanestasjonen». Årsaken til dette kan skyldes det forrige navnet på stasjonen, «Østbanestasjonen», der «bane» inngår i navnet. Det navnet har sin historiske årsak i at stasjonen betjente det man den gang kalte «Østbanerne», altså Hovedbanen og Kongsvingerbanen. Tilsvarende betjente «Vestbanestasjonen» de såkalte «Vestbanerne» (Drammenbanen, Randsfjordbanen og Vestfoldbanen)[3]. Siden det ikke finnes noen Sentralbane, er betydningen av Oslo S derfor heller ikke Oslo Sentralbanestasjon.

Historikk og utvikling[rediger | rediger kilde]

Østbanen[rediger | rediger kilde]

«Østbanen» på Jernbanetorget
Se Østbanestasjonen

Det har vært stasjonsområde i Bjørvika i over 150 år. Østbanestasjonen var endestasjonen for Hovedbanen, Norges første jernbanestrekning, ferdigstilt i 1854.

Den første Østbanestasjonen ble reist etter tegninger av arkitektene Heinrich E. Schirmer og Wilhelm von Hanno. Stasjonsbygningen i rød tegl står fremdeles, innebygget i Sentralstasjonen, men uten tårnet og den første toghallen. Etter at Østfoldbanen ble åpnet i 1879, måtte stasjonen utvides. Toghallen ble gjort større, og mot havnen og Jernbanetorget ble det reist to nye fløyer i pusset tegl, tegnet av arkitekt og stadskonduktør Georg Andreas Bull, som tidligere hadde tegnet Vestbanestasjonen. Bygningen har rikt fasadeutstyr i nyrenessanse. Den utvidede Østbanestasjonen sto ferdig i 1882. Mesteparten er fremdeles i behold, men toghallen brukes nå som et butikksenter.

To stasjoner blir én[rediger | rediger kilde]

Oslo Sentralstasjon med den nye tavlen.

I tillegg til Østbanestasjonen, hadde byen også en Vestbanestasjon som var endestasjon for Drammenbanen, beliggende i Vika. Denne var opprinnelig smalsporet mens Østbanestasjonen var normalsporet. Spørsmålet om byen skulle ha én eller flere hovedstasjoner ble reist allerede ved planleggingen av Drammenbanen (åpnet 1872). Hovedbanens stasjon i Bjørvika var foreslått som endestasjon også for Drammenbanen, men siden banen da måtte føres gjennom bebygget område, ble dette ansett til å være for kostbart, all den stund man tenkte seg at gjennomgangstrafikken «visselig kun vil blive af forholdsvis liden Betydning».[4] Jernbanedirektør C.A.Pihl konkluderte derfor med at stasjonen burde ligge i Pipervika, og slik ble det.

Allerede i 1892 ble det imidlertid nedsatt en komité for å vurdere de etter hvert svært så kaotiske trafikkforholdene ved begge stasjonene. Spørsmålet om å slå de to stasjonene helt sammen ble imidlertid ikke fremmet, men man foreslo en forbindelsesbane mellom dem – for godstransport. I 1907 stod den ferdig, og fikk navnet Havnebanen ut fra dens beliggenhet. Selve stasjonsproblemet ble imidlertid ikke løst, og i 1896 inviterte man til åpen konkurranse om stasjonsarrangementet for byen. Flere av forslagene som kom inn foreslo en sentralstasjon som skulle avløse både Østbanestasjonen og Vestbanestasjonen, men noe vedtak om slik sammenslåing ble ikke fattet. I stedet ble det i årene som fulgte foretatt utvidelser og endringer ved de to eksisterende stasjonene.

