Rinnanbanden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Justismuseets utstilling fra andre verdenskrig med beslag fra «Bandeklosteret» i Trondheim, kjelleren i hovedkvarteret for Sonderabteilung Lola («Rinnanbanden»). Henry Rinnan (1915–47) og hans angivere infiltrerte motstandsgrupper under krigen og førte til at mer enn åtti personer ble drept.
Gruppen var fra 1943 en del av Sicherheitsdienst

Rinnanbanden (offisielt navn: Sonderabteilung (= spesialavdeling) Lola)[1] var en gruppe av norske nazister eller medløpere som arbeidet for den tyske Sicherheitsdienst i okkupasjonstidens Trondheim. Gruppen besto av totalt rundt 70 norske angivere som jobbet for Henry Rinnan, men i praksis besto gruppen aldri av stort flere enn 30 personer samtidig. Fra 1943 av var mange av medlemmene tidligere frontkjempere. I rettsoppgjøret forklarte Rinnan at han var SS-mann med grad av Untersturmführer, men Gerhard Flesch klargjorde at Rinnan bare var etterretningsmann.[2] Han var imidlertid mer brutal enn tyskerne, og det hendte at Gestapo forlangte å ha en tysker til stede under avhør, for å hindre at Rinnan pinte fangen i hjel.[3]

Gruppa ble etablert i mars 1942 som en del av Sicherheitsdienst og gitt navnet Sonderabteilung Lola. Lola-navnet kan være lånt fra Marlene Dietrichs skikkelse «Lola-Lola» i filmen Den blå engel fra 1930.[4]

Rinnan utnyttet sine fullmakter til blant annet å starte med egne avhør med tortur. Før dette hadde han rapportert inn motstandsfolk til sine tyske kontaktoffiserer Gerhard Flesch og Walter Gemmecke, noe som vanligvis medførte at disse folkene ble arrestert, eventuelt torturert, og enten drept eller satt i konsentrasjonsleir. Gruppen opererte for det meste i store deler av Trøndelag og Nordland, men de hadde også oppdrag på Sunnmøre.

Arbeid og metoder[rediger | rediger kilde]

Under dekknavn kontaktet de folk som de enten visste eller mistenkte var anti-nazister, og gjennom disse infiltrerte de norske motstandsgrupper. Etter en periode med aktivt arbeid i den aktuelle motstandsgruppen, både for å samle informasjoner og å opparbeide tillit, ble nettverket rullet opp og deltakerne arrestert, for så å bli torturert hos Rinnan. Denne form for infiltrasjonsvirksomhet kalles «provokasjonsvirksomhet», idet man selv bidrar til å fremprovosere handlinger for å få de mistenkte arrestert. Rinnan selv brukte betegnelsen «spill i den negative sektor» om denne konspirative virksomheten. Gruppen arbeidet i hele Midt-Norge, dvs Trøndelag og Møre og Romsdal, og på Helgeland. Rinnan selv ønsket å utvide virksomheten til Oslo, men ble forhindret fra dette av sine tyske overordnede.

Gruppen hadde fra september 1943 sitt tilholdssted i Jonsvannsveien 46 i Trondheim, bygd på en tre mål stor tomt i 1932 og kjøpt av professor Ralph Tambs Lyche. Hans kone Else drev barnehage i kjelleren, til tyskerne rekvirerte huset under krigen. Høsten 1944 innredet Rinnan en bar i denne kjelleren som da fikk navnet «Bandeklosteret».[5] Her var det innredet celler og torturkammer i kjelleren, hvor flere ble slått i hjel under tortur. Rinnan drev gruppen helt etter egne regler, og ved et par anledninger likviderte den nordmenn uten tysk forhåndsgodkjennelse. Flere hundre ble torturert, og man regner med at gruppen selv drepte mer enn 80 mennesker.

Samfunnets oppgjør med banden[rediger | rediger kilde]

Henry Rinnan fotografert under rettsoppgjøret.

Ved krigens slutt, i maidagene 1945, forsøkte deler av gruppen å flykte til Sverige med to gisler, men ble stoppet og arrestert halvannen mil fra grensen. Landssvikoppgjøret mot gruppen pågikk i løpet av 1945 og 1946, og denne rettsprosessen resulterte i syv livstidsdommer og tolv dødsdommer, hvorav to senere ble omgjort til livstidsdommer. Alle de henrettede (Henry Rinnan, Bjarne Jenshus, Aksel Mære, Harry Aleksander Rønning, Harry Hofstad, Olaus Hamrum, Per Fredrik Bergeen, Kristian Randahl, Harald Grøtte og Hans Birger Egeberg) var menn. De kvinnelige medlemmene fikk inntil livsvarig tvangsarbeid. De som ble stilt for retten slik, var de som overlevde krigen; noen av banden ble likvidert av sine egne under krigen.

