«Königsberg» (1927)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Königsberg»
«Königsberg» ved kai i Gdynia, Polen (1935)
Karriere
FlaggstatNazi-Tyskland
SkipstypeLett krysser
KlasseKönigsberg
Bygget ved Marineverftet i Wilhelmshaven
Kjølstrekking12. april 1926
Sjøsatt26. mars 1927
Operativ17. april 1929
Skjebnesenket i Bergen 10. april 1940
Søsterskip«Karlsruhe», «Köln»
HjemmehavnKiel
Tekniske data
Deplasement6756 tonn standar, 7700 fullastet
Lengde174 m
Bredde15,2 m
Dypgående6,28 m
Rekkevidde7300 nautiske mil ved 17 knop (diesel)
PansringDekk: 20–40 mm
Skott: 15–20 mm
Sidepanser: 50–70 mm
Tårn 20–30 mm
Barbetter: 30 mm
Kommandoplass: 30–100 mm
Bestykning9 x 15 cm L/60SK (3x3)
6 x 8,8 cm Luftvernkanon
8 x 3,7 cm Luftvernkanon (4x2)
8 x 2 cm Luftvernkanon (4x2)
12 x 53,3 cm torpedorør
Kapasitet til 120 synkeminer
Mannskap514–850
Fly2 x Heinkel He-60 sjøfly

«Königsberg» var den første av tre lette kryssere av Königsberg-klassen eller K-klassen. De øvrige var «Karlsruhe» og «Köln». «Königsberg» deltok i Operation Weserübung, invasjonen i Norge. Hun ble senket på havnen i Bergen og ble liggende i Bergen resten av krigen.

Tekniske data[rediger | rediger kilde]

Den lette krysseren «Emden» kunne på grunn av de meget strenge rustningsbestemmelsene i Versaillestraktaten bare utstyres med tårn med enkle skyts. Bestemmelsene ble etter hvert lettet, noe som gjorde det mulig å starte byggingen av mer moderne kryssere. En av disse ble «Königsberg».

For å spare vekt ble ca. 85 % av skroget sveiset, mot tidligere naglet. Dette førte imidlertid til en betydelig svakere konstruksjon. Av denne grunn, og også med for kort rekkevidde, var ikke skipet egnet til sin egentlige oppgave – sjøgående tjeneste i Atlanteren. Kjølen til «Königsberg» ble lagt den 12. april 1926 på Reichsmarinewerft Wilhelmshaven

Hovedbevæpningen var 9 kanoner i trillingtårn: ett forut og to akter. En særegenhet ved klassen var at aktertårnene ikke sto i skipets senterlinje. Dertil kom seks 8,8 cm og åtte 3,7 cm luftverkanoner. Videre åtte 20 mm maskinkanoner som i 1945 ble øket til 18 stk. I tillegg 12 torpedorør. Til oppklaring hadde «Königsberg» med to Heinkel He-60 sjøfly.

Tjeneste og skjebne[rediger | rediger kilde]

Etter en rekke utenlandsreiser i 30-årene opptok «Königsberg» kystovervåkninging i spanske kystfarvann i tiden fra november 1936 til januar 1937 under den spanske borgerkrig. Etter krigsutbruddet var hun skoleskip i Østersjøen og deltok i mineoperasjoner i Nordsjøen.

I april 1940 deltok «Königsberg» i Operation Weserübung, invasjonene i Norge og transporterte sammen med søsterkipet «Köln», artilleriskoleskipet Bremse og torpedobåtene «Wolf» und «Leopard» tyske tropper til Bergen. «Königsberg» fikk treffere fra norske kystbatterier, bl.a. fra Kvarven fort.[1] Dette førte til at hun ikke kunne følge de øvrige tyske fartøyene tilbake til Tyskland og forble ved Skoltegrunnskaien i Bergen. Neste dag ble hun angrepet av 15 engelske stupbombefly av typen Blackburn B-24 Skua som fikk inn tre solide treffere. Dette var første gang i verdenshistorien at et krigsskip ble senket av fly. «Königsberg» kantret og sank i havnen. Av besetningen omkom 18, mens 14 ble skadet. Et av flyene ble for øvrig skutt ned. Flyveren landet på Askøy hvor han ble gjemt og siden sendt over til England.

Den 17. juni 1942 ble «Königsberg» hevet i kantret stand. I 1943 ble vraket snudd og brukt som pir for ubåter inntil det 22. september 1944 kantret på ny. Kriegsmarine gav da opp skipet og gav Norsk Bjergningskompani oppdraget med å fjerne det fra Bergen havn. Norsk Bjergningskompani hevet vraket og slepte det til Berlandssundet på Askøy hvor det ble oppankret. Der sank det etter noen måneder på nytt på 10 meters dyp. Ved freden i 1945 ble vraket overtatt av Den Norske Stat som i august samme år solgte det til en joint-venture mellom Stavanger Skibs-Ophugnings Co. AS og Norsk Bjergningskompani. «Königsberg» ble hevet samme måned. Deretter ble vraket slept til SSOH's anlegg på Buøy i Stavanger av Det Bergenske Dampskibsselskabs taubåter «Titan» og «Vulcanus», mens SSOH's bergningsfartøy «Buøy» og «Nyhavn» holdt vraket flott med pumper. Slepet ankom Buøy 17. september 1945. Her ble det liggende ett års tid frem til det ble dratt opp i stranden for opphugging 23. september 1946. «Königsberg» var ferdig opphugget 14. februar 1947.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Steen, Erik Anker (1956). Norges sjøkrig 1940–1945. Oslo: Gyldendal. s. 89. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Fjordabåten, Dag Bakka jr. 1994
  • Alarm, (dagbok fra Bergen under andre verdenskrig) Arne Lyngvi