I 1938 ble det nedsatt en ny stasjonskomité, som la fram sitt resultatet i 1940. Den foreslo:[5]

  • Dobbeltspor for tog vestfra fram til en ny sentralstasjon på Oslo Ø sitt område
  • En sentralstasjon for persontrafikken, med nye spor og plattformer i tilslutning til Østbanestasjonen-
  • Utvidelse av Østbanestasjonen slik at den kunne ta i mot all trafikken fra Vestbanen
  • Flytting av jernbanetollstedet til en ny bygning
  • Nedleggelse av Vestbanestasjonen
  • Baneprosjektet Bestun-Grefsen bortfaller
Oslotunnelen ble vedtatt i 1962

Så kom krigen, og planene måtte legges på is. Allerede i juni 1945 ble planleggingsarbeidet gjenopptatt og i 1946 ble Planleggingskontoret for Oslo Sentralstasjon opprettet. En ny arkitektkonkurranse ble utlyst samme år, med prinsippene fra 1938 i hovedsak intakt. I 1950 konkluderte planleggingskontoret, og foreslo følgende endringer i forhold til planen av 1938:

  • Jernbanetollstedet beholdes på nordsiden av stasjonen
  • Plass for et jernbaneposthus på nordsiden av stasjonen
  • Lokomotivstall i fjellet under Vålerenga kirke
  • Ny sentral skiftestasjon på Alnabru

Etter mye fram og tilbake og endringer av planer, kom saken endelig opp i Stortinget den 10. mai 1962 og det ble enstemmig vedtatt at det skulle etableres en dobbeltsporet tunnel under byen som forbindelse mellom det vestlige og østlige jernbanenettet.

Oslo S fullføres[rediger | rediger kilde]

Sentralhallen stod ferdig i 1987

Stasjonen ble åpnet for trafikk i 1980 etter at Oslotunnelen (jernbanetunnelen under byen) var åpnet 1. juni 1980. Et neste byggetrinn sto ferdig i 1987 med sentralhall og publikumsfunksjoner. Arkitekt for anlegget var John Engh, som vant arkitektkonkurransen i 1946. Sentralstasjonen er oppført i tilknytning til den tidligere Østbanestasjonen, som i konkurranseprosjektet var forutsatt revet, men likevel ble stående.

På slutten av 90-tallet kom også Flytogterminalen til. Dermed dannet Hovedhallen, Østbanebygget og Flytogterminalen et sammenhengende kompleks.

Andre hendelser[rediger | rediger kilde]

Bombeattentatet på Oslo S den 2. juli 1982[rediger | rediger kilde]

Se Bombeattentatet på Oslo S

2. juli 1982 detonerte en hjemmelaget bombe i en oppbevaringsboks på Oslo S. En ble drept av attentatet og 11 andre ble skadet.[6]

9. oktober 1982 tilsto en 18 år gammel skolegutt at han hadde utført ugjerningen, og oppgav som motivet bak bombeaksjonene var utpresning ved å kunne kreve penger for å ikke sprenge flere bomber.[7]

Brannen på Oslo S i 2007[rediger | rediger kilde]

Oslo S sett fra Utsikten

Den 28. november 2007 var det togkaos på Østlandet, etter en kabelbrann[8] på Oslo S. Hele 80 000 mennesker ble rammet. De fleste av disse var pendlere som skulle inn til Oslo eller elever som gikk på skole langs toglinjene (for det meste elever ved videregående skoler).[9] Brannen skal ha startet etter en kortslutning og en påfølgende brann i en kabel, noe som førte til røykutvikling på stasjonen og togledersentralen. Røyken skal ha spredt seg igjennom ventilasjonsanleggene, og hele Oslo S ble evakuert selv om det ikke ble påvist synlig røyk.[10]

Brannen ble slukket fort, men på grunn av problemer med oppretting i kablene tok det tid før togene kunne gå igjen. NSB satte opp busser for å erstatte tapte avganger, men hadde ikke nok til hele 80 000 passasjerer. Som følge av brannen ble også en fibertrasé berørt, noe som førte til nettutfall i større deler av Østlandsområdet.[11] Torsdag, dagen etter brannen, meldte NSB at alt var oppe og gikk igjen. Noen måneder senere i 2008 oppsto det igjen brann ved en jernbanestasjon som skapte problemer for trafikkaviklingen, men denne gangen ved Ski stasjon i Follo.

