Pfalzgrevskapet ved Rhinen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Pfalz)
Hopp til navigering Hopp til søk
Pfalzgrafschaft bei Rhein
Pfalzgrevskapet ved Rhinen
1085 – 1803
Flagg Våpen
Flagg Våpen
Plasseringa til Kurpfalz
Kart over Kurpfalz' administrative inndeling i 1789.
Hovedstad Heidelberg
(1085–1690)
Düsseldorf
(1690–1720)
Mannheim
(1720–1803)
Språk Tysk
Religion Katolisisme, kalvinisme
Styreform Fyrstedømme
Historisk periode Middelalderen
 - Grunnlagt 1085
 - Blir kurfyrstedømme 1356
 - Freden i Westfalen 1648
 - Lunévilletraktaten 1801
 - Reichsdeputationshauptschluss 1803
 - Opphørte 1803
I dag en del av Flag of Rhineland-Palatinate.svg Rheinland-Pfalz (Tyskland)


Pfalzgrevskapet ved Rhinen (tysk: Pfalzgrafschaft bei Rhein), etter 1356 også kalt Kurpfalz, var en stat i Det hellige tysk-romerske riket. Pfalzgreven fungerte som kurfyrste fra slutten av 1200-tallet, et embete han fikk offisielt tildelt i riksforfatningen den gyldne bulle i 1356.[1][2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Middelalder[rediger | rediger kilde]

Rundt år 1085, ved Herman II av Lothringens død, reduseres det tidligere palatinatet i Lorraine til et par territorier rundt i Rhinland, samt byene Köln og Bonn langs Rhinens vestre elvebredd. I 1156 fikk Konrad av Hohenstaufen tittelen pfalzgreve av sin halvbror keiser Fredrik I Barbarossa og fikk samtidig tildelt omfattende lensområder sørover langs Rhinen som hadde blitt innlemmet i riket av tidligere Hohenstaufen-keisere. Tittelen pfalzgreve ble dernest arvet av det regjerende fyrstehusets medlemmer, og Pfalzgrevskapet ved Rhinen ble således etablert som et arvgrevskap. Konrads stemmerett ved kongevalg ble også arvet av hans etterfølgere.[trenger referanse]

Ved Konrads død i 1195, tilfalt de pfalziske områdene fyrstehuset Welf. I 1214 døde imidlertid Welf-husets andre pfalzgreve uten arvinger, og pfalzgrevskapet ble gitt av keiser Fredrik II til huset Wittelsbach fra hertugdømmet Bayern. Fra 1255 ble Wittelsbach-huset delt i to grener med sine respektive maktseter i Pfalzområdene og de bayerske områdene. Denne splittelsen ledet til rivninger om hvilken av Wittelbach-grenene som skulle sitte på kurfyrsteembetet, altså stemmerett ved kongevalg. Dette ble løst i 1329 ved Paviatraktatenkeiser Ludvig IVs initiativ, og det ble bestemt at stemmeretten skulle veksle mellom de to grenene, men også at Pfalzgrevskapet ved Rhinen skule få tildelt markgrevskapet Nordgau i det nordlige Bayern. Dette området ble senere omdøpt til Oberpfalz. Da den gyldne bulle ble utstedt i 1356, fikk Wittelsbach-grenen i Pfalz ekskulsiv stemmerett og enerett på kurfyrsteembetet. Pfalzgrevskapet ved Rhinen ble som følge av dette kalt Kurpfalz. Denne løsningen førte til et vedvarende konfliktfylt forhold mellom de to Wittelsbach-grenene. I ettertiden ekspanderte pfalzgrevskapet ved Rhinen sine grenser betydelig.[trenger referanse]

I 1410 døde pfalzgrev Ruprecht III, som også var tysk konge. Pfalz ble deretter delt på fire Wittelsbach-brødre i Kurpfalz, Oberpfalz, Pfalz-Simmern-Zweibrücken og Pfalz-Mossbach. Oberpfalz mistet sin herskerlinje allerede i 1448 med Kristoffer av Bayern, men dette området hadde da allerede falt tilbake til greven i Kurpfalz. Pfalz-Simmern-Zweibrücken ble imidlertid delt i ytterligere to herskerlinjer under Wittelsbach-huset i 1459: Pfalz-Zweibrücken og Pfalz-Simmern. Herskerlinjen i Pfalz-Mossbach døde ut i 1499, og da linjen også døde ut i Kurpfalz, tilfalt kurfyrsteembetet herskeren i Pfalz-Simmern.

Tidlig moderne tid[rediger | rediger kilde]

Reformasjonen gjorde seg tidlig gjeldene i Kurpfalz. Kurfyrst Fredrik V av Pfalz, som i 1619 også ble konge i Böhmen, mistet sine besittelser og kurfyrsteembete etter å ha tapt Slaget på Det hvite berg. Han fikk dem imidlertid tilbake ved Freden i Westfalen i 1648. Hans herskerlinje i Pfalz-Simmern døde ut i 1685, og kurfyrsteembetet ble gitt til herskeren i Pfalz-Neuburg, en undergren av tidligere nevnte Pfalz-Zweibrücken. I den forbindelse ble det hevdet arverett til kurfyrstedømmet fra fransk side, hvilket resulterte i Niårskrigen, også kalt den pfalziske arvefølgekrig.

Herskerlinjen i Pfalz-Neuburg døde ut i 1742, hvorpå kurfyrsteembetet gikk til linjen i Pfalz-Sulzbach. Karl Theodor i denne herskerlinjen ble også kurfyrste av Bayern i 1777. Da han døde i 1799, var Pfalz-Zweibrücken-Birkenfeld den eneste gjenværende linjen, og dens overhode Maximilian I av Bayern ble således herre over hele Wittelsbach-husets besittelser.

Ved Lunévilletraktaten i 1801 ble Maximilian tvunget til å avstå Kurpfalz vest for Rhinen til Frankrike, og under de påfølgende årene måtte han også avstå de østlige områdene til Baden, Hessen-Darmstadt og Nassau. Ved reorganiseringen av Tyskland i 1815 ble bare deler av de gamle områdene returnert til Kongeriket Bayern, og ble en av dets provinser.

Moderne tid[rediger | rediger kilde]

I 1945 ble denne provinsen atskilt fra Bayern, og forent med den prøyssiske Provinsen Rhinland. I dag ligger den i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «retro|bib - Seite aus Meyers Konversationslexikon: Bulle, Goldene - Bulletin». www.retrobibliothek.de. Besøkt 28. januar 2020. 
  2. ^ «UNESCO-Weltdokumentenerbe Die Goldene Bulle | Deutsche UNESCO-Kommission». www.unesco.de (tysk). Besøkt 28. januar 2020.