Tourettes syndrom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tourettes syndrom
Tourettes syndrom
Georges Gilles de la Tourette
(1857–1904)
ICD-10-kode F95.2
ICD-9-kode 307.23
OMIM 137580
DiseasesDB 5220
MedlinePlus 000733
eMedicine med/3107  neuro/664
MeSH D005879

Tourettes syndrom (også kalt Tourettes lidelse, Gilles de la Tourette syndrom, eller bare Tourettes) er en arvelig nevropsykiatrisk lidelse som oppstår i barndommen. Tourettes er preget av fysiske (motoriske) tics og minst en vokal (lydlig) tic, av varierende hyppighet. Tourettes tilhører et spekter av ticsforstyrrelser som også omfatter forbigående og kroniske tics.

Tourettes syndrom ble tidligere betraktet som et sjeldent og bisarrt syndrom, oftest forbundet med utrop av obskøne ord eller sosialt upassende og nedsettende bemerkninger (coprolali). Dette symptomet er imidlertid til stede hos bare et lite mindretall av personer med Tourettes.[1] Tourettes er ikke lenger ansett som en sjelden tilstand. De fleste tilfellene er milde og blir derfor ikke alltid fanget opp. Mellom 1 og 10 av 1000 barn har Tourettes.[2] Så mange som 10 av 1000 personer kan ha ticslidelser, alle typer inkludert.[3][4] De vanligste typene tics er blunking, hosting, kremting, snufsing og ansiktsbevegelser. Mennesker med Tourettes har normal levealder og intelligens. Alvorlighetsgraden av tics avtar for de fleste barn gjennom ungdomsårene, og ekstrem Tourettes i voksen alder er sjelden. Personer med Tourettes finnes i alle samfunnslag.[5]

Genetiske og miljømessige faktorer spiller en rolle for utvikling av Tourettes, men de eksakte årsakene er ikke kjent. Opplæring og støtte er ofte tilstrekkelig behandling,[6] og er en viktig del av enhver behandlingsplan.[7] Medikamenter kan også være til hjelp, men er vanligvis ikke nødvendig.

Det var Jean-Martin Charcot (1825–1893) som på vegne av den franske legen Georges Albert Édouard Brutus Gilles de la Tourette (1857–1904) ga lidelsen dens navn. De la Tourette var nevrolog og publiserte i 1885 en beskrivelse av ni pasienter med symptomer på lidelsen som senere fikk hans navn, altså Tourettes.

Klassifisering[rediger | rediger kilde]

Tics er plutselige, gjentatte, ufrivillige stereotype, urytmiske bevegelser (motoriske tics) som involverer ulike muskelgrupper og ytringer (vokale tics).[8]

Tourettes er en av flere ticslidelser, klassifisert av Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM) etter type (motoriske eller vokale tics) og varighet (forbigående eller kroniske). Forbigående tics kan være motoriske, vokale eller en kombinasjon, som opptrer over en periode på mellom fire uker og tolv måneder. Ved kronisk ticsforstyrrelse forekommer én eller flere typer motoriske eller vokale tics (men ikke begge), i en periode på over et år.[8] Diagnosen Tourettes syndrom forutsetter at flere motoriske tics, og minst en vokal tic, forekommer gjennom mer enn et år.[9] Ticsforstyrrelser er definert på samme måte av Verdens helseorganisasjon (internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer, ICD-10 koder).[10]

Selv om Tourettes syndrom er en alvorlig tilstand innen spekteret av ticsforstyrrelser,[11] er de fleste tilfellene milde.[12] Hvor alvorlige symptomene er varierer blant personer med Tourettes, og milde tilfeller blir ikke alltid oppdaget.[8]

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Tics er bevegelser eller lyder «som forekommer sporadisk og uforutsigbart mot en bakgrunn av normal motorisk aktivitet»,[13] og kan fremstå som «normal oppførsel som går galt».[14] Tics forbundet med Tourettes varierer i antall, hyppighet, alvorlighetsgrad og anatomisk plassering. Symptomene kommer og går. Alvorlighetsgrad og hyppighet av tics er forskjellig hos hver enkelt pasient. Tics forekommer også i «anfall», som varierer fra person til person.[8]