Fremtid[rediger | rediger kilde]

Oslo S sett fra luften (2007)

Komplekset, stasjonsområdet og tomta eies av Rom Eiendom, mens Jernbaneverket eier kun perronger, skinneinfrastruktur o.l.. Imidlertid har begge aktørene større planer for fremtiden.

Rom Eiendoms planer for stasjonsområdet[rediger | rediger kilde]

Rom Eiendom skal sammen med Oslo kommune (som styrer reguleringsplaner) og i samråd med jernbaneverket legge planer for å totalt omlegge stasjonsområdet.

Grunnen til at man ønsker å legge om er at knutepunktet ikke er godt nok rustet dersom det kommer flere reisende (prognoser viser en dobling de neste 20 årene), og en bedre utnyttelse av området. I tillegg ble det sett på å flytte Oslo bussterminal.

Planene ble lagt frem 13. juni 2008. Det satset på å begynne byggingen i 2014, og holde på til 2020.[12]

Jernbaneverkets planer[rediger | rediger kilde]

8 september 2009 offentliggjorde Aftenposten at jernbaneverket hadde skissert planer vedrørende ny Oslotunnel. I disse planene ble det foreslått bl.a:

  • Et nytt tunnelløp kun for fjern- og region-tog
  • Ny tunnel som kobles på dagens Oslotunnel før Nationaltheateret stasjon for lokaltog. Denne leder til:
  • En egen terminal/område for lokaltog under bakken, under Galleri Oslo-bygget, og en "etasje" under Grønland stasjon på T-banen.
  • Utvidelse av dagens avgangshall mot i retning perrongene (dette beveger seg inn på Rom Eiendoms domene)
  • Flytting av Oslo bussterminal. Dette var tredje gang dette ble foreslått av en ny aktør på ett år, men Jernbaneverket foreslo å ha det under bakken, ut mot Operahuset.

Oslo S nullpunkt[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Kilometrering

På det norske jernbanenettet er i de fleste tilfellene Oslo S definert som nullpunkt for såkalt kilometrering langs jernbanenettet. Det faktiske nullpunktet ligger 0,27 km (vestover) inne i Oslotunnelen. Unntakene er Østfoldbanens østre linje, som starter ved Ski, Nordlandsbanen og Meråkerbanen som har Trondheim S som nullpunkt, og Ofotbanen som har Narvik havn som nullpunkt.

Linjer og ruter[rediger | rediger kilde]



