MS «Vesterålen»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
MS «Vesterålen»
MS Vesterålen ankommer Molde.jpg
MS «Vesterålen» etter ombyggingen
Generell info
Skipstype Hurtigruteskip
Bygget 1983 ved Kaarbøs mekaniske Verksted AS, Harstad
Flaggstat Norge Stokmarknes, Narvik, Tromsø
Rederi 1983 - 1988: VDS
1988 - 2006: OVDS
2006 - ––––: Hurtigruten AS
Status I hurtigruten
Sjøsatt 18. september 1982
Jomfrutur 1983
Kallesignal LLZY
IMO-nr. 8019368
MMSI-nr. 258478000
Tekniske data[a
Skrogmat. Stål
Lengde 108,6 m (356,3 fot)
Bredde 16,5 m (54,1 fot)
Dypgående 4,6 m (15 fot)
Toppfart 17,5 knop
Hovedmaskin 2stk Bergen Diesel type KVM-16
Ytelse 6 400 bhk totalt
Tonnasje 6261 (BT)
Lasteevne 900 dødvekttonn
Passasjerer 560 passasjerer (316 køyeplasser)
Kjøretøy 35

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt
Denne artikkelen omhandler et av dagens hurtigruteskip. For andre skip med samme navn, se «Vesterålen» (skip).

MS «Vesterålen» (kallesignal LLZY) er et hurtigruteskip eid av Hurtigruten AS som ble overlevert Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) i februar 1983. Skipet var byggnummer 101 ved Kaarbøs mekaniske verksted i Harstad, og kostet 158 millioner kroner. Siden overleveringen har MS «Vesterålen» gått i fast rotasjon i hurtigruten, og er det eneste gjenværende skipet av den såkalte mellomgenerasjonen som fremdeles er i hurtigrutetrafikk (de to andre var MS «Narvik» og MS «Midnatsol»).

Historie[rediger | rediger kilde]

Etter flere års diskusjoner og tautrekking mellom samferdselsdepartementet og hurtigruterederiene, ble det i november 1980 kontrahert tre nye hurtigruteskip. Skipene ville bli nærmest identiske i utseende og innredning, og er senere blitt kalt mellomgenerasjonsskipene. Konsesjonene på de tre skipene gikk til rederiene Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS), Ofotens Dampskibsselskab (ODS) og Vesteraalens Dampskibsselskab. VDS kontraherte sitt skip ved Kaarbø mekaniske verksted i Harstad, og 18. september 1982 ble skipet sjøsatt, og ble 16. februar 1983 døpt MS «Vesterålen» av Elsie Kobro. Navnet har stolte tradisjoner i hurtigrutesammenheng; forløperne var det aller første hurtigruteskipet DS «Vesteraalen» fra 1891 og MS «Vesterålen» fra 1950.

I hurtigruten[rediger | rediger kilde]

MS «Vesterålen» med den påbygde aktre lugarmodulen

Den 17. februar ble MS «Vesterålen» satt inn i hurtigrutetrafikk, og erstattet sin navnesøster, fra 1950, som fikk navnet MS «Vesterålen» II. 1. januar 1988 fusjonerte Ofotens Dampskibsselskab (ODS) med Vesteraalens Dampskibsselskab og dannet selskapet Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS). Skipet fikk ny skorsteinsdekor og hjemmehavn (Narvik), men beholdt navnet. MS «Vesterålen» hadde et par motorhavarier i mars og mai 1988. 25. mai samme år grunnstøtte hun i Harstad.

Da mellomgenerasjonsskipene ble prosjektert, var det lagt stor vekt på godsbefordring, og skipene hadde et åpent lastedekk og kran på akterskipet. Designet tillot frakt av containere, men det gikk på bekostning av arealet tilgjengelig for passasjerer. Allerede sommeren 1983 ble det klart at skipet hadde for liten passasjerkapasitet, og i 1987 ble det inngått avtale med Motorenwerk Bremerhaven i Tyskland om ombygging av skipet. I oktober 1988 ble MS «Vesterålen» ombygd med en prefabrikkert passasjer-seksjon der lastedekket hadde vært tidligere, og en panoramasalong ble lagt til på øverste dekk, slik som MS «Midnatsol» har. Passasjerkapasiteten økte med 140 køyplasser til en kostnad av 45 millioner kroner. 21. november 1988 var MS «Vesterålen» tilbake i hurtigrutetrafikk. I januar/februar 1995 ble hun oppgradert ved Haugesund Mekaniske Verksted AS. I mars 2006 fusjonerte OVDS med Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS) og dannet Hurtigruten Group ASA, senere omdøpt Hurtigruten ASA og Hurtigruten AS per 2016. I likhet med de andre skipene i rederiet fikk MS «Vesterålen» ny skorsteinsdekor.

Skipet[rediger | rediger kilde]

MS «Vesterålen» på Moldefjorden

Ved levering var MS «Vesterålen»s tonnasje 4 072 bruttoregistertonn, 2 073 nettoregistertonn, og lasteevnen var på 1 160 dødvekttonn. Etter ombyggingen i 1988 var tonnasjen 6 261 bruttoregistertonn, 2 257 nettoregistertonn, og lasteevnen var 727,5 dødvekttonn. Hovedmotorene er to 16-sylindrede Bergen KVMB-16 dieselmotorer som driver hver sin propell. Oppgitt ytelse er 3 200 hestekrefter for hver motor, 6 400 totalt. MS «Vesterålen» er utstyrt med 2 stk. Brunvoll type SPT-VP sidepropeller i baugen med ytelse 2 x 401 hk.

I sin tid i Vesteraalens Dampskibsselskab, hadde skipet et blått felt langs skroget. Etter fusjonen med ODS i 1988 ble dette erstattet med et rødt felt som på de andre nye hurtigruteskipene. MS «Vesterålen» er utstyrt med lasteluke på babord side med heisbare lasteramper. Ved leveringen i 1983 var skipets sertifisert for 410 passasjerer i kystfart, og køyekapasiteten var 179. Etter ombyggingen i 1988 er skipet sertifisert for 560 passasjerer, og har 316 køyeplasser.

IMO-nummer: 8019368

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 186). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
  • Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0 85177 446 6

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]