Rettsmedisinske vurderinger av Anders Behring Breivik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Anders Behring Breivik.

Rettsmedisinske vurderinger av Anders Behring Breivik er en oversikt over rettsmedisinske vurderinger av Anders Behring Breivik (fra 9. juni 2017: Fjotolf Hansen[1]), foretatt av psykiatere og psykologer før og under rettssaken mot Anders Behring Breivik. Hensikten med disse undersøkelsene var å fastslå om Breivik var strafferettslig tilregnelig, og dermed kunne dømmes til forvaring i et fengsel, eller om han var strafferettslig utilregnelig ifølge straffeloven § 44[a]

Det foreligger to motstridende rapporter om Breiviks mentale helse. Den første ble forfattet av rettspsykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby,[4][5] overlevert Oslo tingrett den 29. november 2011, og godkjent av Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) 20. desember 2011.[6][7][8] Rapporten hevdet at Breivik led av paranoid schizofreni og var strafferettslig utilregnelig.[9] Den andre rapporten[4] ble skrevet av psykiater Agnar Aspaas og overlege Terje Tørrissen og levert Oslo tingrett 10. april 2012.[10][11] Den ga diagnosene dyssosial personlighetsforstyrrelse og narsissistisk personlighetsforstyrrelse, som tilsa strafferettslig tilregnelighet.[12][13] Den andre rapporten ble ikke godkjent av DRK.[14][15]

Under vitneforklaringen 8. juni 2012 hevdet avdelingsoverlege og professor i psykiatri Ulrik Fredrik Malt at Breivik lider av Aspergers syndrom.[16] Han trakk også frem Tourettes syndrom som mulig diagnose.[17] Barnepsykiater Per Olav Næss, som behandlet Breivik som 4-åring i 1983, mente også at Breivik har Aspergers syndrom.[18] Slike diagnoser ville også tilsi tilregnelighet.

Tiltalen av 5. mars 2012, forkynt for Breivik onsdag den 7. mars 2012,[19][20] la ned påstand om tvungent psykisk helsevern, ettersom bare den første Sørheim/Husby-utredningen forelå på dette tidspunkt. Riksadvokat Tor-Aksel Busch åpnet for å idømme Breivik forvaring,[21] og tiltalen tok forbehold om å påstå fengsel eller forvaring på et senere tidspunkt.[22] Påtalen den 21. juni 2012 endte med påstand om utilregnelighet, grunnet tvilen som den første rapporten hadde skapt. Subsidiært ble det nedlagt påstand om 21 års forvaring.[23] I dommen den 24. august 2012 ble Breivik funnet tilregnelig av Oslo tingrett, og dømt til 21 års forvaring av en enstemmig rett.[24][25][26] Dommen ble ikke anket av Breivik.[27] Den ble heller ikke anket av aktoratet.[28] Den ble rettskraftig 7. september 2012 kl 24:00.[29]

Den første rapporten høstet kritikk fra psykiatriske fagmiljøer i inn- og utland. Psykologer og psykiatere fra Ila fengsel og forvaringsanstalt og Dikemark sykehus fant ingen tegn til psykose hos Breivik.[30][31] Det gjorde heller ikke flertallet av de rettsmedisinske vitnene under rettssaken.

Saken er unik i norsk rettshistorie. Det har aldri i tidligere straffesaker vært to såpass avvikende rettspsykiatriske vurderinger. Justis- og beredskapsdepartementet varslet 13. april 2012 en omfattende gjennomgang av rettspsykiatrien i kjølvannet av saken.[32] Riksadvokaten tok også til orde for å erstatte Den rettsmedisinske kommisjon med et bredere sammensatt utvalg.[33] En proposisjon om lovendringer ble lagt frem 16. juni 2017, og blir etter alt å dømme vedtatt av Stortinget høsten 2017 eller våren 2018.

Den første sakkyndige utredningen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Sørheim/Husby-utredningen

Oslo tingrett besluttet den 28. juli 2011 å oppnevne avdelingssjef og psykiater Torgeir Husby og psykiater Synne Sørheim som sakkyndige rettspsykiatere i straffesaken mot Anders Behring Breivik.[8] Oppnevningen ble foretatt i medhold av straffeprosessloven § 165, jf. § 138 flg. og etter begjæring fra Oslo politidistrikt.[8]

Deres rapport på 243 sider[4] ble overlevert retten 29. november 2011. Den gav Breivik diagnosen paranoid schizofreni og hevdet at Breivik var psykotisk på gjernings- og observasjonstidspunktet og dermed strafferettslig utilregnelig. De sakkyndige hadde tolv samtaler på til sammen 35 timer med Breivik.[5][9]

De sakkyndige skrev i rapporten at Breivik har usammenhengende tale, at han er en fare for andre og for seg selv, at han har en livslang lidelse med behov for langvarig behandling med medisinering, og at det vil være vanskelig å behandle ham. De peker på at han mangler empati, og hadde en traumatisk barndom med psykisk sykdom i familien.[34] I skalaen Global Assessment of Functioning (GAF) fikk Breivik karakteren 23 i funksjonsnivå og 2 i symptomnivå. Hos friske mennesker er tallene 100.[35]

De sakkyndige skrev videre at Breivik kan ha alvorlige personlighetsforstyrrelser, men ville ikke stille diagnose for dette før Breivik var behandlet for schizofreni.[34]

Diagnosen paranoid schizofreni[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: paranoid schizofreni

De sakkyndige baserte seg på tiende utgave av diagnosemanualen International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems fra 1994, også kjent som ICD-10. Den norske betegnelsen er Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer. Manualen definerer vrangforestillinger (paranoia) i F22.0. Paranoid schizofreni defineres i F20.0 som vrangforestillinger som vanligvis er ledsaget av hallusinasjoner.

Diagnosemanualen definerer paranoia eller vrangforestillinger slik i F22.0:

Sitat Lidelse kjennetegnet av utvikling av enten en enkeltstående vrangforestilling eller et sett beslektede vrangforestillinger som vanligvis er vedvarende og noen ganger også livsvarige. Vrangforestillingenes innhold varierer sterkt, men typisk innhold kan være: forfølgelse, grandiositet, erotomani, sjalusi, kverulans, forgiftning, smitte eller sykdom (ikke-bisarre vrangforestillinger). Både klar og vedvarende hørselshallusinasjoser (stemmer), symptomer på schizofreni, som vrangforestillinger om kontroll eller markert følelsesavflatning, eller klare holdepunkter for hjernesykdom er uforenlig med denne diagnosen. Periodiske eller forbigående hørselshallusinasjoner, særlig hos eldre pasienter, utelukker ikke diagnosen hvis de ikke er typisk schizofrenilignende og bare utgjør en liten del av det totale kliniske bildet.[36] Sitat

Paranoid schizofreni er definert i manualen som F20.0:

Sitat Paranoid schizofreni domineres av relativt stabile, vrangforestillinger (ofte paranoide), som vanligvis er ledsaget av hallusinasjoner, særlig for hørsel, og perseptuelle forstyrrelser. Forstyrrelser av affekt (evt i følelseslivet), vilje og tale, og katatone symptomer er enten fraværende eller lite fremtredende.[36] Sitat

Godkjent av Den rettsmedisinske kommisjon (DRK)[rediger | rediger kilde]

Utredningen ble vurdert av Den rettsmedisinske kommisjon og godkjent 20. desember 2011.[6][7][8] Møtet ble avholdt fra klokken 11.00 til 16.15 på Gardermoen.[37]

Sju av kommisjonens ni medlemmer vurderte rapporten:[38]

Psykiater Hege Saltnes og spesialist i klinisk psykologi Annika Melinder var inhabile i saken.[38]

Uenigheter i DRK[rediger | rediger kilde]

Den 21. desember 2011 rapporterte flere media at tre av sju kommisjonsmedlemmer – nestlederen Gunnar Johannesen, Jannike Snoek og Agneta Nilsson, var kritiske til konklusjonen om at Breivik var utilregnelig.[39][40][41] Kommisjonens leder Tarjei Rygnestad benektet uenigheten i retten den 12. juni 2012. Han hevdet de spilte «djevelens advokat» under møtet, og bare latet som om de var uenige.[42] I retten 13. juni bekreftet kommisjonsmedlem Karl Heinrik Melle uenigheten. Da møtet startet, viste en håndsopprekning at tre medlemmer fant vesentlige mangler ved rapporten. Tre var enige i rapporten, mens den syvende ikke stemte. Etter møtet var alle enige om å godkjenne rapporten «uten vesentlige merknader».[43]

Rygnestad anklaget NRK for å avlytte kommisjonen under behandlingen av saken. Trafikkdata viste åpen linje i 53 minutter mellom kommisjonens telefon og et telefonnummer som tilhørte NRK.[42] I mars 2012 ble NRK politianmeldt av kommisjonen til Sør-Trøndelag politidistrikt for ulovlig avlytting. Saken ble sendt videre til Romerike politidistrikt,[42] hvor fungerende kriminalsjef, Mona Hertzenberg, bekreftet anmeldelsen overfor Adresseavisen den 12. juni 2012.[37]