Coprolali (spontant å ytre sosialt støtende eller tabubelagte ord eller -fraser) er det hyppigst omtalte symptom ved Tourettes, men er ikke nødvendig for diagnosen og bare rundt 10 % av Tourettes-pasienter har dette symptomet.[15] Ekkolali (å gjenta andres ord) og palilali (å gjenta egne ytringer) forekommer hos et mindretall av pasientene,[8] mens de vanligste, første motoriske og vokale tics er henholdsvis blunking og kremting.[16]

Eksempler på motoriske tics

Til forskjell fra de unormale bevegelsene ved andre bevegelseslidelser (som choreaer, dystonier, myoklonus og dyskinesier) er tics fra Tourettes stereotype, mulige å undertrykke midlertidig, urytmiske og kan ofte føles før de kommer.[17] Umiddelbart før ticsene begynner, opplever de fleste personer med Tourettes en form for indre trang,[18][19] som ligner på følelsen før en nyser eller klør seg. Enkeltpersoner beskriver denne «trangen» til tics som en opphoping av spenning, press, eller energi[19][20] som de bevisst velger å slippe løs, som om de «måtte gjøre det»[21] for å lindre trangen,[19] eller til det føles «akkurat passe».[21][22]

Eksempler på forvarsler er følelsen av å ha noe i halsen, eller et lokalt ubehag i skuldrene, som leder til et behov for å kremte eller trekke på skuldrene. Selve ticsene kan oppleves som en lindring av denne spenningen eller følelsen. Et annet eksempel er å blunke for å bli kvitt en ubehagelig følelse i øyet. På grunn av trangen som går forut for dem, blir tics beskrevet som delvis frivillige eller delvis ufrivillige[13] heller enn ufrivillige og kan oppleves som en frivillig, undertrykkbar reaksjon på den uønskede trangen.[15] Publiserte beskrivelser av tics ved Tourettes identifiserer slike sansefenomener som kjernesymptomer ved syndromet, selv om de ikke er inkludert i de diagnostiske kriteriene.[20][23][24]

Mens personer med tics ofte er i stand til å undertrykke sine tics over en begrenset periode, resulterer dette ofte i en eksplosjon av tics etterpå.[6] Mennesker med Tourettes kan lete etter et privat sted å slippe løs symptomene sine, eller oppleve en markert økning i tics etter en periode med undertrykking av tics på skolen eller på arbeidsplassen.[14] Noen mennesker med Tourettes er kanskje ikke klar over trangen. Barn kan være mindre klar over trangen forbundet med tics enn voksne er, men har en tendens til å bli mer oppmerksomme på trangen etterhvert som de blir eldre.[13] Barn kan ha tics i flere år før de blir oppmerksomme på forvarslene. Barn kan undertrykke tics mens de er på legekontoret, det kan derfor være nødvendig å observere barna når de ikke er klar over at de er under oppsyn.[25] Evnen til å undertrykke tics varierer mellom individer og kan være sterkere hos voksne enn barn.

Selv om det ikke fins «typiske» tilfeller av Tourettes syndrom,[6] er tilstanden ganske forutsigbar når det gjeelder debutalder og alvorlighetsgraden av symptomene. Tics kan vise seg for første gang helt frem til attenårsalderen, men vil typisk opptre for første gang når barnet er mellom fem og syv år.[8] En studie fra 1998 publisert av Leckman et al. ved Yale Child Study Center[26] viste at ticsene vanligvis er mest alvorlige når barnet er mellom åtte og tolv (gjennomsnitt ti) år, deretter blir symptomene, for de fleste pasienter, mindre alvorlige utover i ungdomsårene.[22] De vanligste ticsene når sykdommen først kommer til uttrykk er blunking, ansiktsbevegelser, snufsing og kremting. De første ticsene kommer gjerne i kroppens midtlinje og i områder hvor det er mange muskler, vanligvis hodet, halsen og ansiktet.[6] Fenomenet kan sammenlignes med stereotype bevegelser ved andre lidelser (for eksempel stereotype bevegelser ved autisme-spektrumlidelser), som typisk har en lavere debutalder, er mer symmetriske, rytmiske og bilaterale, og involverer ekstremitetene (f.eks. klasking med hendene).[27] De tidligst forekommende ticsene ved Tourettes blir ofte feiltolket som symptomer på andre tilstander, som for eksempel allergi, astma og synsproblemer. Barneleger, allergileger og øyeleger er vanligvis de første i helsetjenesten som ser barn med tics.[8]

