Bureising

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Bureising vil si å rydde en ny gård ved nydyrking og oppføring av bolig og driftsbygninger på et sted hvor det ikke har vært dyrket jord før. En person som driver eller har drevet med bureising blir kalt en bureiser. Om en bureiser har utvandret til et annet land, blir han eller hun gjerne kalt en nybygger. I Norge arbeidet organisasjonen Ny Jord for bureising på udyrket jord ved å kjøpe opp dyrkingsfelt, og gi økonomiske tilskudd til bureisere på særlige vilkår. Til midten av 1930-årene hadde organisasjonen gitt tilskudd til mer enn 10 000 bureisingsbruk, og det hadde blitt dyrket opp over 180 000 dekar jord. Nordland, Troms og Hedmark var fylkene med flest bureisingsbruk.[1] Et mål med bureising kan være å motvirke utflytting og utvandring. I tillegg kan støtte til bureising føre til at flere flytter til et område.

Referanser[rediger | rediger kilde]