Nyhetsredaktør Svein Bjøntegård i NRK avviser å ha bedrevet avlytting. Han hevdet at en journalist ringte Rygnestad, som tok av telefonen. Journalisten oppfattet det som at Rygnestad ventet med å svare, hvoretter vedkommende overhørte en interessant diskusjon.[42] Pressens faglige utvalg uttalte 25. september at det ikke var feil å avlytte samtalene, uten å informere kommisjonen. NRK burde likevel gi DRK muligheten til å kommentere opplysningene umiddelbart, ifølge utvalget.[44]

Tingrettens vurdering[rediger | rediger kilde]

Oslo tingrett vurderte i sin dom at det kunne legges liten vekt på den første sakkyndige rapporten.[45]

Den andre sakkyndige utredningen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Aspaas/Tørrissen-utredningen

Den 8. desember 2011 fremmet to bistandsadvokater krav om en ny psykiatrisk utredning.[46]

Oslo tingrett valgte den 13. januar 2012 å oppnevne psykiater Agnar Aspaas og lege Terje Tørrissen som sakkyndige.[47][48] Oppnevnelsen ble anket av forsvarerne, men anken ble forkastet av Borgarting lagmannsrett den 2. februar[49] og av Høyesterett den 15. februar.[50][51]

Etter begjæring fra de nye sakkyndige besluttet Oslo tingrett den 10. februar at Breivik skulle innlegges til observasjon fordi han ikke ville samarbeide med de nye sakkyndige.[52] Breivik begrunnet sin motstand med at han mente 80% av innholdet i den første rapporten var feil.[53] Etter at anken var avvist valgte Breivik likevel å samarbeide med de nye sakkyndige, dersom samtalene ble tatt opp på bånd. Den sakkyndige observasjonen startet 29. februar 2012.[54] Observasjonsperioden foregikk ved en spesialbygget celle på 60 kvadratmeter inne på Ila fengsel med ansatte fra Dikemark sykehus til stede. Dette var første gang en observasjon etter straffeloven § 167 ble foretatt inne i et fengsel.

Den nye sakkyndigrapporten på 310 sider[4] ble overlevert til Oslo tingrett den 10. april 2012 etter at observasjonsperioden ble avsluttet en uke før fristen.[10] De sakkyndige uttalte at samarbeidet med Breivik hadde vært bra.[11] Rapporten konkluderte med at Breivik ikke led av paranoid schizofreni, og at observanden ikke var «psykotisk, bevisstløs eller psykisk utviklingshemmet i høy grad på tiden for de påklagede handlinger.» Den erklærer at «observanden har ikke alvorlig psykisk lidelse med betydelig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen, og han handlet ikke under en sterk bevissthetsforstyrrelse på tiden for de påklagede handlinger. Observanden er ikke lettere psykisk utviklingshemmet», og at «observanden var ikke psykotisk på tiden for undersøkelsene».[12] Den konkluderte med at Breivik er strafferettslig tilregnelig,[12] men lider av dyssosial personlighetsforstyrrelse og narsissistisk personlighetsforstyrrelse.[13]

Diagnosene dyssosial og narsissistisk personlighetsforstyrrelse[rediger | rediger kilde]

De sakkyndige Aspaas og Tørrissen benyttet seg av diagnosemanualen ICD-10, liksom Husby og Sørheim. I tillegg støttet de seg til versjon 4 av diagnosemanualen Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders fra 1994, med en tekstrevisjon fra 2000, også kalt DSM-IV.

ICD-10 definerer dyssosial personlighetsforstyrrelse på følgende måte i F60.2:

Sitat Personlighetsforstyrrelse kjennetegnet ved likegyldighet for sosiale forpliktelser og uttalt mangel på forståelse for andres følelser. Det foreligger stor diskrepans mellom atferd og gjeldende sosiale normer. Atferden er ikke særlig påvirkelig av negative erfaringer, herunder straff. Pasienten har lav frustrasjonstoleranse og lav terskel for aggresjonsutbrudd, herunder voldshandlinger. Det er en tendens til å bebreide andre, eller til å gi plausible rasjonaliseringer for den atferden som bringer pasienten i konflikt med samfunnet.[36] Sitat

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er ikke spesifikt beskrevet i ICD-10, men omtalt under F60.8 som «Andre spesifikke personlighetsforstyrrelser».[36]

Ikke godkjent av Den rettsmedisinske kommisjon (DRK)[rediger | rediger kilde]

Den 23. april ville ikke den rettsmedisinske kommisjon godta denne andre rapporten, uten en tilleggserklæring.[14] Den ønsket å utelukke at Breivik kan ha tilpasset forklaringene til de sakkyndige, ifølge fagdommer Arne Lyng.[55] Kommisjonen savnet også opplysninger om barne- og ungdomsår,[14] og utdypelse av diskrepansen mellom sosial funksjonsevne og følelsesmessige reaksjoner når Breivik konfronteres med sine handlinger.[14]

Tilleggserklæringen ble levert kommisjonen 30. april.[56][57] Den 21. mai svarte kommisjonen at erklæringen «ble tatt til etterretning», og at de sakkyndige ikke har svart tilfredsstillende på bemerkningen, ifølge kommisjonens leder Tarjei Rygnedstad.[15] Kommisjonen underkjente ikke rapporten, men hadde tilleggsspørsmål om atferdsforstyrrelser i barne- og ungdomsår.[15] Den krevde også en bedre begrunnelse for bruk av skjønn i vektlegging av SCID-I (psykose) og SCID-II (personlighetsforstyrrelser),[15] som de ba Aspaas og Tørrissen besvare i sin vitneforklaring.[58]

Vitner[rediger | rediger kilde]

Følgende personer avga rettsmedisinske vitneutsagn i straffesaken mot Breivik:

Utilregnelig[rediger | rediger kilde]

Tilregnelig[rediger | rediger kilde]

To personer som ikke vitnet, støttet konklusjonen om tilregnelighet:

Rettens vurdering i dommen[rediger | rediger kilde]

Tiltalen av 5. mars 2012, forkynt for Breivik onsdag den 7. mars 2012,[19][20] la ned påstand om tvungent psykisk helsevern, ettersom bare den første Sørheim/Husby-utredningen forelå på dette tidspunkt. Riksadvokat Tor-Aksel Busch åpnet for å idømme Breivik forvaring,[21] og tiltalen tok forbehold om å påstå fengsel eller forvaring på et senere tidspunkt.[22]

Dommen mot Anders Behring Breivik den 24. august 2012

Påtalen den 21. juni 2012 endte med påstand om utilregnelighet, grunnet tvilen som den første rapporten hadde skapt. Dette var i tråd med alminnelig rettspraksis om at tvilen skal komme tiltalte til gode. Subsidiært ble det nedlagt påstand om 21 års forvaring.[23]

I dommen den 24. august 2012 ble Breivik funnet tilregnelig av Oslo tingrett, og dømt til 21 års forvaring av en enstemmig rett.[24][25][26] Dommen ble ikke anket av Breivik.[27] Den ble heller ikke anket av aktoratet.[28] Den ble rettskraftig 7. september 2012 kl 24:00.[29]

Dommen kritiserte Sørheim og Husby for ikke å ta hensyn til Breiviks høyreekstremistiske ideologi. «Denne politiske konteksten er imidlertid fraværende i deres løpende vurderinger av hans symptomer og i deres diagnostiske vurderinger», ifølge dommer Arntzen. «Retten savner en bredere fortolkning av tiltaltes utsagn, særlig i lys av den subkultur han hevder å være en del av» og «rettens vurdering av tiltaltes uttalelser som å være en del av en borgerkrig kan forstås som meningsbærende i en høyreekstremistisk subkultur.» ifølge Arntzen.[65] «Ved vurdering av vrangforestillinger må en se hen til hva som er akseptert i den kultur, subkultur eller lignende som den tiltalte er en del av», het det videre.[65]

Sørheim og Husby ble kritisert for å feiltolke Breiviks uttalelser om at han hevdet å kunne vite hva folk han snakket med tenkte.[65] Han begrunnet dette med sin lange erfaring som selger. Sørheim og Husby tolket dette som vrangforestillinger om telepati,[65] og Den rettsmedisinske kommisjon godtok det som en vrangforestilling. Verken Aspaas og Tørrissen eller rådgiver Randi Rosenqvist tolket lignende utsagn som vrangforestillinger. «Man kunne tatt tiltalte på ordet om hans erfaring som selger og menneskekjenner», konkluderte Arntzen.[65]

Dommen avviste Sørheims og Husbys påstand om Breiviks neologismer (konstruerte nyord). Tørrissen og Aspaas fant tilsvarende ord ved å søke på internett.[65] Ordene er en del av den subkultur han tilhører. Dommen avviste også Sørheims og Husbys påstand om at Breivik snakket usammenhengende og at resonnementene hans var vanskelige å følge.[65]