Når symptomene er så alvorlige at pasienten trenger henvisning til sykehus, er tvangslidelser (OCD) og ADHD ofte til stede samtidig.[22] Ikke alle med Tourettes har ADHD, tvangslidelser eller andre samtidig forekommende (komorbide) tilstander. Men hos pasienter i behandling ("kliniske populasjoner") er det en høy andel av Tourettes-pasientene som har ADHD.[22][28] En forsker som gjennomgikk pasientjournaler fra en tiårsperiode, fant at rundt 40 % av pasientene med Tourettes har «bare TS» eller «ren TS», og refererte da til Tourettes syndrom uten ADHD, tvangslidelser og andre lidelser.[29][30] En annen forfatter rapporterer at 57 % av 656 pasienter med ticlidelser hadde ukompliserte tics, mens 43 % hadde tics i kombinasjon med andre lidelser.[14] «Tourettes i full blomst» er et begrep som brukes for å beskrive pasienter som har betydelige komorbide tilstander i tillegg til tics.[14]

Årsaker[rediger | rediger kilde]

Den eksakte årsaken til Tourettes er ikke kjent, men det er godt dokumentert at både genetiske og miljømessige faktorer er involvert.[31] Genetiske studier har vist at det overveldende flertall av tilfeller av Tourettes er arvede, men den eksakte arvegangen er ikke kjent,[32] og ingen bestemte gener som kan forklare tilstanden har blitt identifisert.[6] I noen tilfeller er Tourettes sporadisk, det vil si ikke arvet fra foreldrene.[33] I andre tilfeller er tics knyttet til andre lidelser enn Tourettes, et fenomen kjent som tourettisme.[34]

basalgangliene ligger midt i hjernen; relaterte nærliggende strukturer er globus pallidus, thalamus, substantia nigra, og lillehjernen.
Hjernestrukturer involvert i Tourettes syndrom

En person med Tourettes syndrom har ca. 50 % sjanse for å overføre genene for tilstanden til et av sine barn, men Tourettes er en tilstand der genuttrykket (prosessen hvor informasjonen i et gens DNA-sekvens overføres til cellens strukturer og funksjoner) varierer.[35] Således vil ikke alle som arver en genetisk sårbarhet, ha symptomer. Hos nære familiemedlemmer kan symptomene i ulik grad være alvorlige, eller de har ingen symptomer i det hele tatt. Kun et fåtall av barna som arver genet eller genene, har alvorlige nok symptomer til å ha behov for legehjelp.[36] Kjønn ser ut til å spille en rolle i uttrykket for den genetiske sårbarheten. Det er mer sannsynlig at tics kommer til uttrykk hos menn enn hos kvinner.[25]

Ikke-genetiske, miljø-, smitte- eller psykososiale faktorer kan påvirke alvorlighetsgraden av Tourettes, men forårsaker ikke sykdommen.[6] Autoimmune prosesser kan påvirke ticsutbruddene og av og til være årsak til forverring. I 1998 lanserte et team ved US National Institute of Mental Health en hypotese om at både tvangslidelser (OCD) og ticsforstyrrelser kan oppstå i en undergruppe av barn som resultat av en autoimmun prosess etter streptokokkinfeksjon.[37] Barn som tilfredsstiller fem diagnostiske kriterier, er i henhold til hypotesen klassifisert som å ha «Pediatric Autoimmune Neuropsychiatric Disorders Associated with Streptococcal infections» (PANDAS).[38] Denne omstridte hypotesen etterprøves i kliniske studier og laboratorieundersøkelser, men er ikke bevist.[39][40]