45 personer fikk dødsstraff i rettsoppgjøret i Norge. Ti av disse tilhørte Rinnanbanden.[6]

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

Ivar Grande var Rinnans nestkommanderende, og ble likvidert av Hjemmefronten i Ålesund i desember 1944. Grandes kone Kitty Grande var også med i gruppen en kortere periode før hun røk uklar med Rinnan og ble sendt som Nacht und Nebel-fange til Ravensbrück. Enkelte medlemmer av Rinnans egen familie var med i nettverket, mens broren til Ivar Grande var aktiv i motstandsarbeidet.

Følgende medlemmer av Rinnanbanden ble domfelt i rettssaker i 1945,[7] 1946 og 1947, døde før rettsoppgjøret, eller er nevnt i kilder om Rinnanbanden.[8][9][10]

Navn Født/død Tidsrom Dom Merknader
Arentz, Marie 1919-45 mai 1942-våren 1943 Fra Skaun. Kontormedarbeider. Senere frontsøster, fungerte som kurer da Rinnanbanden bla. infiltrerte Nordsjøfarten til De britiske øyer fra Ålesund. Ble også sendt på agentoppdrag for å knytte kontakter med folk tilknyttet hjemmefronten. Hun hadde etterhvert en økende motvilje til arbeidet og ble drept av Dolmen/Rinnan/Grøtte/Randahl i Jonsvannsveien 46 26. april 1945 da hun og kjæresten Bjørn Bjørnebo prøvde å rømme fra Rinnanbanden over til Sverige.
Aune, Alf Nilsen 1911-? nov 1944-mai 1945 12 år Fra Oslo. Mekaniker. Vervet seg som frontkjemper i 1942 i SS-Skijegerbataljon Norge. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret; han hadde nummerlapp 21 der. Ble løslatt fra Bjørkelangen tvangsarbeidsleir 8. november 1950.
Baadsvik, Mary Emilie 1919-2005 to/tre mnd høst 1944 3 år Fra Levanger. Sykepleier. Dekknavn: «Rosa». Var på et par agentreiser, begge mindre vellykkede. Ble frontsøster for Deutsche Rote Kreuz, løslatt 12. januar 1949.
Bergeen, Per Fredrik 1919-47 april/mai 1944-mai 1945 dødsdom Fra Oslo. Sjåfør. Vervet seg som frontkjemper til Den norske legion i 1941. Domfelt for blant annet legemsbeskadigelse, legemsbeskadigelse med farlig redskap og medvirkning til drap, til døden. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 18. Henrettet 12. juli 1947Kristiansten festning.
Bjerkan, Odd Ivan 1917-78 des 1944-mai 1945 9 år Fra Kristiansund. Forhenværende sjømann, så lagerarbeider. Ble frontkjemper i SS-Skijegerbataljon Norge. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 27. Ble løslatt fra Ilebu fengsel 13. desember 1949.
Borgan, Joralf 1918-44 juni/juli 1943 Fra Vikna. Gårdsbestyrer. Ble likvidert pga. en intern opposisjon mot Rinnan. Ble skutt seks ganger og lagt i en sekk og dumpet i sjøen ved Trolla utenfor Trondheim den 18. juli 1944 av Rinnan/Dolmen/Hoff.[11]
Carlson, Marvin 1920-? jan 1945-mars 1945 4,5 år Fra Haugesund. Sjømann. Vervet seg som frontkjemper til Den norske legion i juli 1941. Utførte angiverier til det tyske sikkerhetspolitiet. Domfelt i Trondheim byrett 24.02.1947, sonet fra 18.03.1947 og ble løslatt fra Innherad tvangsarbeidsleir den 09.06.1948.
Dolmen, Karl 1923-45 mai 1942-mai 1945 Fra Trondheim. Verkstedmekaniker. Vervet seg til frontkjemper i Den norske legion og i Kriegsmarine. Døde av en mest sannsynlig selvforskyldt håndgranat-sprengning sammen med sin forlovede Ingeborg Schjevik under flukt 12. mai 1945.
Dundas, Gunlaug Julie 1923-78 Ikke ansatt 2 1/2 år Fra Andøya. Kontormedarbeider. Ble ikke dømt som lønnet ansatt, Rinnans kjæreste des 1944-mai 1945. Hun var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 29. Løslatt fra Bredtveit fengsel 13. februar 1947. Flyttet senere til Canada hvor hun døde i 1978.
