Ulrik Malt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ulrik Malt
Født6. feb. 1946[1]Rediger på Wikidata (78 år)
Tønsberg (Vestfold)
BeskjeftigelseForsker, psykiater Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Münster (19661969)[2]
Universitetet i Oslo
NasjonalitetNorge

Ulrik Fredrik Malt (født 6. februar 1946 i Tønsberg) er en norsk psykiater. Han var overlege og leder av Psykosomatisk avdeling ved Rikshospitalet fra 1987 til 2014 Oslo universitetssykehus- Rikshospitalet og samtidig professor II (bistilling) i medisin (psykiatri) ved det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo fra 1988–2016. Malt er professor emeritus i psykosomatisk medisin ved UiO.[3]

Malt var i perioden 2017–2021 leder av Norsk psykiatrisk forening (en del av Legeforeningen).[4]

Han tok eksamen artium i 1965 og studerte medisin ved Universitetet i Münster (Westfalen, Tyskland) og Universitetet i Oslo. Han var deretter militærlege (forskningsoppgaver) knyttet til Kontoret for katastrofepsykiatri, fulgt av klinisk tjeneste ved universitetets psykiatriske klinikk, Vinderen og Gaustad sykehus, der han utdannet seg til spesialist i psykiatri.[5] Han har spesielt arbeidet med psykiske aspekter ved legemlige sykdommer og skader (psykosomatisk medisin, konsultasjon-liaison psykiatri, post-traumatisk stress) og stemningslidelser (bipolare spektrum lidelser). Han har vært hovedredaktør for flere lærebøker i psykiatri, sist Lærebok i psykiatri. Oslo: Gyldendal akademiske 2020 og medredaktør i studentutgaven fra 2021. Han har også vært hovedansvarlig for innføringen av diagnostiske intervjuer med tanke på psykiatriske diagnoser i klinisk psykiatri i Norge og var den eneste nordmannen som var involvert i utarbeidelse av diagnostiske kriterier for den 10de utgaven av det internasjonale klassifikasjonssystemet for psykiske lidelser. Malt har vært faglig ad hoc rådgiver om depresjoner for WHO og EU (under det Belgiske presidentskap) og vise-president i Verdens Psykiaterforenings utvalg for farmakoterapi. Han er æresmedlem i Scandinavian College of Neuropsychopharmakology (hvor han var president fra 1995–2000) og i European Association of Psychosomatic Medicine.

Breivik-saken[rediger | rediger kilde]

Malt stilte som sakkyndig vitne i Breivik-saken[6] hvor han av bistandsadvokatene var bedt om å gi en generell oversikt over diagnostikk og differensialdiagnostikk ved psykiske lidelser og drøfte ulike årsaker til at to sett av fagfolk kunne komme til ulik konklusjon. Malt mente at det fantes metodologiske svakheter ved begge de sakkyndige utredningene.

På grunnlag av gjennomgang av de sakkyndige rapporter og egne observasjoner av tiltalte under rettssaken, men med forbehold om at han ikke hadde undersøkt Breivik personlig, anførte Malt i retten at en mulig alternativ forklaring på mange av Breiviks adferdstrekk kunne være Aspergers syndrom[6] i tillegg til narsissistisk personlighetsforstyrrelse.[7] Barnepsykiateren som hadde behandlet Breivik da denne var 3–4 år gammel støttet i intervjuer med pressen en slik forståelse.[8] Malt anførte også at det muligens kunne foreligge Tourettes syndrom. Han bygget dette både på Breiviks uttalelser i retten og observasjon av en rekke muskelrykninger rundt munnpartiet hos Breivik som ikke hadde naturlig kommunikasjonsverdi. I den forbindelse telte han antall muskelrykninger hos Breivik (ca 30) i løpet av en time.[7]

Malt presiserte at hverken Asperger syndrom (gjennomgående utviklingsforstyrrelse av sentralnervesystemet) eller personlighetsforstyrrelse isolert sett kunne forklare drapene 22. juli. Blant annet anførte han at psykologiske forhold (barndom, oppvekst) såvel som forhold relatert til høyreekstrem ideologi og et liv i en virtuell verden også måtte tas i betraktning hvis man skulle forsøke å forstå Breiviks handlinger.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ BIBSYS, oppført som Ulrik Fredrik Malt, NORAF-ID 90190545, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ ORCID 0000-0002-9881-2511, besøkt 26. mars 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Ulrik Fredrik Malt – Institutt for klinisk medisin». www.med.uio.no (norsk). Arkivert fra originalen 6. mars 2019. Besøkt 2. mars 2019. 
  4. ^ «Styret». legeforeningen.no (norsk). Arkivert fra originalen 6. mars 2019. Besøkt 2. mars 2019. 
  5. ^ Arne Sund (2008). «Noen sentrale medarbeidere i faget katastrofepsykiatri». Historien om katastrofepsykiatrien som nytt fagområde i Norge. Sessvollmoen: Forsvarets sanitet. s. 135–136. ISBN 9788299240963. 
  6. ^ a b «Breivik kokte og lo av sinne mens kontroversiell sakkyndig forklarte seg». Dagbladet.no (norsk). 8. juni 2012. Besøkt 2. mars 2019. «Professoren listet opp en lang rekke symptomer og fenomener som de sakkyndige har observert hos Breivik, og argumenterte for at de snarere hørte hjemme i en diagnose på Aspergers syndrom og ikke paranoid schizofreni» 
  7. ^ a b Andersen, Ingunn (8. juni 2012). «Her raser Breivik mot vitnet». NRK. Besøkt 2. mars 2019. «– Det er plausibelt at det foreligger Aspergers syndrom, at det også foreligger Tourettes syndrom, og i tillegg en narsissistisk personlighetsforstyrrelse, sier Malt.» 
  8. ^ «Barnepsykiateren mener Breivik har Aspergers». abcnyheter.no (norsk). 6. august 2012. Besøkt 15. februar 2024.