Katatoni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Katatoni (gammelgresk κατά = «fra øverst til nederst», og τόνος = «[an]spenning», altså «anspenthet fra topp til tå») er en tilstand av nevrogenisk motorisk immobilitet og behavioral abnormalitet manifestert ved stupor. Den ble først vitenskapelig beskrevet av den tyske lege Karl Ludwig Kahlbaum i 1874: Die Katatonie oder das Spannungsirresein[1] («Katanoni eller spenningsgalskap»).

Dette psykomotoriske syndrom kan opptre blant annet som ledsagende uttrykk for psykisk lidelse som tunge depresjoner eller fremfor alt kataton schizofreni, eller stoffvekselforstyrrelser, virkninger av alkohol eller andre medikamenter.

Katatoni fremstår som unaturlige og sterkt krampaktige holdninger gjennom hele kroppen. Følgende begreper er i denne forbindelse relevante:

  • Stupor (fullstendig kroppsstivhet),
  • Mutisme (vedvarende taushet),
  • bisarre holdningsstereotypier,
  • Flexibilitas cerea (voksaktig motstand i muskulaturen ved passiv bevegelse).
  • Negativisme (Motstand mot alle oppfordringer eller forsøk på bevege seg – eller å utføre det motsatte av det som man oppfordres til).
  • Katalepsi (fastholdelse av kroppsstilling etter passiv bevegelse).

Sykdomsvarianter av dette kan være livstruende idet væske- og næringsmottak ikke finner sted.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://web.archive.org/web/20080209213229/http://www.entwicklung-der-psychiatrie.de/seiten/24.1_kahlbaum_die_katatonie.htm, Archived copy (Internet Archive)