Egeberg, Hans Birger 1912-45 okt/nov 1944-mai 1945 dødsdom Fra Oslo. Utdannet hattemaker i Paris. Ble frontkjemper i Den norske legion sommeren 1941. Ble senere overført til SS-Fallschirmjägerbataillon 500 som fallskjermjeger. Egeberg deltok i flere aksjoner og mishandlinger. Ble som førstemann ut dømt av høyesterett 20. september 1945 for blant annet legemsbeskadigelse, legemsbeskadigelse med farlig redskap og grov legemsbeskadigelse, til døden. Egeberg var den første i gruppen som ble henrettet 4. oktober 1945Kristiansten festning.
Eldøen, Arne 1921-90 des 1943-vår 1944 10 år Fra Stavanger. Gartner. Ble frontkjemper i 5. SS-Panzer-Division «Wiking». Startet soning i Akershus landsfengsel 3. august 1947, uklart når løslatt.
Eldøen, Ingrid Bjørgum 1920-90 mai 1943-juli 1944 9 år Fra Trondheim. Husmor. Medlem av Nasjonal Samling fra før krigsutbruddet, fornyet medlemskapet etter 09.04.1940. Domfelt i Frostating lagmannsrett 08.03.1947 og sonestart er uklart, men hun ble løslatt fra Bredtveit kvinnefengsel 3. september 1949.
Erstad, Per Asbjørn 1918-98 mai 1944-mai 1945 20 år Fra Langesund. Lærer og resepsjonist. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 28. Erstad sonet fra 3. august 1947 og ble løslatt fra Bjørkelangen tvangsarbeidsleir 28. mars 1952.
Foosnæs, Gunvor Woldmo 1925-75 mar/apr-sommer 1944 1 år betinget Fra Rørvik. Utførte kurerreiser til Vestnes, Brønnøysund, Smøla, Verdal og Røros. Domfelt til 1 år betinget dom.
Grande, Ivar 1911-44 mai 1942-des 1944 Fra Vikna. Politimann. Nestkommanderende og et av de første medlemmene. Grande vervet flere nordmenn som agenter til tjeneste for sikkerhetspolitiet i Ålesund. Han var overalt i organisasjonen, både når det gjaldt det planmessige, men også når det var langvarige forhør og tortur som fant sted. Likvidert av Hjemmefronten i Ålesund 11. desember 1944. Gift med Kitty Grande.
Grande, Kitty Margrete 1919-99 juni-des 1942 20 år Fra Strinda. Husmor. Datter av Olga Marie Sørensen. Hun gjennomførte mange agentoppdrag og leiligheten hennes i Erling Skakkes gate 52 ble brukt når Henry Rinnan hadde møter med negative agenter. 3. juni 1944 giftet Kitty Lorange seg med Ivar Grande i Nidarosdomen. 11. desember 1944 ble hun enke da Grande ble likvidert av Hjemmefronten i Ålesund. Da var hun gravid. Hun var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 6. Sonet fra 4. august 1947 og ble løslatt fra Bredtveit kvinnefengsel 26. mai 1951. Hun flyttet senere til Sverige og ble gift med en franskmann.
Grøtte, Harald 1920-47 jan 1944-mai 1945 dødsdom Fra Trondheim. Maler. Vervet seg som frontkjemper i Den norske legion høsten 1941. Grøtte var sentral i mye av torturen, og på sin nummerlapp under rettssaken tegnet han et norsk flagg med et hakekors på. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 24. Dømt til døden for legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med medvirkning til drap. Henrettet 12. juli 1947Kristiansten festning.
Halse, Dyre Wisløff 1919-94 juli/aug 1943 og vår-høst 1944 7 år Fra Trondheim. Ingeniør. Vervet seg som frontkjemper i Den norske legion. Domfelt 8. mars 1947 for blant annet mishandling og legemsbeskadigelse. Løslatt fra Innherad tvangsarbeidsleir 22. januar 1949.
Hamrum, Olaus Peter Salberg 1915-47 okt 1943-mai 1945 dødsdom Fra Steinkjer. Kjøpmann og daglig leder. Hamrum var sentral i mange av tortureringene som fant sted. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 12. Dømt for blant annet legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med farlig redskap, til døden. Henrettet 12. juli 1947Kristiansten festning.
Haugan, Martin 1878-1961 nov 1944-mai 1945 10 år Fra Verran. Kommisianer. Domfelt ved Frostating lagmannsrett 08. mars 1947. Løslatt fra Ilebu fengsel 27. august 1949.
Hjulstad, Johannes 1914-88 kort periode des 1941 7 år Fra Inderøy. Ble frontkjemper i Den norske legion januar 1942. Løslatt fra Hustad tvangsarbeidsleir 19. april 1949.