Hvilken eksakt mekanisme som påvirker den nedarvede sårbarheten for Tourettes, er ikke klarlagt, og den nøyaktige årsakssammenhengen er ukjent. Ticsene kan skyldes dysfunksjon i kortikale og subkortikale regioner, thalamus, basalgangliene og frontal cortex.[31] Nevroanatomiske modeller tyder på svikt i kretser som forbinder hjernens cortex og subcortex,[6] og bildeteknikker viser at basalgangliene og frontale cortex kan være involvert.[41]

Visse former for tvangslidelse kan være genetisk knyttet til Tourettes.[22][42] Endel tvangslidelser er antatt å være etiologisk knyttet til Tourettes og kan være et annet uttrykk for de samme faktorene som resulterer i tics.[43] En genetisk forbindelse mellom ADHD og Tourettes syndrom er ikke fullt ut etablert.[30]

Diagnostikk[rediger | rediger kilde]

Ifølge den reviderte fjerde utgaven av Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-IV-TR), kan Tourettes syndrom bli diagnostisert når en person har flere motoriske og i tillegg ett eller flere vokale tics (selv om disse ikke trenger å være samtidige) over en periode på ett år, og ikke mer enn tre påfølgende måneder uten tics. Forrige utgave av diagnosesystemet DSM-IV inkluderte et krav til «opplevd ubehag eller betydelig svekkelse i sosiale, yrkesmessige eller andre viktige sammenhenger», men dette kravet ble fjernet i den nyeste oppdateringen av håndboken. Bakgrunnen var en erkjennelse av at klinikere også ser pasienter som oppfyller alle kriterier for Tourettes syndrom, uten at de opplever ubehag eller svekkelse.[44] Sykdommen må debutere («komme til syne») før 18 års alder, og kan ikke tilskrives «direkte fysiologiske virkninger av et stoff, eller en generell medisinsk tilstand».[9] Av den grunn må andre medisinske tilstander som inkluderer tics eller tic-lignende bevegelser, som for eksempel autisme, utelukkes før man setter en Tourettes-diagnose.

Det fins ingen bestemte tester som kan brukes til å diagnostisere Tourettes syndrom.[22] Lidelsen blir ofte feil- eller underdiagnostisert, delvis på grunn av at alvorlighetsgraden varierer fra mild (de fleste tilfeller) eller moderat til alvorlig (sjeldne, men mer allment kjente og publiserte tilfeller).[26] Hosting, blunking og tics som ligner astma, blir ofte feildiagnostisert.[15]

Diagnosen stilles på grunnlag av observasjoner av den enkeltes symptomer og sykdommer i familien,[15] og etter å ha utelukket andre årsaker til ticsforstyrrelser.[36] Hos pasienter med typisk debut og en familiehistorie med tics eller obsessiv-kompulsiv lidelse, kan grundig fysisk og nevrologisk undersøkelse være tilstrekkelig.[11]

Det stilles ikke krav om at pasienten har andre komorbide tilstander (for eksempel ADHD eller OCD),[15] men dersom legen mener at en annen tilstand kan forklare ticsene, kan tester bestilles etter behov for å utelukke den aktuelle tilstanden. Et eksempel er situasjoner der det er tvil om symptomene er tics eller kramper. Et EEG kan da være til hjelp. Ved andre symptomer kan MR for å utelukke abnormaliteter i hjernen, være indisert.[45] TSH-nivåer kan måles for å utelukke hypotyreose, som kan være en årsak til tics. Bildediagnostikk av hjernen er vanligvis ikke nødvendig.[45] Hvis leversykdom forekommer i familien, kan serummåling av kobber- og ceruloplasminnivåer utelukke Wilsons sykdom.[11] De fleste tilfellene blir diagnostisert på bakgrunn av sykehistorien alene.[6][36]

