Reinbeitedistrikt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kart fra 2013 med de sørsamiske reinbeitedistriktene i Nordland, Trøndelag og Hedmark inntegnet.

Et reinbeitedistrikt er i norsk reindriftsforvalting et geografisk område hvor reindriftsutøvere kan drive reindrift.

De aktuelle reindriftsområdene i Norge er inndelt i seks reinbeiteområder: Øst-Finnmark, Vest-Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag og Hedmark[1]. Hver av disse områdene er igjen oppdelt i flere reinbeitedistrikter.

Reinbeitedistrikt opprettes av Landbruksdirektoratet med hjemmel i reindriftslovens §§ 6 og 42[2]. Distriktene skal etter loven inndeles med utgangspunkt i sedvanemessig bruk. Antall reinbeitedistrikt varierer, men har de siste årene (2007) ligget rundt 80.[3]

I hvert distrikt skal det være et distriktsstyre valgt av og blant de aktive reindriftsutøverne i distriktet. Samtidig med valget av medlemmer til distriktsstyret skal det avgjøres hvem som skal være leder og nestleder. Distriktsstyret fører liste over reineierne i distriktet og tallet på rein. Styret skal se til at reindrifta i distriktet foregår i samsvar med gjeldende lover og forskrifter, og kan påby eller sette i verk samling, merking, skilling og telling av rein dersom reineierne ikke blir enige og selv gjennomfører slike tiltak. Lederen i distriktsstyret representerer reinbeitedistriktets interesser og kan bl.a. inngå forlik, saksøke og bli saksøkt på vegne av reineierne i saker som gjelder dem alle.

Hvert reinbeitedistrikt kan bestå av flere siida, driftsenheter. Driftsenhetene har tillatelse til beite for et visst antall rein innenfor distriktets beiteland.

De tilsvarende svenske reindriftsenhetene heter samebyer.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Arkivverket Samisk arkiv Kirsti Strøm Bulls kildesamling til reindriftens rettshistorie

Referanser[rediger | rediger kilde]