Retten tolket Breiviks emosjonelle avflating som uttrykk for patologiske personlighetstrekk.[65] Den pekte også på at avflatingen er situasjonsbetinget, og at Breivik framstår mer avflatet i retten enn på bakrommet eller på Ila.[65]

Retten tolket Breiviks tidsbruk på videospillet World of Warcraft som en spilleavhengighet som kan ha vært del av årsaken til at han trakk seg tilbake og bo med sin mor.[65] Selv om sosial omgang på nettet ikke er det samme som sosialisering med venner i det virkelige liv, tok retten hans nettaktiviteter og rolle som en nestleder i World of Warcraft med i vurderingen av hans funksjonsevne.[65]

Retten avviste at Breiviks handlinger skyldtes paranoid schizofreni: «Breivik hadde en utholdenhet og impulskontroll til å gjennomføre de handlingene han ønsket å gjøre. Retten kan ikke se dette i sammenheng med en paranoid schizofrenidiagnose».[65] Og videre: «Han var velkledd, velstelt og betalte mor husleie. Han har også drevet aksjehandel og ble medlem av Frimurerlosjen. I 2007–2008 gjenopptok han noe kontakt med venner. Ingen av vennene har påpekt noe uvanlig ved ham».[65] Retten tolket hans adferdsendringer i 2006 som en del av hans spesielle personlighet, og ikke som en paranoid schizofrenidiagnose.[65]

Retten var bare delvis enige i påstandene om narsissistisk og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Den konkluderte med at han kun har trekk av en slik diagnose.[65]

Uttalelser fra ulike fagmiljøer[rediger | rediger kilde]

Sørheim/Husby-utredningen høstet tidlig massiv kritikk fra psykiatriske fagmiljøer, også utenfor Norges grenser. Kritikken retter seg mot flere forhold:

  • Politisk ekstremisme er ikke psykiatriske vrangforestillinger (F22.0).
  • Breivik mangler hallusinasjoner, som er et kardinalsymptom ved paranoid schizofreni (F20.0).
  • Utrederne har ikke tatt tilstrekkelig hensyn til alternative diagnoser.
  • De to utrederne har ikke arbeidet uavhengig av hverandre, men utarbeidet rapporten sammen.

Manglende kunnskap om politisk ekstremisme[rediger | rediger kilde]

Professor i religionsvitenskap, Mattias Gardell, vitnet under rettsaken den 4. juni 2012.

Mange av Breiviks politiske synspunkter deles som en sosiologisk parallell virkelighet av subkulturer innenfor nasjonalistiske, rasistiske og islamkritiske ekstreme bevegelser. Den 4. juni 2012 vitnet professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Uppsala, Mattias Gardell, og forfatter og historiker ved Universitetet i Oslo, Nikolai Brandal. Vitnemålene bekreftet at Breiviks tankegods kjennes igjen fra høyreekstreme miljøer og bevegelser i Europa.[66] Gardell nevnte i denne sammenheng islamofobi, kulturkonservativ nasjonalisme, antifeminisme, hvit maktideologi og nasjonalromantiske tempelriddertradisjoner.[66] Husby og Sørheim oppfattet ikke at Breivik hadde en høyreekstremistisk politisk ideologi. I retten 15. juni hevdet de at Breivik bare elsket vold og var uten ideologi.[62] Aspaas og Tørrisen oppfattet derimot Breiviks vold som et resultat av hans ekstremistiske ideologi.[64]

Et omdiskutert tema har vært organisasjonen Pauperes commilitones Christi Templique Solomonici (PCCTS). Breivik hevdet å ha vært til stede ved dens stiftelsesmøte i London den 30. april eller 1. mai 2002. Hans kredittkort viser at han var i London på denne tiden og besøkte en kafe. Under dette angivelige stiftelsesmøtet skal han ha blitt ordinert til «Knights Templar». Organisasjonens eksistens har ikke blitt verifisert, og har blitt ansett som en løgn eller vrangforestilling. Hovedetterforsker ved Oslo Politikammer Kenneth Wilberg sa i retten at politiet mener nettverket er oppdiktet.[67] Etterforsker i Kripos, Vidar Sæther, hevdet i retten 30. mai at Breivik ikke har tilhørt noen slik organisasjon.[68] Lederen av Norwegian Defence League Ronny Alte hevdet i retten 5. juni 2012 at flere organisasjoner kalte seg «Knights Templar», men at Breivik har gjort benevnelsen til sin egen.[69]

Utlandet[rediger | rediger kilde]

Den svenske psykiateren Ulf Åsgård er blant annet kjent for å ha innført gjerningsmannsprofilen i svensk psykiatri. Den 29. november 2011 sa han seg veldig overrasket over diagnosen i den første rapporten.[70] Han påpekte at hallusinasjoner er et kardinalsymptom ved paranoid schizofreni (F20.0), og at de sakkyndige rapporterte at Breivik ikke hadde noen hørsels- eller synshallusinasjoner.[70] Ifølge Åsgård er paranoid schizofreni mest vanlig hos middelaldrende mennesker, og utvikles meget sjeldent i 20-årsalderen.[70] Med fravær av hallusinasjoner gjenstår da påstander om vrangforestillinger eller paranoia (F22.0). Åsgård mente Breiviks politiske ekstremisme og grandiose forestillinger om seg selv, ikke er vrangforestillinger, men tegn på en alvorlig personlighetsforstyrrelse.[70] Dette tilsier strafferettslig tilregnelighet, og Åsgård anbefalte fengselsstraff.[70]

Den svenske psykiateren Johan Cullberg, som er gjesteprofessor i psykiatri ved Ersta Sköndal högskola, betegnet 7. desember 2011 rapporten som støtende uprofesjonell og fantasiløs. Han hevdet at ingen av observasjonene i rapporten tydet på psykose. Breivik viste ikke tegn på hallusinasjoner eller mental desorganisering, som er karakteristisk for F.20.0. Fiendtlighet mot innvandrere og Islam, er ikke vrangforestillinger ifølge Cullberg, men særpreg ved religiøse og politiske fanatikere. Ei heller er Breiviks grandiose selvbilde vrangforestillinger, ifølge Cullberg, som hevdet at symptombildet peker mot en narsissistisk eller blandet personlighetsforstyrrelse.[71]

Den danske spesiallegen i psykiatri Henrik Day Poulsen, sa seg 22. desember 2011 «lettere rystet» over diagnosen. Poulsen har vært med på å utarbeide over 100 mentalundersøkelser av kriminelle i Danmark. Han mente kriteriene som Verdens helseorganisasjon krever for å stille diagnosen paranoid schizofreni, ikke var til stede.[72][73]

Observasjoner i Ila fengsel og forvaringsanstalt[rediger | rediger kilde]

Ila fengsel og forvaringsanstalt

Rettspsykiater Randi Rosenqvist og tre psykologer begynte å følge Breiviks helsetilstand i Ila fengsel og forvaringsanstalt tre uker etter 22. juli 2011. Den 3. januar 2012 kom de til den konklusjonen at Breivik ikke var psykotisk.[30] Randi Rosenqvist var medlem av Den rettsmedisinske kommisjon fra 1988 til 2009 og dens leder fra 2003 til 2009. Som rådgiver på Ila fengsel leverte hun en rapport den 18. august 2011, som konkluderte med at Breivik er strafferettslig tilregnelig.[4] I et intervju med Der Spiegel kritiserte hun kollegaer for å se på Breiviks antimuslimske ideologi som vrangforestillinger, mens den venstreekstreme tyske Baader-Meinhof-banden ble sett på som tilregnelige.[74] Rosenqvist vitnet i Oslo tingrett i rettssaken mot Breivik den 12. juni 2012. Der sa hun at Breivik bygger sin misjon på en ideologisk livsløgn, og ikke på en psykotisk oppfatning.[75][76][77]

På oppdrag fra Oslo tingrett ble Breivik observert av et team av helsepersonell i totalt 229 timer ved Ila fengsel fra 29. februar til 21. mars 2012.[31][78] Breivik ble observert fra klokken 08 – til ca. 21.30, med unntak av samtaler med advokater, dusjing og andre private gjøremål. Teamet bestod av 17 helsepersonell, som besto av sykepleiere, hjelpepleiere, en sosionom, samt en klinisk psykolog og en psykiater, som i snitt hadde 21 års erfaring med psykiatrisk arbeid. To av dem – klinisk psykolog Alexander Flaata og sykepleier Bente Gro Ekeberg Sundbye fra Helse Sør-Øst, vitnet i retten 11. juni.[63] Et tredje vitne, sykepleier Thor Egil Holtskog, frafalt grunnet tidsnød.[63] Teamet ble ledet av psykiater og overlege Maria Sigurjonsdottir ved Regional sikkerhetsavdeling på Dikemark sykehus. Teamet fant ingen tegn til hallusinasjoner, ingen tegn på forvirring og ingen manglende kontroll over emosjonelle reaksjoner. Breivik hadde god korttids- og langtidshukommelse, kunne snakke med flere personer samtidig og holde god konsentrasjon i samtalene. I et oppsummerende møte mente 16 av 17 tilstedeværende at Breivik ikke hadde psykotiske symptomer, vrangforestillinger eller psykose.[31] Sigurjonsdottir vitnet i Oslo tingrett i rettssaken mot Breivik den 11. juni 2012.[31]

Norske fagmiljøer[rediger | rediger kilde]

En ledende norsk ekspert på GAF, seniorforsker Geir Pedersen ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus, kritiserte den score på GAF som ble gitt Breivik. En score på 2 representerer en vegeterende tilstand, der man ikke kan foreta seg noe som helst, ikke kan redegjøre for seg, og må mates, vaskes og kles på. Dette rimet ikke med Breiviks tilstand.[35]

Den 19. april begynte avdelingsoverlege og professor i psykiatri Ulrik Malt å følge rettssaken med mandat fra bistandsadvokatene.[79] Under vitneforklaringen i retten den 8. juni, sa han at Breivik kan lide av Aspergers syndrom.[16] En annen mulig diagnose han trakk frem var Tourettes syndrom.[17] Også barnepsykiater Per Olav Næss, som behandlet Breivik som 4-åring i 1983, mente at Breivik har Aspergers syndrom.[18] En slik diagnose vil måtte bety at Breivik er tilregnelig.

