Narsissistisk personlighetsforstyrrelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Narsissistisk personlighetsforstyrrelse
Narsissistisk personlighetsforstyrrelse
Narcissus beundrer sitt eget speilblde; av Caravaggio ca 1594-96
ICD-10-kodeF60.8
ICD-9-kode301.81
ICPC-2P80
MeSHD010554

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse (NPD) er en diagnose som har visse fellestrekk med psykopati. Diagnosen finnes ikke i det europeiske diagnosesystemet ICD, men finnes derimot i det amerikanske diagnosesystemet DSM under betegnelsen narcissistic personality disorder (NPD). Forstyrrelsen er i gruppe B under personlighetsforstyrrelser i DSM.[1]

Språklig kommer uttrykkene narsissisme og narsissistisk fra navnet på den greske mytologiske skikkelsen Narcissus, en vakker yngling som ble forelsket i sitt eget speilbilde da han så det for første gang i en kilde.

Diagnosen ble først beskrevet av psykoanalytikeren Robert Waelder i 1925. Begrepet narsisstisk personlighetsforstyrrelse kom først i 1968 av Heinz Kohut. Lidelsen forekommer oftere hos menn enn kvinner og rammer oftere de yngre, enn eldre.[2]

Tegn og symptomer[rediger | rediger kilde]

Følgende er symptomer på narsisstisk personlighetsforstyrrelse:[3][4]

  • Grandios oppfatning av seg selv (overdriver prestasjoner for å bli oppfattet som bedre enn andre).
  • Opptatt av ubetinget berømmelse, makt, suksess, briljanse, skjønnhet eller kjærlighet fra andre.
  • Tror de er spesielle, at de bare kan være sammen med visse mennesker eller bare personer med høy status.
  • Krever beundring fra andre.
  • Utnytter mellommenneskelige relasjoner (mobber, kritiserer eller er nedvergende i møte med andre for å oppnå fordeler eller å nå egne mål).
  • Manglende empati.
  • Er ikke i stand til å identifisere seg med andres følelser eller behov.
  • Ofte misunnelig eller tror at andre er misunnelige på dem selv.
  • Arrogant eller en hovmodig atferd.
  • Insisterer på å ha det beste av alt.

Samtidig kan de ha problemer rundt håndtering av det de oppfatter som kritikk. De kan:

  • Bli utålmodige eller sint når de ikke får spesiell behandling.
  • Ha betydelige mellommenneskelige problemer og føler seg lett redusert.
  • Reagere med raseriutbrudd eller forakt, og forsøker å bryte andre ned for å få seg selv til å fremstå overlegen.
  • Ha vanskeligheter med å regulere følelser og atferd.
  • Oppleve problemer med å håndtere stress og å tilpasse seg forandringer.
  • Føle seg deprimert og lunefull.
  • Ha skjulte følelser knyttet til usikkerhet, skam, sårbarhet og ydmykelse.

Personer med tilstanden opplever det ikke som om noe er galt med dem. Noe som resulterer i at de sjeldent oppsøker behandling. Om de skulle gjøre det, er det stor sannsynlighet for at det er av andre årsaker, som symptomer på depresjon, rusmisbruk, alkoholbruk eller annen psykisk lidelse. Opplevelsen av å bli møtt med fornærmelser eller kritikk mot egen selvtillit kan gjøre det vanskeligere for dem å akseptere og å følge opp behandling.[5]

Tilknyttede funksjoner[rediger | rediger kilde]

Personer med NPD overdriver ofte egne ferdigheter og prestasjoner, eller graden av intimitet de deler med personer de selv anser å ha høy status. Denne følelsen av personlig overlegenhet kan føre til at de monopoliserer samtaler, eller er utålmodige og foraktig når de snakker til andre personer om seg selv.[6]

Personer med NPD kan være selvopptatt, skylder gjerne på andre og er intolerante ovenfor andres motstridende synspunkter. De kan være likegyldig og apatisk ovenfor andre menneskers emosjonelle, mentale og psykologiske behov. Samtidig som de insisterer på at andre skal ha et idealistisk bilde av ham eller henne som person. For å beskytte selvkonseptet, bruker narsissten psykososiale strategier til å avverge, klandre og fornærme andre mennesker. Som regel skjer dette i sinne og finentlighet overfor andres reaksjoner på narsisstens antisosiale oppførsel.[7] På grunn av et skjørt ego som er overfølsom på kritikk og nederlag, er de lettere utsatt for følelser som skam, ydmykelse og verdiløshet over selv de minste hendelser i hverdagslivet. De skjuler vanligvis følelser for andre, enten ved en forrvirret ydmykhet, utbrudd av raseri/sinne, trass, hevn eller ved sosial isolasjon. Sammenligningen av det opplåste selvbegrepet og den egentlige jeg'et er tydelig i en narsisstisk personlighetsforstyrrelse, som er inkludert i den psykologiske prosessen av fornektelse som forsvarsmekanisme.