Hoff, Finn 1922-45 sommeren 1943 Fra Trondheim. Verkstedsmekaniker. Ble frontkjemper i Den norske legion. Begikk selvmord 1. januar 1945 etter at han var med på henrettelsene under Vikna-affæren..
Hofstad, Harry Arnfinn 1919-47 mai 1943-mai 1945 dødsdom Fra Trondheim. Mekaniker. Medlem av Nasjonal Samling allerede før krigsutbruddet. Fornyet medlemskapet i oktober 1940. Vervet seg som frontkjemper i Den norske legion juli 1941. Hofstad var sentral i mange av tortureringene som fant sted. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 19. Domfelt for blant annet medvirkning til drap, legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med farlig redskap, til døden. Han ble henrettet 12. juli 1947Kristiansten festning.
Holm, Sigurd 1924-78 kort periode apr 1945 2 1/2 år Fra Trondheim. Vervet seg som frontkjemper i SS-Skijegerbataljon Norge. Løslatt fra Innherad tvangsarbeidsleir 5. januar 1949.
Jenshus, Bjarne Konrad 1907-47 jan/feb–okt 1942 dødsdom Fra Beitstad. Gartner. Tjenestegjorde som konstabel i Statspolitiet i Trondheim fra 4. november 1942. Deltok i flere aksjoner. En av dem var aksjonen mot flyktningtrafikken fra Sunnmøre til England. Sammen med Ingvar Aalberg infiltrerte han en gruppe flyktninger i Ålesund, mens Ragnhild Strøm fungerte som kurer. 52 personer ble arresterte, 22 av disse døde i fangenskap. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 3. Henrettet 12. juli 1947Kristiansten festning.
Johansen, Sverre Bernhard 1903-52 årsskiftet 1944/45-mai 1945 4 1/2 år Fra Trondheim. Kontormedarbeider. Tjenestegjorde i Kriegsmarine. Dommen omgjort til betinget etter 489 dager i varetekt.
Johansen, Thorbjørn Birger Johan 1915-81 okt/nov 1944-mai 1945 5 år Fra Trondheim. Kontormedarbeider. Vervet seg som frontkjemper til 2. SS-Politikompani i mars 1943. Flyktet til Sverige før frigjøringen i 1945, ble arrestert i København, arrestert 7. august 1948. Løslatt fra Sem fengsel 16.12.1950
Karlsen, Johannes 1901-? høst 1942-mai 1943 15 år Fra Levanger. Sjåfør. Kom på kant med Rinnan og rømte til Sverige med familien sin i mai 1943 og var der til mai 1945. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 9. Sonet på Ilebu, løslatt den 17. mai 1949.
Kleve, Solveig 1912-98 februar 1943-mai 1945 8 år Fra Molde. Kontormedarbeider. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 20. Sonet i Bredtveit kvinnefengsel 31. mai 1947 til 27. juni 1949.
Kristensen, Bjarne 1897-1942 fra mai 1942 Fra Stavanger. Anleggsarbeider. Vervet seg til frontkjemper i Den norske legion. Kristensen hadde kommet på kant med flere av medlemmene i gjengen, og Rinnan ble redd for at han skulle stikke av. Han ble derfor likvidert av Grande/Dolmen/Østby 26. desember 1942.
Kvaale, Trond Jardar 1921-2008 juli 1943-mai 1945 livstid Fra Namsos. Politimann. Vervet seg som frontkjemper i Den norske legion. Kvaale var også i 1. SS-Politikompani, etterhvert bar det avgårde til Leningrad hvor Kvaale var 1. maskingeværskytter. Da han kom tilbake til Norge i 1943 var han preget av krigstraumer som igjen medførte et stort alkoholmisbruk. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 25. Domfelt for blant annet legemsbeskadigelse, legemsbeskadigelse med farlig redskap og uaktsomt drap. Sonet på Bjørkelangen tvangsarbeidsleir fra 16. desember 1946-13. desember 1952. Han deltok i en TV-produksjon mot slutten av sitt liv, og oppga under dette at han angret sterkt på sin deltagelse i Rinnangruppen. Kvaale valgte selv å avslutte livet den 02.08.2008 som 86-åring.
Lerfald, Einar 1917-98 sommer-des 1942 livstid Fra Steinkjer. Løsarbeider. Bror av Inga Lerfald. Senere SD-agent utenfor gruppen. Rømte til Sverige juni 1944. Domfelt for blant annet mishandling, legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med farlig redskap. Sonet fra 17. november 1954 og ble løslatt fra Botsfengselet 1. desember 1954.