Professor emeritus i klinisk psykologi Svenn Torgersen og overlege i Psykiatrien i Vestfold Arne Thorvik, mente rapporten manglet begrunnelse for valg av diagnostiske kjennetegn.[80] Torgersen vitnet i rettssaken mot Breivik den 12. juni 2012.[59][81]

Psykiateren Einar Kringlen støttet i januar 2012 den første sakkyndige rapporten. Den 27. april hadde han skiftet mening og ikke sett tegn til psykose hos Breivik etter å ha fulgt ham i retten.[82] Den 11. juni vitnet han i Oslo tingrett i rettssaken mot Breivik. Kringlen avviste diagnosen paranoid shizofreni og støttet flere av konklusjonene i den andre rapporten.[83]

Eirik Johannessen, som er psykologspesialist ved psykiatrisk poliklinikk ved sykehuset i Bærum, og som en dag i uken også jobber ved Ila fengsel, vitnet også i tingretten 11. juni. Han benektet tilstedeværelsen av paranoid schizofreni. Han benektet også at Breivik har Aspergers syndrom, og støttet seg til konklusjonene i den andre rapporten.[84]

Tidligere avdelingsoverlege og psykiatriprofessor Sigmund Karterud ved Universitet i Oslo, som har skrevet flere lærebøker – blant annet i personlighetspsykiatri, uttalte 25. april at det var begått tre store tabber i saken: Diagnosen paranoid schizofren i den første rapporten, at kommisjonen godkjente den første rapporten, og at den ikke godkjente den andre rapporten.[85]

Spesialist i klinisk psykologi, ekspert på schizofreni og førsteamanuensis Anne Kari Torgalsbøen ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo betegnet rapportens konklusjon som «veldig forunderlig».[86] Den 29. februar tok hun til orde for nye retningslinjer for sakkyndige, og mente dagens praksis truer rettsikkerheten.[87] Den 8. juni sa hun at en psykotisk person ikke kunne ta regi i retten slik Breivik har gjort.[88] Torgalsbøen uttalte også 8. juni at både rettspsykiaterne Husby og Sørheim, tingretten og Den rettsmedisinske kommisjon er skyldige i unnlatingssynder. Hun mener kommisjonen er preget av samrøre, knebler dissens og lar det gå prestisje i saken.[89]

Psykiater Finn Skårderud, som drev egen psykoterapeutisk praksis i Oslo, uttalte den 14. mai 2012 til NRK at han ikke hadde sett tegn til psykose hos Breivik etter at rettssaken hadde pågått i fire uker.[90]

Søkelys på den rettsmedisinske kommisjon[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Den rettsmedisinske kommisjon

I brev av 6. desember 2011 stilte Oslo tingrett spørsmål ved den rettsmedisinske kommisjonens habilitet.[91][92] Bakgrunnen var et oppslag i Aftenposten samme dag[93] om et vennskap mellom Torgeir Husby og psykiater Karl Heinrik Melle i den rettsmedisinske kommisjonen. Karl Heinrik Melle jobbet under Husby i Trondheim fra april 1989 til 1994, og de to var da omgangsvenner med mye sosial kontakt.[93] Torgeir Husby var rettsoppnevnt sakkyndig i en straffesak i 2009, og endret konklusjon om drapsmannens tilregnelighet etter at Karl Heinrik Melle ble trukket inn i saken.[93] Melle var med på å godkjenne rapporten som Husby og Sørheim forfattet, og var også med på å ikke ville godkjenne den andre rapporten. I svarbrev til Oslo tingrett av 7. desember svarte kommisjonen at Melle er habil.[94][95] Koordinerende bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen stilte 24. mai spørsmålstegn ved kommisjonens habilitet.[96]

Karl Heinrik Melle ble også kontaktet av justisdepartementet under utformingen av den etterfølgende revisjon av lovgivningen som rettsaken førte med seg.[b]

Samme dag sendte Oslo tingrett brev til den rettsmedisinske kommisjon. Kommisjonen fikk frist til 1. juni med å klargjøre om den har funnet vesentlige mangler i den andre rapporten. Retten krevde å vite om rapporten er godkjent eller ikke før de sakkyndige forklarer seg i retten.[97] I brev av 31. mai svarte kommisjonen at rapporten fortsatt ikke var godkjent. Begrunnelsen var den samme som 21. mai: Manglende beskrivelser av adferdsproblemer i barndom og ungdom, og krav om bedre begrunnelse for bruk av skjønn i vektlegging av SCID-I (psykose) og SCID-II (personlighetsforstyrrelser).[98][99][100]

Den 8. juni ble det rapportert om tette bånd mellom Synne Sørheim og de øvrige seks av de sju fagfolkene som godkjente den første rapporten. Alle seks jobbet i kommisjonen mens Synne Sørheim var nestleder og leder av gruppen.[101][102][103] Da Sørheim var nestleder i 2007-2008, bestod psykiatrisk gruppe av psykiater Randi Rosenqvist (leder), psykiater Agneta Nilsson, psykiater Andreas Hamnes, psykiater Gunnar Johannessen, assisterende fylkeslege Odd Herder, overlege Jannike Snoek og professor Kirsten Rasmussen. I tillegg deltok professor Knut Waterloo i gruppens arbeide.[104] I 2009 var professor, dr. med. Tarjei Rygnestad leder for den rettsmedisinske kommisjonen, samtidig som Synne Sørheim ledet psykiatrisk gruppe. Denne bestod av Synne Sørheim, Gunnar Johannessen, Jannike Snoek, Annika Melinder, Kirsten Rasmussen, Knut Waterloo, Andreas Hamnes, Agneta Nilsson og spesialist i psykiatri Hege Saltnes.[105]

Revisjon av rettspsykiatrien[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Tilregnelighetsutvalget

Saken er unik i norsk rettshistorie. Det har aldri i tidligere saker vært to såpass avvikende rettspsykiatriske vurderinger. Den 13. april 2012 vedgikk riksadvokat Tor-Aksel Busch at det var feil å utnevne bare to psykiatrisk sakkyndige i utgangspunktet, og vil insistere på flere sakkyndige dersom en lignende sak inntreffer.[106][107] Uenigheten blant de sakkyndige førte til at det ble rettens oppgave å bedømme tilregneligheten. Knut Arild Hareide, som ledet Stortingets 22. juli-komité, etterlyste 10. april 2012 en debatt om rettspsykiatriens rolle.[108] Den 13. april 2012 varslet justisminister Grete Faremo en omfattende gjennomgang av rettspsykiatrien i kjølvannet av saken.[32] Den 24. mai 2012 uttalte tidligere riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohn at han aldri hadde opplevd en lignende strid mellom psykiatrisk sakkyndige i sin 40 års praksis med strafferett og rettspsykiatri.[33] Riksadvokat Busch tok samtidig til orde for å la et bredt sammensatt utvalg revidere dagens rettsmedisinske kommisjon.[33]

Den 30. desember 2012 varslet Grete Faremo at et tverrfaglig utvalg skulle foreslå nye retningslinjer for utilregnelighet og rettspsykiatrisk sakkyndige.[109][110] Det såkalte tilregnelighetsutvalget ble oppnevnt 25. januar 2013.[111] Det ble ledet av tidligere riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohn, og avga sin utredning den 28. oktober 2014.[112][113][114] Opprinnelig ble det foreslått at flere grupper enn medisinere og jurister skulle delta i utformingen av lovgivningen, deriblant moralfilosofer, teologer, samfunnsvitere, historikere, interesseorganisasjoner og brukergrupper.[109] I praksis deltok tre personer ved siden av jurister og medisinere i utvalget: Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, Paul Leer-Salvesen, professor i etikk og teologi ved Universitetet i Agder og Anne Grethe Klunderud (landsleder i foreningen Mental Helse Norge).[115] De andre deltagerne i utvalget var Knut Erik Sæther (assisterende riksadvokat), Tor Langbach (direktør for Domstolsadministrasjonen), Siv Hallgren (advokat og partner i Advokatfirmaet Elden), Hilde Stoltenberg (statsadvokat), Anna Linda Gröning (førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen), Marit Bjartveit (klinikkleder ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus), Jim Åge Nøttestad (psykologspesialist ved St. Olavs Hospital, Divisjon Psykisk Helsevern, avdeling Brøset) og Tina Gram Larsen (overlege ved Rettspsykiatrisk Afdeling, Aalborg Psykiatriske Sygehus, Danmark).[111][c]