Sekundære årsaker til tics (til forskjell fra genetisk betinget Tourettes syndrom) blir ofte referert til som tourettisme.[34] Dystonier, chorea, og genetiske årsaker til tics ut over de primære, bør utelukkes som differensialdiagnose for Tourettes syndrom.[11] Andre tilstander som kan vise seg i tics eller stereotype bevegelser sammen med utviklingsforstyrrelser, er autisme-spektrum-lidelser[46] og stereotyp bevegelseslidelse;[47][48] Sydenhams chorea, idiopatisk dystoni og genetiske forhold som Huntingtons sykdom, nevroakantocytose, Hallervorden-Spatz syndrom, Duchenne muskeldystrofi, Wilsons sykdom og tuberøs sklerose. Andre årsaker inkluderer kromosomale sykdommer som Downs syndrom, Klinefelters syndrom, XYY syndrom og fragilt X-syndrom. Ervervede årsaker til tics omfatter substansinduserte tics, hodeskade, encefalitt, hjerneslag og kullosforgiftning.[11][34] Symptomene på Lesch-Nyhan syndrom kan også forveksles med Tourettes syndrom.[27] De fleste av disse tilstandene forekommer sjeldnere enn ticsforstyrrelser, og grundig historie og undersøkelse kan være nok til å utelukke dem, uten å gjennomføre tester.[6]

Behandling[rediger | rediger kilde]

Små hvite piller på et brett, ved siden av en pilleboks
Klonidin (eller klonidinplaster) er et av medikamentene som typisk prøves først når medisinering er nødvendig mot Tourettes syndrom.

Behandling av Tourettes fokuserer på å identifisere og hjelpe den enkelte med å håndtere de mest problematiske eller svekkende symptomene.[6] De fleste tilfeller av Tourettes er milde, og krever ikke medikamentell behandling.[12] Psykoterapi, opplæring og støtte kan være tilstrekkelig.[49] Behandlinger, når de er berettiget, kan deles inn i behandlinger for tics og behandlinger for de komorbide tilstandene. De komorbide tilstandene er ofte til større ulempe enn ticsene.[45] Ikke alle personer med tics har komorbide tilstander,[30] men når pasienten har flere lidelser samtidig, gis ofte behandlingen av de andre sykdommene prioritet.

Det finnes ingen helbredende behandling av Tourettes syndrom og ingen medisiner hjelper alle pasienter, uten risiko for vesentlige bivirkninger. Kunnskap, opplæring og støtte står øverst på behandlingsplaner for ticsforstyrrelser.[6] Mens medikamentell behandling er reservert for mer alvorlige symptomer, kan andre behandlinger (som støtteterapi eller kognitiv atferdsterapi) bidra til å forebygge eller bedre depresjon og sosial isolasjon, og gi bedre støtte fra familien. Å informere pasienten, familien, og omgivelsene (for eksempel venner og skole) er en viktig behandlingsstrategi, og kan være alt som kreves i milde tilfeller.[6][50]

4-[4-(4-chlorophenyl)-4-hydroxy-1-piperidyl]-1-(4-fluorophenyl)-butan-1-one
Modell av et haloperidol-molekyl. Haloperidol er et antipsykotisk medikament som noen ganger benyttes for å behandle alvorlige tilfeller av Tourettes.

Medisinering kan hjelpe når symptomene forstyrrer normal fungering.[36] De medikamenter som har best dokumentert effekt i behandlingen av tics er typiske og atypiske nevroleptika inkludert risperidon (preparatnavn[51] Risperdal), ziprasidon (Zeldox) og haloperidol (Haldol), som kan ha langtids- og korttids-bivirkninger.[45] Antihypertensive midler (blodtrykksmedisiner) som klonidin (preparatnavn Catapresan) blir også brukt til å behandle tics. Studier viser varierende effekt, men færre og mindre alvorlige bivirkninger sammenlignet med antipsykotika.[1] Sentralstimulerende midler og andre medikamenter kan være nyttige for å behandle ADHD når denne lidelsen forekommer samtidig med ticsforstyrrelsen.