DSM-5 indikerer at: "Mange vellykkede individer har narsisstisk personlighetstrekk, men det er bare når trekkene er ufleksible, negative og vedvarende at de forårsaker varierende grad av funksjonsnedsettelser eller narsissistisk personlighetsforstyrrelse".[6]

På bakgrunn av omgjengeligheten som er assosiert med narsissisme, kan det hende noen individer med NPD ikke ser på diangosen som en funksjonsnedsettelse. Et tankesett preget av høy selvtillit kan føre til en mer ambisiøs fremtoning. Samtidig kan det utarte seg en uvillighet til å konkurrere eller å ta risiko, da konsekvensene av å mislykkes overskygger den opplevde gevinsten ved måloppnåelse. Dette medfører at det ikke er en automatikk i hvorvidt individuelle prestasjoner eller suksess samsvarer med det personlige ambisjonsnivået.[8][9] Den manglende psykologiske evnen til å tolerere uenighet, motsetning, kritikk og apati til andre mennesker gjør det problematisk å samarbeide eller å opprettholde langsiktige og profesjonelle forhold til overordnede og andre kollegaer.[10]

Komorbiditet[rediger | rediger kilde]

Forekomst av narsissistisk personlighetsforstyrrelse kan gi høy komorbiditet med andre psykiske lidelser. De er mer utsatt for depresjon, bipolar lidelse, anoreksi og rusmisbruk (spesielt kokain). Andre forstyrrelser som er komorbide kan være: histrionisk personlighetsforstyrrelse, borderline personlighetsforstyrrelse, antisosial personlighetsforstyrrelse eller paranoid personlighetsforstyrrelse.[11]

Årsak[rediger | rediger kilde]

Personlighetsforstyrrelser er et avvik i personligheten og kommer ofte til uttrykk i ungdomsårene og kan fortsette inn i voksen alder. Risikofaktorene kan markere seg allerede i tidlig barndom eller ungdomsårene, gjennom:[12]

  • Ufølsom foreldre/foresatte
  • Uforutsigbar eller uaktsom omsorg
  • Overdreven kritikk for dårlig oppførsel eller overdreven ros for god oppførsel i barndommen
  • Overgrep
  • Traume
  • Ekstremt høye forventinger
  • Avvik i genene som påvirker sammenhengen mellom hjerne og atferd
  • Overfølsom
  • Uforutsigbar eller upålitelig omsorg av foreldre

Miljø[rediger | rediger kilde]

Miljø- og sosiale faktorer kan ha en stor innflytelse på utvikling av narsisstisk personlighetsforstyrrelse. Hos noen kan patologisk narsissme utvikle seg fra å ha nedsatt følelsemessig tilknytning til omsorgspersoner (vanligvis foreldre). En mangel på psykologisk og emosjonell tilknytning til en av foreldrene kan føre at barnet oppfatter seg selv som uviktig rundt andre mennesker. Barnet kan tro at de har en feil i personligheten som gjør at han/henne er uønsket. Overdreven, overkontrollerende eller ufølsomme foreldre er medvirkende faktorer hos barn.[13] I en rapport, Modernity and Narcisstic Personality Disorder (2014) indikeres det at kulturelle elementer kan også være en stor pådriver til at et individ får tilstanden. Narsisstiske personlighetstrekk forekommer oftere i moderne samfunn, enn i tradisjonelle samfunn.[14]

Diagnostikk[rediger | rediger kilde]

Undertyper[rediger | rediger kilde]

Selv om DSM-5 indikerer at narsisstisk personlighetsforstyrrelse er et homogent syndrom, er det gitt bevis at det er åpenbare og skjulte undertyper av tilstanden. En studie fra 2015, Narcisstic Personality Disorder: Diagnostic and Clinical Challenges beskriver to undertyper: Grandios narsissisme og sårbarhet narsissisme. Forskning viser at personer med grandiose narsissisme uttrykker seg med å utnytte mellommenneskelige handlinger, manglende empati, en intens misunnelse, aggresjon og ekshibisjonisme.[15]

Psykiateren Glen Gabbard beskrev den grandiose undertypen som arrogant og tykkhudet, mens den sårbare undertypen som en person som viser trekkene av hjelpesløshet, emosjonell tomhet, lav selvtillit og skam, noe som til vanlig uttrykkes som unngåelse i de situasjoner hvor narsissisten selvpresentasjon er umulig; det er derfor de trekker seg fra situasjoner som det er en forventet sosial godkjennelse.