En utredning fra Helse- og omsorgsdepartementet konkluderte 22. august 2013 med at rettspsykiatrien lider av å være en privat virksomhet med en tilfeldig tilknytning til de faglige og kliniske miljøene. Den manglet dessuten en fagenhet med ansvaret for rekruttering og fagutvikling.[117] St. Olavs hospitals kompetansesenter på Brøset sykehus i Trondheim ble utpekt til å lede et 2-årig pilotprosjekt som skal gi det offentlige en mer sentral rolle i rettspsykiatrien. Senteret får oppgaver knyttet til faglig veiledning, rådgivning, undervisning, registrering av sakkyndige og utforming av mandat.[117]

Debatten om rettspsykiatriens rolle ble forsterket av uenigheter mellom sakkyndige i andre rettssaker. I den såkalte halloween-saken, som ble avsluttet med prosedyrer av Oslo tingrett 19. august 2013,[118] var rettspsykiaterne uenige med hverandre og to av dem endret konklusjon underveis.[119] Det springende punktet var også her strafferettslig tilregnelighet iht Straffeloven § 44.[117]

En umiddelbar konsekvens av Breiviksaken ble det som var kjent som «Lex Breivik».[120] Dette var en lovendring som trådte i kraft den 1. juli 2012. Den medførte at det ble opprettet en enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå innenfor en regional sikkerhetsavdeling.[120] Dette var en konsekvens av den første rapporten til Synne Sørheim og Torgeir Husby. Ettersom dommens utfall var uklart, ble konsekvensen at langt flere enn kun den terrorsiktede 33-åringen ble rammet av en strengere lovgivning. Denne lovendringen høstet kritikk. Blant kritikerne var Venstres leder Trine Skei Grande, som gikk hardt ut mot lovgivningen både i media[121] og på Stortinget.[d] Også Fremskrittspartiets Per Arne Olsen var betenkt over at de aller sykeste settes i bås med kriminelle.[122] Han mente at det å sette psykisk syke i fengsel når de ikke har brutt loven, er et klart brudd på de lange linjene i behandlingen av denne pasientgruppen.[122] Kristelig Folkeparti var også kritisk til lovforslaget,[123] men det ble gjennomført med støtte fra Arbeiderpartiet og Høyre.

Tilregnelighetsutvalgets rapport fra 2014 vil høsten 2017 eller våren 2018 føre til endringer i lovverket som følge av Breivik-saken. I innledningen til proposisjonen om lovendringene heter det:

Sitat Dette vil tydeliggjøre at det er symptomtyngden på handlingstidspunktet som er avgjørende, ikke om personen har en diagnose, og at det er retten, ikke de sakkyndige, som avgjør skyldspørsmålet. Ved å forlate psykosebegrepet, beveger en seg bort fra dagens medisinske prinsipp og Tilregnelighetsutvalgets modifiserte medisinske prinsipp. Det kreves imidlertid ikke årsakssammenheng mellom sykdommen og det konkrete lovbruddet, eller at lovbryteren ikke forstod hva han gjorde, som kjennetegner et blandet prinsipp. Departementets forslag kan betegnes som et modifisert blandet prinsipp.

Når det gjelder samfunnsvern, foreslår departementet å senke terskelen for bruk av særreaksjon i helsevesenet. Skillet mellom alvorlige og mindre alvorlige lovbrudd fjernes som grunnvilkår for særreaksjon, slik at det avgjørende er hvilken fremtidig fare lovbryteren representerer, ikke hvilket lovbrudd han har begått. Det er viktig og prinsipielt riktig at samfunnet kan verne seg mot farlige utilregnelige.

Forslaget vil kunne føre til at noen flere utilregnelige dømmes til særreaksjon, noe som vil bidra til å styrke samfunnsvernet. Departementet støtter imidlertid ikke utvalgets forslag om at domstolen gis adgang til å pålegge anbringelse i lukket institusjon eller mindretallets forslag om å fastsette en minstetid i psykiatrien. Overføringsadgangen fra psykisk helsevern til kriminalomsorgen avskaffes, da det er prinsipielt uheldig å sette uskyldige i fengsel og den dessuten kun er benyttet én gang.
Sitat
[124]

Lovendringene vil inngå i psykisk helsevernloven av 1999, straffeloven av 2005, straffeprosessloven av 1981 og straffegjennomføringsloven av 2001. I straffeloven av 2005 forandres blant annet §§ 20, 25 og 62.[e]

Etterfølgende rettsaker[rediger | rediger kilde]

Den 1. juli 2016 gikk Anders Behring Breivik til sivilt søksmål mot staten.[126] Han stevnet staten for brudd på menneskerettighetene på grunn av soningsforholdene; stevningen gjaldt angivelige brudd på den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artiklene 3 og 8.[126][127] Rettsaken startet 15. mars og ble ført i gymsalen i høysikkerhetsfengselet i Skien.[126] Breiviks advokat var Øystein Storrvik og dommer var Helen Andenæs Sekulic.[127] Dommen falt 20. april 2016 og ga Breivik medhold i klagene på behandlingen i fengselet.[127] Aktoratet anket dommen til Borgarting lagmannsrett, og i en enstemmig dom avviste lagmannsretten Breiviks klager den 1. mars 2017.[128] Breivik anket dommet umiddelbart til Høyesterett, men den 8. juni 2017 ble anken avvist av et enstemmig ankeutvalg.[129]

Den 16. mars 2016 kl 12:43 ankom rettspsykiater Randi Rosenqvist rettslokalet i Skien.[130] Hennes konklusjon om Breiviks mentale tilstand var uendret: «Jeg har jo snakket med ham og gjort meg opp en mening før noe fra rettspsykiatrien var kjent. Da jeg så den første rapporten kom hadde jeg en samtale med ham fordi jeg undret meg over konklusjonene. Jeg har lest både den første og den andre rapporten. ... Den første høsten hadde jeg et par samtaler med ham hvor det som slo meg var hvor normal han var, bortsett fra at han hadde noen politiske analyser som jeg synes er ganske spesielle.» Rosenqvist fortalte videre at hun mente Breivik oppfyller flere kriterier for en personlighetsforstyrrelse: «Han har hele tiden dyttet grenser. Det er ikke bare det han har gjort 22. juli. Han har manglende evner til skyldfølelse. Han har så vidt jeg vet ikke følt skyld for det han har gjort. Han driver med ansvarsfraskrivelse», påpekte hun.[130]

Noter[rediger | rediger kilde]

Type numrering
  1. ^ Straffeloven § 44 var en bestemmelse i den norske straffeloven av 1902 som bestemte at en person ikke kunne straffes dersom han eller hun i gjerningsøyeblikket var utilregnelig. En person som led av psykose eller psykisk utviklingshemming i høy grad slik at de oppfylte vilkårene til straffefrihet kunne derfor ikke idømmes straff. Ved fare for tilbakefall kunne det idømmes tvungent psykisk helsevern.
    Paragrafen gjennomgikk to revisjoner. Etter endringslov av 22. februar 1929 nr. 5 var ordlyden følgende: «En handling er ikke straffbar, når gjerningsmannen ved dens foretagelse var sinnssyk eller bevisstløs.»
    Etter endringslov av 17. januar 1997 nr. 11, i kraft 1. januar 2002, ifølge lov 15. juni 2001 nr. 64, hadde paragrafen følgende ordlyd: «Den som på handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs straffes ikke. Det samme gjelder den som på handlingstiden var psykisk utviklingshemmet i høy grad.» Den var nært beslektet med § 45 som sa at selvforskyldt rus ikke utelukker straff, og § 46 som sa at en person under 15 år ikke kan straffes.[2] Straffeloven av 2005 var ennå ikke trådt i kraft under rettssaken. I den sistnevnte loven er delen om tvungent psykisk helsevern å finne i kapittel 12. Overføring til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg, §§62–65.[3]
  2. ^ Side 11 av Prop. 154 L (2016 – 2017) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet) forteller hvilke øvrige personer og institusjoner ved siden av Tilregnelighetsutvalget som departementet har kontaktet: «I tillegg til å gjennomgå utvalgets utredning og høringsinstansenes innspill, har departementet avholdt møter med personer og institusjoner med rettspsykiatrisk kompetanse. Dette gjelder blant annet Randi Rosenqvist (spesialist i psykiatri), Pål Grøndahl (psykologspesialist) og Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) ved Karl Heinrik Melle (spesialist i psykiatri), Gunnar Johannessen, (spesialist i psykiatri) og Kirsten Rasmussen (spesialist i klinisk nevropsykologi og i psykologisk rehabilitering). Departementet har også besøkt St. Olavs hospital ved henholdsvis Sentral Fagenhet for tvungen omsorg og Regional sikkerhetsavdeling Brøset, samt deltatt i workshop om utilregnelighet ved Universitetet i Bergen.»
  3. ^ Anne Grethe Klunderud, tidligere landsleder i foreningen Mental Helse Norge, valgte av personlige grunner å trekke seg fra sitt verv som utvalgsmedlem i august 2014.[116] Anders Løvlie ledet utvalgets sekretariat, som ellers bestod av Nils Gunnar Skretting og Anne Wie-Groenhof.
  4. ^ Under debatten i Stortinget den 11. juni 2012, hvor lovendringen ble drøftet, sa Trine Skei Grande blant annet følgende:
    Sitat I dag kreves det en begrunnet mistanke for å undersøke pasientens eiendeler, rom og kropp. Men når det gjelder behovet for å øke muligheten for ransaking, mener vi at lovforslaget går altfor langt. I lovforslaget har man ikke engang krav om mistanke. «Det kan foretas undersøkelser», står det ganske enkelt. Det er en blankofullmakt. Dette er krenkende overfor mennesker – som kanskje kan bli mer syke av å bli utsatt for sånne krenkelser. Inngripen i lovhjemmelen må rammes inn, mener vi, og må ha vilkår. Blankofullmakt til behandlere innenfor psykisk helsevern tilhører tross alt en annen tid. Ja, det er fascinerende å sammenlikne denne debatten med tidligere debatter vi har hatt om tvang i psykiatrien. Det er en helt annen tone fra partiene, og det er en helt annen grunnholdning.