Lerfald, Inga 1921-67 mars 1942-mai 1945 livstid Fra Steinkjer. Kontordame og hushjelp. I mai 1942 fikk hun sitt første oppdrag som agent i felten. Hun og Ingeborg Schjevik skulle ut og utforske en sabotasjeaksjon mot Thamshavnbanen. Hun var den eneste kvinnen som var med sammenhengende fra mars 1942 til mai 1945. Aktiviteten i felten for hennes del ble trappet ned i løpet av 1943 og hun begynte på opplæring som telegrafistinne. Hun var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 7. Løslatt fra Bredtveit fengsel 21. desember 1951. Avsluttet sitt eget liv med sin manns sønns salongrifle 13. oktober 1967, 46 år gammel.
Lorentzen, Ruth Alstad 1922-2000 mars-mai 1944 8 mnd Fra Trondheim. Aktiv i radikale Sentrum AUL, mens Gestapo trodde hun var kommunist, og hun ble satt på Falstad. Slapp fri mot å jobbe for Henry Rinnan en periode. Hun skaffet en del informasjon på to måneder før hun rømte til Sverige. Soningsforhold ikke kjent.
Lund, Ildri 1913-92 par måneder sommer 1942 1 år Fra Eide. Serveringsdame. Var kontordame i Sonderabteilung Lola, samt var på en mindre vellykket agentreise til Orkanger. Var kjæreste med Ingvar Aalberg frem til krigens slutt og var sannsynligvis ikke klar over at han var gift og far til fire barn. Dømt til fengsel i 1 år i Trondheim byrett 15. oktober 1947. Soningsforhold er ikke kjent.
Lyngstad, Oswald William 1922-2004 nov 1943-mai 1945 livstid Fra Kristiansund. Student, telegrafist. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 15. Domfelt for blant annet legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med farlig redskap. Sonet ved Bjørkelangen tvangsarbeidsleir 22. november 1946 til 20. desember 1952.
Martinsen, Kaare 1917-91 nov 1943-mai 1945 livstid Fra Trondheim. Vulkanisør. Vervet seg som frontkjemper i Den norske legion november 1941. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 22. Startet soning ved Akershus landsfengsel 3. august 1947, ikke kjent når han ble løslatt.
Mortensen, Morten 1920-97 nov 1944-feb 1945 13 år Fra Drammen. Politimann. Ble frontkjemper i SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge» i november 1941. Domfelt for blant annet trusler. Sonet fra 28. februar 1948 og løslatt fra Bjørkelangen tvangsarbeidsleir 16. desember 1950.
Mære, Aksel Julius 1897-1947 mai 1942-mai 1945 dødsdom Fra Steinkjer. Jernbanearbeider og også jordbruksarbeider. Hadde kontakt med Henry Rinnan siden august 1940. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 5. Domfelt for blant annet legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med farlig redskap, til døden. Aksel Mære var sentral i mange av tortureringshendelsene som foregikk under forhørene. Henrettet 12. juli 1947Kristiansten festning.
Mære, Torleif Ingvar 1924-2004 fra des 1943 5 år Fra Steinkjer. Student. Domfelt ved Stjørdal og Verdal herredsrett 10.11.1947. Løslatt fra Hustad tvangsarbeidsleir 3. mai 1949.
Nilsson, Marino Eilert 1914-42 høst 1942 Fra Ålesund. Murer. Infiltrasjonsagent først for Gestapo og så Rinnan-banden. Hadde suksess med infiltrasjon av Englandsfarten, arrestasjoner for Gestapo og oppriving av Stein-organisasjonen i Bergen. Nilsson kom på kant med Rinnan og ble så oppfattet som en rival. Ble derfor likvidert av Dolmen/Østby 9. desember 1942. Året etter drapet ble Nilsson funnet på sjøbunnen ved Stornespiren i Ålesund. Han hadde blitt slått i hjel og innpakket i en presenning.
Odding, Johan Håkon Martin 1900-84 mai 1943-årskiftet 1943/44 livstid Fra Gildeskål. Selvstendig næringsdrivende/distriktssjef i forsikring. Domfelt ved Hålogaland lagmannsrett 19.03.1947 for blant annet ulovlig frihetsberøvelse. Påbegynt soning 6. januar 1954, løslatt fra Botsfengselet 2. november 1957.