Vis S linjer, ja F fjerntrafikk, ja R regiontrafikk, L lokaltrafikk, T T-bane, O trikk
Forrige stasjon   Jernbaneverket.svg Jernbaneverket   Neste stasjon
Endestasjon Gjøvikbanen
nedlagt: Kværner
Hovedbanen
Gardermobanen
Østfoldbanen
nedlagt: Bekkelaget
Follobanen
under planlegging, vedtatt av Stortinget
Drammenbanen Endestasjon
Forrige stasjon   Fjerntrafikk   Neste stasjon
Fjerntrafikk
Endestasjon 01 Oslo S - Halden - Göteborg C
21 Oslo S - Trondheim S
70 SJ
Oslo-Charlottenberg-Karlstad-Hallsberg-Stockholm
70 Tågkompaniet
Oslo-Charlottenberg-Karlstad-(Örebro)
bare lørdag og søndag
50 Stavanger S - Oslo S Endestasjon
41 Bergen - Oslo S
Forrige stasjon   Regiontrafikk   Neste stasjon
Regiontrafikk
Endestasjon F1 Oslo S - Oslo Lufthavn Gardermoen
F2 Drammen - Oslo S - Oslo Lufthavn Gardermoen
R10 Drammen - Oslo S - Lillehammer
R11 Skien - Oslo S - Eidsvoll
Endestasjon R20 Oslo S - Halden (- Göteborg C)
R30 Oslo S - Gjøvik
Forrige stasjon   Lokaltrafikk   Neste stasjon
Lokaltrafikk
L1 Spikkestad - Oslo S - Lillestrøm
L12 Kongsberg - Oslo S - Eidsvoll
L13 Drammen - Oslo S - Dal
L14 Asker - Oslo S - Kongsvinger
L2 Skøyen - Oslo S - Ski
L2x Skøyen - Oslo S - Ski
L21 Skøyen - Oslo S - Moss
L22 Skøyen - Oslo S - Mysen (- Rakkestad)
Endestasjon L3 Oslo S - Jaren
Forrige stasjon   Oslo T-bane Logo.svg T-banen i Oslo
Overgangsstasjon Jernbanetorget
  Neste stasjon
Oslo T-bane Logo.svg T-banen i Oslo
Overgangsstasjon Jernbanetorget
Linje 1
FrognerseterenHelsfyr(–Ellingsrudåsen)
Linje 2
ØsteråsEllingsrudåsen
Linje 3
SognsvannMortensrud
Linje 4
RingenBergkrystallen
Linje 5
StoroVestli
Linje 6
GjønnesRingen
Forrige stasjon   Sinnbild Straßenbahn.svg Oslotrikken   Neste stasjon
Sinnbild Straßenbahn.svg Oslotrikken
Linje 11
MajorstuenTinghusetDisenKjelsås
Overgangsstasjon Jernbanetorget T
Enveiskjøring
Linje 12
MajorstuenAker brygge(–Kjelsås)
Overgangsstasjon Jernbanetorget
Enveiskjøring
Enveiskjøring
Linje 13
BekkestuaNationaltheatretTorshovGrefsen
Overgangsstasjon Jernbanetorget
Enveiskjøring
Linje 17
RikshospitaletTinghusetCarl Berners plassGrefsen
Overgangsstasjon Jernbanetorget T
Linje 18
RikshospitaletTinghusetHoltet(–Ljabru)
Overgangsstasjon Jernbanetorget T
Enveiskjøring
Linje 19
MajorstuenNationaltheatretLjabru
Overgangsstasjon Jernbanetorget
Enveiskjøring

Se også[rediger | rediger kilde]

Det finnes i nærheten overganger til

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Oslo S - Knutepunkt
  2. ^ Søk på "Oslo Sentralbanestasjon" gav 14500 treff på Google 28. desember 2012
  3. ^ Bjerke & Holom. (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum, Norsk Jernbaneklubb. s. 23
  4. ^ Bjørn Holøs (1990). Stasjoner i sentrum. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, s.45
  5. ^ Bjørn Holøs (1990). Stasjoner i sentrum. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, s.107
  6. ^ NRK Oslos mørke historie, samlesak på hendelser relatert til terrorisme eller spionasje
  7. ^ ABC Nyheter: Norges glemte bombeattentat
  8. ^ Bilder fra brannstedet http://www.jernbaneverket.no/no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2007/Bilder-fra-brannstedet-pa-Oslo-S/
  9. ^ Aftenposten.no – Brann på Oslo S lammer togtrafikken (Publisert 28. november 2007, besøkt 29. desember 2008)
  10. ^ Adressa.no – Togstans etter brann på Oslo S (Av NTB og Henning Betten. Publisert 28. november 2007, besøkt 29. desember 2008)
  11. ^ Digi.no – Stort nettutfall på grunn av brann i Oslo (Av Harald Brombach. Publisert 28. november 2007, besøkt 29. desember 2008)
  12. ^ Rom Eiendom – Nye Oslo S

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Holøs, Bjørn (1990). Stasjoner i sentrum: Hovedstaden i jernbanehistorien. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 82-05190-82-8. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Oslo Sentralstasjon – bilder, video eller lyd