    Eller som én skriver i siste nummer av «Syn og Segn» [Anmerkning: «Syn og Segn», nr. 02/2012: «Breivik-paragrafane – kollektiv straff for psykisk sjuke», av Arve Kirkevik, s.12-19]:

    «Kva er det som rører seg i hovudet på ein politikar som vil straffa ei gruppe av psykisk sjuke kollektivt fordi Breivik kanskje hamnar på ei regional tryggingsavdeling?»

    Om de kravene som settes inn, skriver vedkommende:

    «Det er ikkje vanskeleg å sjå føre seg at færre vil ringja, skriva til og vitja pasienten under eit slikt regime.»

    Vi vil ikke ha en blankofullmakt, vi mener at man skal ha grunn til å tro før man griper inn.
    Sitat
  5. ^ I §20 heter det: «Ved utilregnelighetsvurderingen etter annet ledd skal det legges vekt på graden av svikt i virkelighetsforståelse og funksjonsevne. Den som forbigående er utilregnelig som følge av selvforskyldt rus, fritas ikke for straff, med mindre særlige grunner tilsier det. Den som har en vedvarende, alvorlig sinnslidelse og som selvforskyldt fremkaller en utilregnelighetstilstand, kan straffes dersom særlige grunner tilsier det.» I §25 heter det: «Det ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt rus. I slike tilfeller bedømmes lovbryteren som om denne hadde vært edru. Tilsvarende gjelder dersom vedkommende var i en selvforskyldt utilregnelighetstilstand.», og i §62 heter det: «En lovbryter som er utilregnelig etter § 20 annet til fjerde ledd kan ved dom overføres til tvungent psykisk helsevern når denne har begått eller forsøkt å begå et lovbrudd som krenker andres liv, helse eller frihet eller kunne utsette disse rettsgodene for fare, særreaksjonen er nødvendig for å verne samfunnet, og faren for en ny og alvorlig integritetskrenkelse er nærliggende.
    Overføring til tvungent psykisk helsevern kan også idømmes en lovbryter som er utilregnelig etter § 20 annet til fjerde ledd når denne har begått gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art, særreaksjonen er nødvendig for å verne samfunnet mot slike lovbrudd, faren for nye lovbrudd av samme art er særlig nærliggende, og andre tiltak har vist seg åpenbart uhensiktsmessige.
    Ved vurderingen av gjentakelsesfaren skal det legges vekt på det begåtte lovbruddet sammenholdt særlig med lovbryterens øvrige adferd, sykdomshistorie, aktuelle psykiske tilstand og forhold til rusmidler. Overføring til tvungent psykisk helsevern kan idømmes også når utilregnelighetstilstanden har medført at lovbryteren var i faktisk villfarelse, jf. § 25, eller at lovbryteren ellers var i en tilstand som ikke er forenlig med å ha forsett.»[125]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Anders Behring Breivik har skiftet navn». VG. 9. juni 2017. Besøkt 2. september 2017. 
  2. ^ Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven), Lovdata. Lest 2. september 2017.
  3. ^ Første del. Alminnelige bestemmelser, Kapittel 12. Overføring til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg, Lov om straff av 2005
  4. ^ a b c d e Jarle Brenna, Dennis Ravndal, Fridtjof Nygaard, Gordon Andersen, Marianne Vikås, Morten Hopperstad, Tom Byermoen og Dan Kåre Engebretsen: Les de psykiatriske rapportene om Breivik, VG, 13. januar 2012
  5. ^ a b Andreas Bakke Foss (22.11.2011). «• Vanlig rapport: 30–70 sider. • Behring Breivik-rapport: 230 sider». Aftenposten.no. Besøkt 28.11.2011. 
  6. ^ a b Torgeir P. Krokfjord, Arnhild Aass Kristiansen, Espen Sandli: Den rettsmedisinske kommisjon har konkludert: Breivik er utilregnelig. Godkjenner rapporten til de sakkyndige Husby og Sørheim, Dagbladet, 22. desember 2011
  7. ^ a b Ola Karlsen: Godkjenner Breivik-rapporten Arkivert 11 januar 2012 hos Wayback Machine., ABC Nyheter, 22. desember 2011
  8. ^ a b c d Norges Høyesterett: HR-2012-00338-U, (sak nr. 2012/261), straffesak, anke over kjennelse Arkivert 28 januar 2015 hos Wayback Machine.
  9. ^ a b Gordon Andersen, Jarle Brenna, Dennis Ravndal, Morten Hopperstad og Marianne Vikås (29.11.2011). «Rettspsykiaterne mener Breivik er utilregnelig». VG.no. Besøkt 29.11.2011. 
  10. ^ a b Avslutter Breivik-observasjon én uke før fristen, VG, 19. mars 2012
  11. ^ a b - Har vært et godt samarbeid med Breivik, VG, 10. april 2012
  12. ^ a b c Sakkyndige konkluderer med at Anders Behring Breivik er tilregnelig, Aftenposten, 10. april 2012
  13. ^ a b NTB: Rapporten: Breivik er selvopptatt og dyssosial, VG, 10. april 2012
  14. ^ a b c d Den rettsmedisinske kommisjon: Svar på rettspsykiatrisk erklæring, DRK ref 2012-0148, Oslo tingretts ref 11-188627MED-OTIR/05, 23. april 2012
  15. ^ a b c d Den rettsmedisinske kommisjon: Svar på den rettsmedisinske tilleggserklæring[død lenke], DRK ref 012-0193, Oslo tingretts ref 11-188627MED-OTIR/05, 21. mai 2012
  16. ^ a b c Klaus Børringbo, Arild Færaas:22. juli-rettssaken fredag 8. juni Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen., Aftenposten, fredag 8. juni 2012
  17. ^ a b Hans O. Torgersen: Professor i retten: Som å være i psykologisk fengsel, Aftenposten, 8. juni 2012
  18. ^ a b c NTB: Breiviks barnepsykiater mener han har Aspergers, Aftenposten, 8. juni 2012
  19. ^ a b «Tiltale» (PDF). NRK. 7. mars 2012. 
  20. ^ a b «Her er tiltalebeslutningen mot Anders Behring Breivik». VG. 7. mars 2012. 
  21. ^ a b Eva-Therese Grøttum, Marianne Vikås, Mads A. Andersen og Eric Brekstad Utheim (07.03.2012). «Nå er Breivik tiltalt i terrorsaken». VG. Besøkt 07.03.2012. 
  22. ^ a b «Breivik tiltalt for terrorhandlinger og overlagt drap». VG. 7. mars 2012. 
  23. ^ a b Mener Breivik er utilregnelig, Aftenposten, 21. juni 2012
  24. ^ a b Henning Carr Ekroll, Marie Melgård: Enstemmig rett mener Behring Breivik er tilregnelig, Aftenposten, 24. august 2012
  25. ^ a b Cato Husabø Fossen, Jonas F. Christoffersen: Breivik er tilregnelig, TV2 Nyhetene, 24. august 2012
  26. ^ a b Her er hele dommen mot Anders Behring Breivik, Aftenposten, 24. august 2012
  27. ^ a b Helge Carlsen: – Jeg kan ikke anke fordi jeg ikke anerkjenner retten, NRK, 24. august 2012
  28. ^ a b Påtalemyndigheten: – Vi kan ha tatt feil, NRK, 24. august 2012
  29. ^ a b Andreas Bakke Foss: Anders Behring Breivik står fast på at han ikke anker dommen, Aftenposten, fredag 7. september 2012
  30. ^ a b Bjørn Carlsen (03.01.2012). «Ny rapport om Breivik: – Er ikke psykotisk». TV 2. Besøkt 03.01.2012. 
  31. ^ a b c d Klaus Børringbo: 16 av 17 i observasjonsteamet mente Breivik ikke hadde psykotiske symptomer, Nyhetene24, 11. juni 2012
  32. ^ a b NTB: – Rapport om rettspsykiatrien støvet ned i 11 år, Aftenposten, 14. april 2012
  33. ^ a b c Morten Hopperstad, Eric Brekstad Utheim og Marianne Vikås: Rieber-Mohn: - Aldri opplevd dette før, VG, 24. mai 2012