Olsen, Birger Rudolf 1904-64 apr 1944-mai 1945 livstid Fra Oslo. Jobbet som lossearbeider, sjåfør og sporveiskonduktør. Ble med i 1. SS-Politikompani i juli 1941. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 17. Domfelt for legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med farlig redskap. Startet soning 3. august 1947, løslatt fra Bjørkelangen tvangsarbeidsleir 10. juni 1953.
Olsson, Karin Margrethe Dillner 1924-? juni 1942-mars/apr 1943 4 år Fra Trondheim. Hushjelp. Hun var medlem av Nasjonal Samling fra før krigsutbruddet. Dro på agentoppdrag for å møte motstandsfolk. Olsson var blant annet årsaken til at motstandsmann i mil.org Toralf Berg ble tatt av tysk politi og plassert på Falstad fangeleir og senere drept. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 13. Sonet fra 4. oktober 1946 til hun ble løslatt fra Bredtveit fengsel 10. februar 1948.
Randahl, Kristian Johan 1921-47 nov/des 1944-mai 1945 dødsdom Fra Stjørdal. Gårdsarbeider. Vervet seg som frontkjemper i SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge» mars 1943. Senere var han også med i 2. SS-Politikompani. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 23. Randahl var sentral i mange av tortureringene og ble domfelt for legemsbeskadigelse, legemsbeskadigelse med farlig redskap og medvirkning til drap, til døden. Henrettet 12. juli 1947Kristiansten festning.
Rinnan, Gisle Johannes 1923-94 fra årsskiftet 1942/43-mai 1945 6 1/2 år Fra Levanger. Telegrafekspeditør. Domfelt i Frostating lagmannsrett 08.03.1947 for legemsbeskadigelse og mishandling. Sonet 18. mars 1947-28. september 1948 ved Innherad tvangsarbeidsleir. Løslatt 28.09.1948.
Rinnan, Henry Oliver 1915-47 dødsdom Fra Levanger. Sjåfør og bilselger. Bror til Gisle og Rolf Rinnan. Ledet Sonderabteilung Lola fra mars 1942, som var tilsluttet det tyske sikkerhetspoliti. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 1. Domfelt i Frostating lagmannsrett 20.09.1946 for blant annet legemsbeskadigelse, mishandling, legemsbeskadigelse med farlig redskap og medvirkning til drap, til døden. Henrettet 1. februar 1947Kristiansten festning.
Rinnan, Rolf Egil 1925-66 jan 1944-mai 1945 3 1/2 år Fra Levanger. Telegrafekspeditør. Fikk sin dom i Frostating lagmannsrett 8. mars 1947. Sonet 18. mars 1947-18. oktober 1947 ved Innherad tvangsarbeidsleir.
Risheim, Gerd 1919-2012 aug-des 1944 1/2 år Fra Trondheim. Kontormedarbeider. Gjorde noen få agentreiser under navnet «Inger Johansen». Domfelt ved Trondheim forhørsrett 04.11.1948 til en straff av 6 måneder. Avsonet i varetekt.
Rivrud, Sigurd 1921-2000 april og mai 1945 Livstid Fra Tinn. Politimann. Vervet seg som frontkjemper til 1. SS-Politikompani i september 1942. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 30. Rivrud fikk dødsdom i lagmannsretten 20.09.1946, men dommen ble endret fra dødsdom til tvangsarbeid på livstid av Høyesterett 13. mai 1947. Løslatt fra Bjørkelangen tvangsarbeidsleir 23. januar 1953.
Rognes, Ruth Johanne 1920-84 uviss lengde 2,5 år Fra Trondheim. Kontordame og tolk hos det tyske sikkerhetspolitiet. Oversatte rapporter til tysk fra medlemmene i Sonderabteilung Lola og andre agenter. Etter krigen gifta Ruth Rognes seg med Walter Gemmecke og flytta til Tyskland.
Rygh, Ole Johan 1920-81 mar 1944-mai 1945 6 år Fra Frosta. Gårdsarbeider. Vervet seg som frontkjemper i Den norske legion og SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge». Sonet 25. mars 1947-9. juli 1948 ved Innherad tvangsarbeidsleir.
Rønning, Harry Aleksander 1912-1947 feb 1942-mai 1945 dødsdom Fra Oslo. Kontormedarbeider. Rønning var sentral i mange av torturen som fant sted. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 11. Domfelt for blant annet legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med farlig redskap, til døden. Henrettet 12. juli 1947Kristiansten festning.