Midler som tilhører andre medikamentklasser, kan benyttes når en ikke kommer til målet med sentralstimulerende midler, inkludert guanfacin (ikke markedsført i Norge), atomoksetin (Strattera) og trisykliske antidepressiva. Klomipramin (Anafranil), trisykliske og SSRI-klassen av antidepressiva, inkludert fluoksetin (Fluoxetin, Fontex), sertralin (Sertralin, Zoloft), og fluvoksamin (Fevarin) kan forskrives når en pasient med Tourettes syndrom også har symptomer på tvangslidelse. Flere andre medikamenter har vært forsøkt, deriblant nikotinplaster, men dokumentasjonen er lite overbevisende.[45]

Fordi barn med tics ofte kommer til lege når ticsene er som mest alvorlige, og på grunn av at alvorlighetsgraden til tics gjerne endrer seg, anbefales det at medisinering ikke startes umiddelbart, eller at den justeres hyppig.[6] Ofte avtar ticsene når pasienten får en forklaring på og forståelse av tilstanden, og opplever et støttende miljø.[6] Ved bruk av medikamenter er ikke målet å eliminere symptomene helt. Medisiner skal holde symptomene i sjakk, uten bivirkninger, ved bruk av lavest mulig dose, ettersom bivirkningene kan være mer forstyrrende enn symptomene.[6]

Kognitiv atferdsterapi (CBT) er en nyttig behandling når tvangslidelse er til stede samtidig,[52] og det fins økende dokumentasjon for at endring av vaner kan være nyttig i behandling av tics.[53] Avspenningsteknikker, inkludert mosjon, yoga og meditasjon, kan redusere stress som kan forverre tics. De fleste atferdsmessige tiltak er ikke systematisk evaluert.[54]

Prognose[rediger | rediger kilde]

Tre menn og to kvinner står nær maleriet Mona Lisa. Alle er formelt kledt.
André Malraux (1901–1976) var en fransk forfatter, eventyrer og kulturminister som hadde Tourettes syndrom.[55][56][57][58] President Kennedy, Marie-Madeleine Lioux, Malraux, Jackie Kennedy og visepresident Johnson ble fotografert ved avdukingen av Mona Lisa i National Gallery of Art, Washington DC i 1963.[59]

Tourettes syndrom er en såkalt spektrum-lidelse, der alvorlighetsgraden spenner over et spekter fra mild til alvorlig. De fleste tilfellene er milde, blir ikke nødvendigvis lagt merke til av andre, og krever ingen behandling.[12] Prognosen er positiv, men et mindretall av barn med Tourettes syndrom har alvorlige symptomer som varer inn i voksen alder.[31] En studie av 46 nittenåringer fant at symptomene hos 80 % av personene hadde minimal eller mild innvirkning på deres generelle fungering. De andre 20 % opplevde at symptomene virket moderat eller alvorlig inn på evnen til å fungere normalt.[8] Når lidelsen er alvorlig, kan den hemme eller hindre enkeltpersoner fra å fungere i arbeid eller sosialt. I en oppfølgingsstudie av 31 voksne med Tourettes, fullførte alle pasientene amerikanske high school, 52 % fullførte minst to år av college, mens 71 % var heltidsansatt eller i gang med høyere utdanning.[60]

Personer med Tourettes oppnår normal levealder, uavhengig av hvor alvorlige symptomene er. Selv om symptomene kan være livslange og kroniske for noen, er ikke tilstanden degenerativ eller livstruende. Intelligensen er normal hos personer med Tourettes, men lærevansker kan forekomme.[15] Alvorlighetsgraden av tics tidlig i livet predikerer ikke alvorlighetsgrad av tics senere i livet,[15] og prognosen er generelt gunstig,[15] selv om det ikke fins noen pålitelig metode for å forutsi utfallet for en bestemt person. Gener assosiert med Tourettes syndrom har ikke blitt identifisert, og det fins ingen potensielt helbredende behandling.[15] Høyere forekomst av migrene enn hos den generelle befolkningen, og søvnforstyrrelser, er rapportert.[15]