  34. ^ a b http://www.nationen.no/2011/11/29/nyheter/anders_behring_breivik/terror/tilregnelighet/7081179/
  35. ^ a b Breivik fikk bunnkarakter i rapporten: – Jeg har aldri gitt så lav verdi som dette, TV 2 Nyhetene, 3. desember 2011
  36. ^ a b c d Helsedirektoratet: Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer Arkivert 18 oktober 2008 hos Wayback Machine., Elektronisk søkeverktøy ICD-10 versjon 1 for 2012 Tjenesten utvikles og driftes av Helsedirektoratet Med tillatelse fra WHO
  37. ^ a b Camilla Kilnes, Marit Ytterland Nygård, Heidi Kultorp, Sæba Bajoghli, Pål Solberg, Svein Inge Meland, Harry Tiller, Jonas Alsaker Vikan: - NRK hadde åpen linje til lukket møte, Adresseavisen, 12. juni 2012
  38. ^ a b Jonas Sverrisson Rasch: To av ni spesialister erklært inhabile, Dagbladet, 29. november 2011
  39. ^ Kommisjonsmedlemmer kritiske til rapporten om Breivik, TV 2 Nyhetene, 21. desember 2011
  40. ^ Jonas Sætre, Annemarte Moland: Psykiaterne i full splid om Breiviks helsetilstand. Minst tre av medlemmene i Den rettsmedisinske kommisjon mener rapporten om Anders Behring Breivik ikke holder mål., NRK, 21. desember 2011
  41. ^ Øyvind Bye Skille, Annemarte Moland, Peter Svaar: Disse uenighetene kom ikke med i kommisjonsuttalelsen, NRK, 22. desember 2012
  42. ^ a b c d Camilla Wernersen, Øyvind Bye, Gunn Evy Auestad, Vilde Helljesen, Jarle Roheim Håkonsen: – En av oss hadde rollen som «djevelens advokat», NRK, 12. juni 2012
  43. ^ Marie Melgård, Hans O. Torgersen: Kommisjonsleder grillet i 5 timer, Aftenposten, 13. juni 2012
  44. ^ Tone Staude: NRK felt i Pressens faglige utvalg, NRK, 25. september 2012
  45. ^ Dommeren plukket rapporten deres fra hverandre, punkt for punkt, Aftenposten, 24. august 2012
  46. ^ Bistandsadvokater vil ha ny Breivik-rapport, TV 2 Nyhetene, 8. desember 2011
  47. ^ Disse skal vurdere Breivik på nytt, VG, 13. januar 2012
  48. ^ Disse to har vurdert Breiviks psyke, Dagbladet, 10. april 2012
  49. ^ Vibeke Buan, Andreas Bakke Foss: Behring Breiviks anke om nye sakkyndige forkastet, Aftenposten, 2. februar 2012
  50. ^ Andreas Bakke Foss, Lars Martin Gimse: Behring Breivik anker til Høyesterett, Aftenposten, 3. februar 2012
  51. ^ Vibeke Buan, Martin Skjæraasen: Breivik-anken avvist av Høyesterett, Aftenposten, 15. februar 2012
  52. ^ Breivik tvinges til psykiatrisk observasjon, VG, 10. februar 2012
  53. ^ Gordon Andersen, Jarle Brenna, Morten Hopperstad, Dennis Ravndal og Marianne Vikås: Breivik mener 80 prosent av samtalene er bløff, VG, 16. desember 2011
  54. ^ Nå har psykiaterne startet observasjonen av Breivik, VG, 29. februar 2012
  55. ^ Olav Haugan: Den rettsmedisinske kommisjon ber om tilleggserklæring, 23. april 2012
  56. ^ Marte Svarva: Psykiaterne ferdig med tilleggserklæring, P4, 30. april 2012
  57. ^ Martin Herman Wiedswang Zondag og Merete Jansen: Ferdig med tilleggserklæring om Breivik[død lenke], NRK, 30. april 2012
  58. ^ Sindre Granly Meldalen, Espen Sandli og Frode Hansen: - Den første rapporten står sterkere, TV 2, 22. mai 2012
  59. ^ a b c d Magnus Aamo Holte, Erlend Langeland Haugen: Følg rettssaken direkte. Vi følger 22.juli-rettssaken direkte fra Oslo tingrett., Aftenposten, 12. juni 2012
  60. ^ Magnus Aamo Holte, Erlend Langeland Haugen: Følg 22. juli-rettssaken direkte. Følg fortløpende oppdateringer fra retten., Aftenposten, 13. juni 2012
  61. ^ a b Magnus Aamo Holte, Erlend Langeland Haugen: Følg 22. juli-rettssaken direkte. Følg fortløpende oppdateringer fra retten., Aftenposten, 14. juni 2012
  62. ^ a b c Magnus Aamo Holte, Erlend Langeland Haugen: Følg 22. juli-rettssaken direkte. Rettspsykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim vitner., Aftenposten, 15. juni 2012
  63. ^ a b c d e f g h i Magnus Aamo Holte, Erlend Langeland Haugen: Følg rettssaken direkte. Vi følger 22.juli-rettssaken direkte fra Oslo tingrett., Aftenposten, 11. juni 2012
  64. ^ a b c Marit Ytterland Nygård, Christer S. Johnsen: Følg 22. juli-rettssaken direkte. Følg fortløpende oppdateringer fra retten., Aftenposten, 18. juni 2012
  65. ^ a b c d e f g h i j k l m n o Helge Carlsen, Siv Sandvik, Øyvind Bye Skille, Anders Brekke, Camilla Wernersen, Gunn Evy Auestad: Derfor mener dommerne at Breivik er tilregnelig, NRK, 24. august 2012
  66. ^ a b Klaus Børringbo, Marie Melgård: 22. juli-rettssaken mandag 4. juni. Vi rapporterer direkte fra tinghuset og sal 250 gjennom rettsdagen., Aftenposten, mandag 4. juni 2012
  67. ^ Øyvind Bye Skille, Marit Kolberg, Gunn Evy Auestad, Camilla Wernersen, Siv Sandvik: Undersøker ikke rundt 7000 epostadresser, NRK, 30. mai 2012
  68. ^ Øyvind Bye Skille, Marit Kolberg, Gunn Evy Auestad, Camilla Wernersen, Siv Sandvik: – Hvorfor skulle Knights Templar velge Breivik?, NRK, 30. mai 2012
  69. ^ Dennis Ravndal, Morten Hopperstad, Eva-Therese Grøttum og Eric Brekstad Utheim: Tidligere Norwegian Defence League-leder: - Flere versjoner av Knights Templar, VG, 5. juni 2012
  70. ^ a b c d e Tor Arne Andreassen: Schizofreni-diagnose overrasker kjent svensk psykiater, Aftenposten, 29. november 2011
  71. ^ Terrordåden i Oslo och på Utøya ”Breivik är tillräckligt frisk för att straffas”, DN.se, 7. desember 2011
  72. ^ Dansk psykiater er rystet over Breivik-rapporten, TV 2 Nyhetene, 22. desember 2011
  73. ^ Jeppe Lykke Hansen: Dansk psykiater: Breivik er ikke skizofren, Dansk TV2, 22. desember 2011
  74. ^ Psykiatri-nestor kritisk til Breivik-diagnose, TV 2 Nyhetene, 26. desember 2011
  75. ^ Jarle Brenna, Morten Hopperstad, Marianne Vikås og Dennis Ravndal: Rosenqvist: - Breivik har oppført seg eksemplarisk. Sammenliknet forvaringsavdelingen med barnehagen, VG, 12. juni 2012
  76. ^ NTB: Rosenqvist: - Breivik bygger sin misjon på en livsløgn, Nettavisen, 12. juni 2012
  77. ^ Randi Rosenqvist: Breivik lider ikke av schizofreni, NRK, 12. juni 2012
  78. ^ Aftenposten redaksjon: Slik vurderte hun terroristen etter 229 timers observasjon, Nyhetene24, 24. mai 2012
  79. ^ Ane Rostad Stokholm: Henter inn enda en psykiater i Breivik-saken, TV 2 Nyhetene, 19. april 2012
  80. ^ Eksperter kritiske til grunnlag for Breivik-diagnose, TV 2 Nyhetene, 5. desember 2011
  81. ^ Psykologprofessor: - Det er «pang!», så er det en diagnose, Nyhetene24, 12. juni 2012
  82. ^ NTB: Psykiatriprofessor skiftet mening om Breivik, TV-2, 27. april 2012
  83. ^ Klaus Børringbo: - Ondskap er ikke alltid en sykdom, Nyhetene24, 11. juni 2012
  84. ^ Klaus Børringbo: - Ideologien til Breivik kan ikke behandles, Nyhetene24, 11. juni 2012
  85. ^ Jorunn Stølan og Jonas Tjersland: Psykiatriprofessor: Det er gjort tre store tabber i saken, VG, 25. april 2012
  86. ^ Schizofreniekspert: – En besynderlig konklusjon, TV 2 Nyhetene, 22. desember 2011
