«Karlsruhe» (1927)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
«Karlsruhe»
DEU Karlsruhe COA.svg
Bundesarchiv Bild 102-12746, Kaiser-Wilhelm-Kanal, Kreuzer "Karlsruhe".jpg
Karriere
Typelett krysser
KlasseKönigsberg-class cruiser
VerftDeutsche Werke
Kjølstrekking27. juli 1926
Sjøsatt20. august 1927
Operativ6. november 1929
Skjebnetorpedert av ubåten HMS «Truant» 9. april 1940, senere senket av tyske flåtestyrker.
Søsterskip«Königsberg»
«Köln»
HjemmehavnWilhelmshaven
Tekniske data
Deplasement7 800 tonn
Lengde571 fot
Bredde50 fot
Dypgang20 fot
Hastighet32 knop
Rekkevidde5 700 nmi
Mannskap21 offiserer
493 gaster

«Karlsruhe» var en tysk lett krysser som ble senket 9. april 1940 på retur fra Kristiansand. Hun var bygget for Weimarrepublikkens Reichsmarine. Senere inngikk hun i den tyske Kriegsmarine under annen verdenskrig. «Karlsruhe» inngikk som det andre skipet i en rekke på tre i Königsberg-Klassen, eller K-klassen. Skipet hadde navn og våpenskjold etter byen Karlsruhe.

Vraket ble funnet i 2020 på 490 meters dyp, elleve nautiske mil sørøst for Kristiansand. Ifølge skriftlige kilder sank skipet et annet sted og ble funnet ved en tilfeldighet under arbeid med en sjøkabel. Vraket står på kjølen og er i relativt god stand.[1]

Bygging og klargjøring[rediger | rediger kilde]

Flyfoto av «Karlsruhe» fra 1934 som viser hvordan de aktre tårnene er sideforskjøvet

Den lette krysseren «Emden» kunne på grunn av de strenge rustningsbestemmelsene i Versaillestraktaten bare utstyres med tårn med enkle skyts. Bestemmelsene ble etter hvert lettet, noe som gjorde det mulig å starte byggingen av mer moderne kryssere.

De tre skipene i denne byggeserien ble betenget «K-klassen» idet de alle bar navn etter byer hvis navn starter med «K-». Først kom «Königsberg» deretter «Karlsruhe» og sist «Köln». «Karlsruhe» var det tredje skipet som bar dette navnet og hun gikk av stabelen den 20. august 1927. Dåpstalen ble holdt av overborgermester Dr. Finter fra Karslruhe mens selve dåpshandlingen ble utført av fru Köhler. Hun var enke etter Erich Köhler som falt den 4. november 1914 som kommandant på den tidligere «Karlsruhe»(I). Den 15. oktober 1929) gikk «Karlsruhe» for første gang gjennom Kaiser-Wilhelm-Kanal (Kiel kanalen) fra Kiel til Wilhelmshaven. Hun gikk under verftsflagg og turen inngikk i overleveringstestene. Den 6. november 1929 opptok «Karlsruhe» tjenesten under Fregattenkapitän Lindau.

Skoleskip[rediger | rediger kilde]

«Karlsruhe» den 28. mars 1934 utenfor San Diego (USA)

I tiden fra mai 1930 til juni 1936 ble hun brukt som skoleskip for offiserskadetter til den tyske marine. I den sammenheng gjennomførte hun fem lengre turer over de fleste hjørner av verden. Under sin 5. utdanningstur i 1935/36 mellom Japan og USA kom hun ut for orkan og fikk så store skader at hun måtte dokksettes ved ankomst San Diego. Etter denne reisen inngikk «Karlsruhe» i aktiv tjeneste. I tiden januar-februar og juni 1937 deltok hun i overvåkningspatruljering i farvannene mellom Spania og Portugal uten noe militært engasjement.

Ombygningen[rediger | rediger kilde]

«Karlsruhe» gikk ikke godt i sjøen og ble derfor midlertidig tatt ut av tjeneste den 20. mai 1938. Hun ble tilslutt bygget om ved Marinewerft Wilhelmshaven. Ved krigsutbruddet var ombygningen ikke avluttet og hun kom først påny i tjeneste den 13. november 1939. Besetningen var ny og ikke ferdig opptrent da skipet tok del i besettelsen av Norge i Operasjon Weserübung

Innsats og undergang[rediger | rediger kilde]

Under kommando av Kapitän zur See Rieve hadde krysseren som oppgave å transportere og sikre den tyske overfarten om morgenen 9. april og kom i kamp med Odderøya fort ved innseilingen til Kristiansand.

HMS Truant (N68)

Krysseren vendte tilbake mot Tyskland om ettermiddagen den 9. april. I Skagerrak kl. 19:58 ble hun truffet av to torpedoer (én i baugen og én midtskips) fra den engelske ubåten HMS «Truant» (N68) under kommando av Lt.Cdr. C.H. Hutchinson, RN. Dette satte begge maskiner, det elektrikske anlegget, ror og lensepumper ut av drift. Skipet fikk raskt slagside og begynte å synke. Kl 21:00 gikk mannskapet over til torpedobåtene «Luchs» og «Seeadler». Idet skipet nå var sunket til skansekledningen, ga kaptein Rieve ordre til torpedobåten «Greif» om å senke skipet. Kl. 22:50 fikk «Karslruhe» nådestøtet i form at to torpedoer. Hun sank i posisjon: 58° 4′ Nord, 8° 4′ Øst

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nygaard, Arnfinn (5. september 2020). «Stort vrakfunn utenfor Kristiansand – krysseren Karslruhe fra andre verdenskrig funnet». NRK. Besøkt 5. september 2020. «Engelskmennene fyrer av en serie med torpedoer mot den tyske krysseren. En treffer baugen og en treffer skipet midtskips, og vannet fosser inne. Både motoren og strømgeneratoren får skader. Og når strømforsyningen begynner å fuske - begynner også pumpene fuske. Det renner inn mer vann enn de klarer å få tømt. Skipet begynner å få slagside. Skipet var ikke til å redde mente kaptein Friedrich Rieve. Han beordrer mannskapet over i andre støtteskip. Klokken 21.50, kvelden 9. april, torpederer kapteinen sitt eget skip.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]