Schjevik, Ingeborg 1923-45 mai 1942-mai 1945 Fra Trondheim. Frisør. Drept sammen med Karl Dolmen under flukt 12. mai 1945, da en håndgranat eksploderte.
Sevaldsen, Rolf 1924-80 jan-feb 1944 12 år Fra Kristiansund. Maskinistlærling. Vervet seg som frontkjemper i Den norske legion i juli 1941. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 26. Domfelt for blant annet medvirkning til drap, til tvangsarbeid i 12 år. Sonet ved Akershus landsfengsel 19. februar 1947-5. mai 1950.
Sivertsen, Egil 1922-2008 jan-mar 1945 5 1/2 år Fra Strinda. Kontormedarbeider. Enkelte agentoppdrag. Dømt i Frostating lagmannsrett 8. mars 1947. Sonet 19. september 1947-3. september 1948 ved Innherad tvangsarbeidsleir.
Skogstad, John 1924-95 ca. en mnd aug 1944 2,5 år Fra Trondheim. Student. Soningssted og løslatelse ukjent.
Skjelstad, Henry Edwardy 1914-99 feb-juni 1943 5 år Fra Oslo. Disponent/daglig leder. Vervet seg som frontkjemper i august 1941. Skjelstad rømte til Sverige i 1944. Sonet 25. juli 1947-12. februar 1949 ved Innherad tvangsarbeidsleir.
Stornes, Kåre Ragnvald 1914-1946 sommer 1942-vår 1943 Fra Steinkjer. Møbeltapetserer. Vervet seg som frontkjemper i SS-Skijegerbataljon Norge. Døde på Falstad fangeleir 27. april 1946 før rettssak. Mishandlet til døde av norske fangevoktere.
Strøm, Ragnhild 1915-1986 jan-mai 1942 20 år Fra Steinkjer. Syerske. Kallenavn: «Vesla». En av de første hemmelige agentene og fungerte som kurer, var med på aksjon i Ålesund med Aalberg og Jenshus som førte til at 52 personer ble arrestert og at 22 av disse døde i fangenskap. Andre oppdrag i Nord-Norge med Inga Lerfald gikk ut på at de to reiste rundt på båter og utga seg for å være motstandskvinner og kom i kontakt med menn som ville over til England. Over 70 personer ble etter hvert arrestert og fikk ikke kommet seg i sikkerhet i England. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 4. Sonet på Bredtveit fengsel 4. august 1947-26. mai 1951
Syversen, Arne Wilhelm 1906-? mar-aug 1944 4 år Fra Oslo. Var medlem av Nasjonal Samling fra før krigsutbruddet. Ble frontkjemper i Kriegsmarine. Domfelt i Frostating lagmannsrett 18.03.1950 for blant annet mishandling, legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med farlig redskap. Sonet 5. mai 1950-6. juli 1951 ved Espeland fangeleir. Syversen ble utvist fra landet og sendt til Hamburg, Tyskland 10. juli 1951. Ble mest sannsynlig tysk statsborger etter krigen. Dødsår ukjent.
Svendsen, Hans Berg 1910-2004 mars-juni 1942 5 år Fra Lødingen. Politimann. Domfelt i Frostating lagmannsrett 08.03.1947. Sonet 18. mars 1947-9. juli 1948 ved Innherad tvangsarbeidsleir.
Syvertsen, Svein Kaare 1918-97 nov 1942-jan 1943 5 år Fra Oppegård. Kontormedarbeider. Domfelt i Frostating lagmannsrett 08.03.1947. Sonet 25. mars 1947-3. august 1948 ved Innherad tvangsarbeidsleir.
Sølvberg, Magne 1925-44 nov 1942-høst 1943 Fra Kristiansand. Student. Ble frontkjemper i SS-Skijegerbataljon Norge, falt i strid ved Hasselmannhøyden i Karelen i Russland 25.06.1944.
Sørensen, Olga Marie 1898-1990 okt 1942-mars 1943 3,5 år Fra Orkdal. Husmor. Moren til Kitty Grande.[12] Huset hennes i Innherredsveien 125 ble brukt av Henry Rinnan til møter med negative agenter. Sørensen skal ikke ha fått lønn for dette og det er uvisst hvor mye hun visste om hva som skjedde der. Hun hevder hun ikke visste om kontakten til Gestapo før i slutten av november 1942. Hun var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 8. Sonet i perioden 10. januar-17. november 1947, men det er uklart hvor hun sonet.