Flere studier har vist at tilstanden hos de fleste barn blir bedre med årene. Tics kan være på sitt mest intense da de blir diagnostisert, og avtar gjerne når pasientene, og familier og venner, forstår tilstanden. Tics er vanligvis mest alvorlige mellom åtte og tolv års alder. De fleste pasientene opplever at ticsene blir mindre alvorlige i løpet av ungdomsårene. Mange blir helt frie for ticssymptomer som voksne.[26][61] En studie som benyttet video for å fange opp tics hos voksne, fant at 90 % av de voksne fortsatt hadde tics, selv om ticsene var mindre uttalt sammenlignet med situasjonen i barndommen. Halvparten av de voksne som anså seg tics-frie, hadde fortsatt symptomer på tics.[60]

Det er ikke uvanlig at foreldre til berørte barn ikke kjenner til at de selv kan ha hatt tics som barn. Ettersom Tourettes syndrom har en tendens til å avta med økt alder, og fordi mildere tilfeller av Tourettes nå oftere blir avdekket, vil den første erkjennelsen av at en forelder hadde tics som barn kanskje ikke komme før ett av barna har fått diagnosen.

En mannlig idrettsutøver som løper
Tim Howard, målvakt for Everton FC, sier: «Tourettes syndrom er ikke et problem. ... Det plager meg verken på eller utenfor banen.»[62]

Barn med Tourettes kan lide sosialt dersom ticsene blir sett på som «bisarre». Hvis et barn har invalidiserende tics eller tics som forstyrrer sosial eller faglig fungering, kan støttende psykoterapi eller tiltak i skolen være nyttige.[36]

Et støttende miljø og en støttende familie gir generelt personer med Tourettes kompetanse de trenger for å håndtere sykdommen.[63][64][65] Mennesker med Tourettes kan lære seg å kamuflere sosialt upassende tics eller å kanalisere energien sin fra tics til en funksjonell oppgave. Vellykkede musikere, idrettsutøvere, foredragsholdere, og fagfolk fra alle samfunnslag har Tourettes syndrom. En person som ble misforstått, straffet, eller ertet hjemme eller på skolen, vil klare seg dårligere enn med barn som opplevde et forståelsesfullt og støttende miljø.[8]

Epidemiologi[rediger | rediger kilde]

Tourettes syndrom finnes i alle sosiale og etniske grupper[3] og har vært rapportert i alle deler av verden.[66] Tilstanden opptrer tre til fire ganger hyppigere blant menn enn blant kvinner.[67] Utbredelsen er mye høyere blant barn enn blant voksne.[26] Barn har fem til tolv ganger høyere sannsynlighet enn voksne for å få diagnosen ticsforstyrrelse.[68] Så mange som 1 av 100 personer opplever ticsforstyrrelser, inkludert kroniske tics og forbigående tics i barndommen.[3] Det er enighet om at mellom 1 og 10 av 1000 barn har Tourettes syndrom,[2] og flere studier støtter at det korrekte tallet er 6-8 av 1000 barn.[4] Data fra den amerikanske folketellingen i 2000 viste en prevalens på 1-10 av 1000.