  87. ^ Ingunn Andersen, Ida Dahl Nilssen, Eva Marie Strand, Annemarte Moland: Krever sakkyndigrevolusjon etter Breivik-saken Psykologspesialist Anne-Kari Torgalsbøen ønsker nye retningslinjer for hvordan sakkyndige skal jobbe. Hun mener dagens praksis truer rettssikkerheten., NRK, 29. februar 2012
  88. ^ Psykiatrispesialist svarte leserne: «En psykotisk person ville ikke ha kunnet tatt regi i retten som Breivik har gjort», NRK, 8. juni 2012
  89. ^ Gunn Evy Auestad: – Ukultur, samrøre og feilslutningar, NRK, 8. juni 2012
  90. ^ Martin Herman Wiedswang Zondag: Psykiater: – Breivik viser ikke tegn til psykose, NRK, 14. mai 2012
  91. ^ Oslo tingrett: Oslo politidistrikt - Anders Behring Breivik[død lenke], Brev til den rettsmedisinske kommisjon, 11-120995ENE- OTIR/08, 6. desember 2011
  92. ^ Espen Sandli,Sindre Granly Meldalen, Hans-Martin Thømt Ruud, Torgeir P. Krokfjord: Oslo tingrett sjekker hvor gode kompiser de er, Dagbladet, 6. desember 2011
  93. ^ a b c Andreas Bakke Foss, Wenche Fuglehaug, Tine Dommerud, Kjetil Østli: « ...en av mine nærmeste venner», Aftenposten, 6. desember 2011
  94. ^ Espen Sandli, Hans-Martin Thømt Ruud, Sindre Granly Meldalen, Line Brustad: - Melle er habil, Dagbladet, 7. desember 2011
  95. ^ Øyvind Bye Skille, Annemarte Moland, Ingunn Andersen: Mener selv leder av Breivik-kommisjon er habil. Den rettsmediniske kommisjon mener selv at Karl Heinrik Melle som leder gjennomgangen av Breivik-rapporten er habil. Nå må tingretten selv avgjøre spørsmålet., NRK, 7. desember 2011
  96. ^ Dennis Ravndal, Eric Brekstad Utheim, Gordon Andersen, Morten Hopperstad, Alf Bjarne Johnsen, Jorunn Stølan og Eva-Therese Grøttum: [1], VG, 24. mai 2011
  97. ^ Arnhild Aass Kristiansen, Espen Sandli: Dommer ber kommisjonen svare for seg, Dagbladet, 24. mai 2012
  98. ^ Anders Holth Johansen, Frode Hansen, Håkon Eikesdal: Kommisjonen: - Må til Breiviks barndom for å finne svar, Dagbladet, 1. juni 2012
  99. ^ Helle Skjervold, Andreas Bakke Foss, Arild Færaas: Kommisjonen mener Breivik-rapporten har to vesentlige mangler, Aftenposten, 1. juni 2012
  100. ^ Den rettsmedisinske kommisjon: Klargjøring om vesentlige mangler i de sakkyndige Agnar Aspaas og Terje Tørrisens skriftlige erklæringer, ref 11-188627MED-OTIR/05, 31. mai 2012
  101. ^ NRK: Tette band bland sakkunnige, NRK Tekst-TV, side 106, 8. juni 2012
  102. ^ Sindre Granly Meldalen, Merete Landsend, Arnhild Aass Kristiansen: Godkjente rapporten til sin tidligere leder, Dagbladet, 8. juni 2012
  103. ^ Peder Ottosen, Håkon Eikesdal, Sindre Granly Meldalen, Merete Landsend, Torgeir P. Krokfjord: Vil ta opp mulige sakkyndig-vennskap i retten, Dagbladet, 8. juni 2012
  104. ^ Årsmelding for Den rettsmedisinske kommisjon 2007-2008, sivilrett.custompublish.com
  105. ^ Den rettsmedisinske kommisjon Årsrapport 2009, sivilrett.custompublish.com
  106. ^ Riksadvokaten tar selvkritikk i Breivik-arbeidet, TV 2 Nyhetene, 13. april 2012
  107. ^ Randi Johannessen, Kaja Korsvold: Riksadvokaten vil insistere på flere sakkyndige dersom en lignende sak inntreffer, Aftenposten, 14. april 2012
  108. ^ NTB: Hareide: – Viser kompleksiteten i rettspsykiatrien, Nettavisen, 10. april 2012
  109. ^ a b Robert Gjerde: Vil ikke at psykotiske lovbrytere automatisk slipper straff, Aftenposten, 30. desember 2012
  110. ^ Utval om utilreknelege og rettspsykiatrisk sakkunnige, Justis- og beredskapsdepartementet, Pressemelding Nr. 150 –2012, 30. desember 2012
  111. ^ a b Utilregnelighetsutvalget i startgropa, Norsk psykologforening, 25. januar 2013, besøkt 31. august 2017
  112. ^ Utvalg om utilregnelighet og rettspsykiatrisk sakkyndige. Utvalg som skal avgi sin utredning innen 14. september 2014, Justis- og beredskapsdepartementet, 25. januar 2013.
  113. ^ Utvalg om utilregnelighet og rettspsykiatrisk sakkyndige, Justis- og beredskapsdepartementet, Pressemelding Nr. 10 –2013, 25. januar 2013
  114. ^ Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern, Norges offentlige utredninger, Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 25. januar 2013. Avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet 28. oktober 2014, Oslo 2014.
  115. ^ Kapittel 2, Utvalgets oppnevning og sammensetning, Norges offentlige utredninger, Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 25. januar 2013. Avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet 28. oktober 2014, side 35, Oslo 2014
  116. ^ NOU 2014: 10 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern. 2 Utvalgets oppnevning og sammensetning, regjeringen.no
  117. ^ a b c NTB: Myndighetene tar sterkere kontroll på rettspsykiatrien, VG, 22. august 2013
  118. ^ NTB-Fredrik Ljone Holst: Aktor vil ha 16 års fengsel for halloween-drapet, Nettavisen, 19. august 2013
  119. ^ NTB: Uenige til det siste i halloween-saken Arkivert 27 august 2014 hos Wayback Machine., ABC Nyheter, 19. august 2013
  120. ^ a b Kirsti Falch-Nilsen: «Lex Breivik» kommer 1. juli, NRK, 22. august 2012
  121. ^ Kjetil Magne Sørenes: - Regjeringen endrer spillereglene underveis Trine Skei Grande (V) skeptisk til «Lex Breivik», 11. mai 2012
  122. ^ a b Mats Rønning: Stor uenighet om Lex Breivik. Venstre, KrF og Frp frykter at psykisk syke som ikke har gjort noe straffbart, vil bli behandlet som kriminelle med ny lov.
  123. ^ Lex Breivik splitter opposisjonen, Aftenposten, 11. juni 2012
  124. ^ 1. Proposisjonens hovedinnhold, Prop. 154 L (2016 – 2017) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak), Endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet), Det kongelige Justis- og Beredskapsdepartement, Trykk: 07 Xpress AS – 06/2017, side 7
  125. ^ Prop. 154 L (2016 – 2017) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak), Endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet)side 236
  126. ^ a b c Ole Peder Giæver: Dette er Breiviks søksmål, ABC Nyheter, 13. mars 2016 09:40, oppdatert 15. mars 2016 08:56
  127. ^ a b c Dennis Ravndal, Sigrid Helene Svendsen, Siri Eggen: Staten har krenket Breiviks menneskerettigheter, VG Nyheter, 20. april 2016
  128. ^ Matts Løvstad: Full seier for staten i saken om Breiviks soningsregime, ABC Nyheter, 1. mars 2017
  129. ^ Eivind Lindkvist Johansen; Høyesterett: Breivik får ikke anke, VG, 8. juni 2017
  130. ^ a b Breivik saksøker Staten. Pausen straks over, VG Direkte, 16. mars 2016

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Rettsmedisinske erklæringer[rediger | rediger kilde]

Diverse lover[rediger | rediger kilde]

«Lex Breivik»[rediger | rediger kilde]

Endringer i lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern / skråplaneffekt av «Lex Breivik»[rediger | rediger kilde]

Endringer med hensyn til tilregnelighet[rediger | rediger kilde]