Urstrømmen, Odd Johannes 1922-78 mai/juni 1943-mars 1944 8 år Fra Oslo. Transportarbeider. Arrestert av tyskerne 14.03.1944 pga. at Henry Rinnan mente han hadde alkoholproblemer. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 14. Urstrømmen ble løslatt fra Grini fangeleir 19. april 1945. Sonet i Akershus landsfengsel 31. januar 1947-30. juli 1949.
Wiik, Per Sigurd 1922-94 mai/juni 1943-ut året livstid Fra Folldal. Kontormedarbeider/bokholder. Vervet seg som frontkjemper i Den norske legion i juni 1941. Han ble syk under utdanningen i Tyskland og returnerte til Norge i desember 1941. Lå på lasarett i Oslo i 6 måneder. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 16. Opprinnelig fikk han dødsdom, men den ble nedsatt til livstid av høyesterett på linje med Sigurd Rivrud. Wiik var sentral i mange av tortureringene som fant sted. Domfelt for blant annet legemsbeskadigelse og legemsbeskadigelse med farlige redskap og medvirkning til drap. Sonet i Bjørkelangen tvangsarbeidsleir 3. august 1947-23. april 1954.
Østby, Arild Hjulstad 1917-43 sommer 1942-august 1943 Fra Trondheim. En av Rinnans viktigste agenter. I desember 1942 var han med på å likvidere bandemedlemmene Marino Nilsson og Bjarne Kristensen. Østby var også en av de mest aktive torturistene. Privat gjorde han også flere voldtektsforsøk fra 1935 til 1942, og drepte en kvinne i august 1943 i Bymarka i Trondheim, noe som ga ham kallenavnet «Bymarkmorderen». Østby ble tatt og dømt til døden av tyskerne 9. september 1943 for drap og voldtekt av drapsofferet.
Østnes, Ingebrigt 1918-90 sep 1944-feb 1945 livstid Fra Vikna. Kjøpmann og kontormedarbeider. Var medlem av Nasjonal Samling fra før krigsutbruddet. Han var blant de 30 i gjengen som i første pulje ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 10. Dømt til tvangsarbeid på livstid i Frostating lagmannsrett 20.09.1946. Sonet i Botsfengselet fra 29.05.1956-11.12.1956.
Øien, Olaf Johansen 1896-1983 ca. tre mnd høst 1942 1/2 år betinget Fra Orkdal. Gårdsarbeider. Domfelt i Trondheim byrett 12. august 1948 til betinget fengsel i 6 måneder.
Aagren, Arne Thorbjørn 1918-71 nov 1943-juli 1944 8 år Fra Sarpsborg. Løsarbeider. Meldte seg som frontkjemper i 5. SS-Panzer-Division «Wiking» i mars 1941. Domfelt i Frostating lagmannsrett 08.03.1947. Sonet ved Hustad tvangsarbeidsleir 2. september 1947 til 1. juli 1949.
Aalberg, Ingvar Leonhard 1903-70 jan 1942-mai 1945 livstid Fra Steinkjer. Handelsbetjent og sjåfør. Et av de mest trofaste medlemmene i Sonderabteilung Lola. Var blant annet sentral i en aksjon rundt Ålesundsområdet ifht. flyktningtrafikken fra Sunnmøre over til England. Han og flere infiltrerte en gruppe og fikk dermed 52 personer arrestert; 22 av disse døde i fangenskap istedenfor å komme seg i sikkerhet i England. Han var blant de 30 i første pulje som ble dømt i landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 2. Vurderingen fra psykiatriske sakkyndige gjorde at lagmannsretten under tvil dømte Ingvar Aalberg til tvangsarbeid på livstid, isteden for dødsdom. Sonet ved Bjørkelangen tvangsarbeidsleir 3. august 1947 til 11. juli 1954.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lind, side 20
  2. ^ Aage Georg Sivertsen: Rinnanbanden (s. 257), Kagge forlag, ISBN 978-82-489-2989-5
  3. ^ Aage Georg Sivertsen: Rinnanbanden (s. 103)
  4. ^ Aage Georg Sivertsen: Rinnanbanden (s. 91)
  5. ^ Aage Georg Sivertsen: Rinnanbanden (s. 87)
  6. ^ Aage Georg Sivertsen: Rinnanbanden (s. 239)
  7. ^ Hans Egeberg på rinnanbanden.no
  8. ^ Lind, side 306-311
  9. ^ Rinnanbanden
  10. ^ Eirik Veum (2014). Nådeløse nordmenn - Gestapo. Oslo: Kagge Forlag. s. 762-798. ISBN 978-82-489-1507-2. 
  11. ^ Skarsem, Øyvind og Flyum Ola: Rinnanjævel, side 31-32, Aschehoug 2011, ISBN 978-82-03-29319-1
  12. ^ Skarsem/Flyum, side 212

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]