I en forskning Disorders of Personality: DSM-IV-TM and Beyond (1996) antok Thedore Million fem undertyper av en narsissist; Millions undertyper anerkjennes verken ikke i den diagnostiske og statistiske håndboken for psykiske lidelser eller den internasjonale klassifiseringen av sykdommer og andre helseproblemer:[16]

Undertype Beskrivelse
Uprinsippert narsissist Manglende samvittighet; hensynsløs, amoralsk, illojal, uredelig, villedende, arrogant, utnyttende; en svindler og sjarlatan; dominerende, foraktelig, rettferdig.
Amorøs narsissist Seksuelt forførende, lokkende, bedragende, fristende; effektiv og flink; ikke motvillig til ekte intimitet; unner seg hedonistiske ønsker; forhekser og undersøker andre; patologisk løgn og svindler. Tendens til å ha mange forhold, og oftest med eksotiske partnere.
Kompenserende narsissist Søker etter å motvirke eller avlyse følelser som mindreverdighetskompleks og selvtillitsmangel; kompanserer for egne mangler ved å skape illusjoner som overlegen, eksepsjonell, beundringsverdig, bemerkelseverdig; egenverdige resultater.
Elitist narsissist Føler seg privilegert og styrket i en spesiell barndomsstatus og pseudo-prestasjoner; tittelen som er fasaden har lite å gjøre med virkeligheten; de søker det gode liv; er oppegående; bryr seg om status som gir fordeler i samfunnet.
Normal narsissist Minst alvorlig og den mest mellommenneskelig; bekymret og empatisk; berettiget og mangelende gjensidighet; dristig i enkelte miljøer, selvsikker, konkurransedyktig, setter seg høye mål, føler seg unik; talent som leder; forventer anerkjennelse fra andre.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Behandling for narsissistisk personlighetsforstyrrelse er ikke godt studert.[17] Terapi er vanskelig fordi individer med narsisstisk personlighetsforstyrrelse anser ikke seg selv for å ha en psykisk sykdom.[18] Når individer med narsissistisk personlighetsforstyrrelse går med på behandling, er det med andre vanskeligheter i livet, som depresjon, rusmisbruk, bipolar lidelse eller spiseforstyrrelse. Årsaken til at disse kan ha en indirekte vei til psykoterapautisk behandling er fordi narsissister kan ha dårlig innsikt og er uvitende om konsekvensene med handlingen de gjør. En narsissist klarer ikke å innse at egen atferd kan være sosialt upassende og problematisk fordi de har et oppblåst selvbilde.

Psykoterapi er det beste grunnlaget for behandling av narsissistisk personlighetsforstyrrelse. På 1960-tallet utfordret Heinz Kohut og Otto Kernberg datidens konvensjonelle visdom med kliniske strategier som psykoanalytisk terapi, hvilket de hevdet var den behandlingsformen som var mest effektiv for denne personlighetsforstyrrelsen. Moderne psykoterapibehandling inkluderer terapi som; metakognitiv terapi; og skjematerapi for å behandle klienter som har spesielle undertyper av narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Forbedringer av en psykiske helse til klienter med narsissistisk personlighetsforstyrrelse er mulig med psykofarmasøytisk behandling av symptomer på komorbide lidelser; det til tross for en medikamentell terapi. Psykolog Elsa Ronningstam beskriver at: "alliansebygging og engasjement av klientenes følelse av å ha frihet og evnen til å reflektere er avgjørende for å oppnå endringer i en patologisk narsissisme".[19] Psykiatriske medisiner er som regel ikke indikert til behandling av denne personlighetsforstyrrelsen, men kan brukes til å behandle symptomer på depresjon, angst og impulsivitet dersom det er til stede hos narsissisten.[20] Innenfor relasjonsrådgivning er psykiatrisk terapi den mest fordelaktige når begge part er med i behandlingene.[21]

Prognose[rediger | rediger kilde]

Effektiviteten av psykoterapautiske og farmasøytiske behandling av narsissistisk personlighetsforstyrrelse er ennå ikke systematisk og empirisk undersøkt. Retningslinjer for en klinisk praksis for lidelsen er ikke skapt. Behandlingsanbefalinger er basert på teoretiske psykodynamiske modeller og erfaringer av narsissistisk personlighetsforstyrrelse. De som går gjennom psykoterapi og andre psykiske lidelser er assosiert med et langsommere behandlingsforløp og høyere frafall.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Narsissisme, negativ eller positiv «selvkjærlighet» eller «ekstrem selvopptatthet»
  • Egoisme, egosentrisme, selvopptatthet og selvsentrert atferd og tenkning
  • Bedreviter (Besserwisser)
  • Psykopati (sosiopati), personlighetsforstyrrelse karakterisert ved total mangel på grunnleggende sosiale ferdigheter og følelser som medfølelse og empati
  • Dyssosial personlighetsforstyrrelse, antisosial personlighetsforstyrrelse som kjennetegnes av uansvarlig, eksplosiv og manglende samvittighetsfull atferd

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Psykoselidelser - personlighetsforstyrrelser Helsebiblioteket.no
  2. ^ Kohut, Heinz (1968). "The Psychoanalytic Treatment of Narcissistic Personality Disorders: Outline of a Systematic Approach". London, England: Taylor & Francis. 23: 86–113. doi:10.1080/00797308.1968.11822951. PMID 5759031.
  3. ^ https://www.hjelptilhjelp.no/personlighetsforstyrrelser/hva-er-en-narsissistisk-personlighetsforstyrrelse
  4. ^ SCID-II
  5. ^ Narsisstisk personlighetsforstyrrelse - Mayo clinic. Besøkt 12. mai 2020
  6. ^ a b Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, s. 669–72. (5 versjon). Washington, DC: American Psychiatric Publishing. 2013.
  7. ^ Ronningstam, Elsa (2005). Identifying and Understanding the Narcissistic Personality. New York City: Oxford University Press. s. 22–27. ISBN 978-0198033967.
  8. ^ Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders. (5 versjon). Washington, DC: American Psychiatric Publishing. 2013. s. 669–72. ISBN 978-0890425558.
  9. ^ Ronningstam, Elsa (2016). "New Insights Into Narcissistic Personality Disorder"
  10. ^ Golomb, Elan (1992). Trapped in the Mirror: Adult Children of Narcissists in their Struggle for Self. New York City: Morrow. s. 22. ISBN 978-0688094713.
  11. ^ Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders. Washington. 2013. s. 669–72. ISBN 978-0890425558.
  12. ^ Causes of narcissistic personality disorder (NPD). Healthdirect.gov.au. Besøkt 12. mai 2020
  13. ^ Johnson, Stephen M. (1 May 1987). Humanizing the Narcissistic Style. W.W. Norton. s. 39. ISBN 978-0-393-70037-4. Arkivert fra orginalen 4. juli 2014. Besøkt 29. Oktober 2013.
  14. ^ Paris, Joel (April 2014). "Modernity and Narcissistic Personality Disorder" doi:10.1037/a0028580. PMID 22800179.
  15. ^ Pincus, Aaron L.; Emily B., Ansell; Pimentel, Claudia A.; Cain, Nicole M.; Wright, Aidan G. C.; Levy, Kenneth N. (2009). "Initial Construction and Validation of the Pathological Narcissism Inventory". Psychological Assessment. 21 (3): 365–79. doi:10.1037/a0016530. PMID 19719348.
  16. ^ Millon, Theodore. Davis, Roger D. Disorders of personality : DSM-IV tm and beyond. New York : John Wiley and Son, 1996. s. 393. ISBN 978-0-471-01186-6
  17. ^ Caligor, Eve; Levy, Kenneth N.; Yeomans, Frank E. (May 2015). "Narcissistic Personality Disorder: Diagnostic and Clinical Challenges". The American Journal of Psychiatry. Washington, D.C.volume=172: American Psychiatric Association (5): 415–22. doi:10.1176/appi.ajp.2014.14060723. PMID 25930131.
  18. ^ Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders. DSM-5 (5th ed.). Washington, D.C.: American Psychiatric Publishing. 2013. s. 645, 669–72. ISBN 9780890425558.
  19. ^ Ronningstam, Elsa (2016). "New Insights Into Narcissistic Personality Disorder". Psychiatric Times.
  20. ^ "Narcissistic personality diorder - Diagnosis and treatment". mayoclinic.org. 18. november 2017.
  21. ^ Sperry, Lynn (1999), Narcissistic Personality Disorder, Cognitive Behavior Therapy of DSM-IV Personality Disorders: Highly Effective Interventions for the Most Common Personality Disorders, Ann Arbor, MI: Edwards Brothers, s. 131–38