Tourettes er assosiert med flere komorbide tilstander, som ofte er den viktigste kilden til forstyrret fungering hos barnet.[22] Når symptomene er så alvorlige at barnet må henvises til spesialisthelsetjenesten, er det bare et lite mindretall som ikke har andre tilstander i tillegg,[69] og tvangslidelse (OCD) og ADHD er ofte til stede.[22][28] Andre komorbide tilstander inkluderer selvskadende atferd, angst, depresjon, personlighetsforstyrrelser, opposisjonell atferdsforstyrrelse og andre atferdsforstyrrelser.[69]

Tourettes syndrom ble tidligere antatt å være sjelden. I 1972 anslo det amerikanske National Institutes of Health (NIH) at det i hele USA var færre enn 100 tilfeller,[70] og en rapport fra 1973 beskrev kun 485 tilfeller på verdensbasis.[71] Studier publisert etter 2000 har konsekvent vist at forekomsten er mye høyere enn tidligere antatt.[72] Manglende overensstemmelse mellom nåværende og tidligere anslag for forekomsten har flere årsaker: skjevheter i tidligere utvalg, vurderingsmetoder som ikke er egnet til å oppdage mildere tilfeller, og forskjeller i diagnostiske kriterier og terskelverdier.[73] Få omfattende befolkningssstudier var publisert før 2000, og frem til 1980 var epidemiologiske studier av Tourettes syndrom mest basert på personer henvist til spesialisert omsorg eller spesialklinikker.[1][74] Ved milde symptomer blir barn sjelden henvist til spesialisthelsetjenesten, så disse studiene har en iboende bias (skjevhet) som gjør at de først og fremst fanger opp mer alvorlige tilfeller.[1][75]

Studier av Tourettes syndrom er sårbare for feil av flere grunner: tics varierer i intensitet og uttrykk, er ofte intermitterende, blir ikke alltid avdekket av klinikere, pasienter, familiemedlemmer, venner eller lærere,[6][76] og rundt 20 % av alle personer med Tourettes syndrom oppfatter ikke selv at de har tics.[6] Nyere studier erkjenner at tics ofte kan være udiagnostiserte og vanskelig å oppdage. Teknikker i bruk omfatter direkte klasseromsobservasjon og flere informanter (foreldre, lærere, og trente observatører), noe som fanger opp flere tilfeller enn eldre studier, som baserte seg på henvisninger.[50][77] Som følge av at de diagnostiske terskelverdiene og diagnostisk metodikk generelt har beveget seg mot diagnostisering av mildere tilfeller, har den anslåtte forekomsten økt.[73]

Historie og forskningsretninger[rediger | rediger kilde]

Den første presentasjonen av Tourettes syndrom antas å forekomme i en bok fra 1489, Malleus Maleficarum
En kvinne besvimer inn i armene på en mann som står bak henne sammen med en annen kvinne, antagelig en sykepleier, som vil hjelpe. En eldre mann står ved siden av henne, gestikulerer som om han vil få frem et poeng; en annen mann bak ham tar notater fra et skrivebord.
Jean-Martin Charcot (1825–1893) var en fransk nevrolog og professor som gav et eponym for Tourette syndrom på vegne av sin assistentlege, Georges Albert Édouard Brutus Gilles de la Tourette. Charcot er her vist under en forelesning med en «hysterisk» kvinnelig pasient i Salpêtrière-sykehuset.

Den første presentasjonen av Tourettes syndrom antas å forekomme i en bok fra 1489, Malleus Maleficarum («Heksehammeren») av Heinrich Kramer. I boken beskrives en prest med tics som var «antatt å være knyttet til besettelse av djevelen».[78] En fransk lege, Jean Marc Gaspard Itard, rapporterte det første tilfellet av Tourettes syndrom i 1825.[79] Itard beskriver Marquise de Dampierre, en sentral adelskvinne i sin tid.[12] Jean-Martin Charcot, en innflytelsesrik fransk lege, satte sin assistentlege Georges Albert Édouard Brutus Gilles de la Tourette, en fransk lege og nevrolog, til å studere pasienter ved Salpêtrière-sykehuset, med det mål å definere en sykdom forskjellig fra hysteri og chorea.[25]

I 1885 publiserte Gilles de la Tourette en redegjørelse om ni pasienter, Étude d'une affliction nerveuse, der han konkluderte med at en ny sykdomskategori burde defineres.[80] Eponymet ble senere gitt av Charcot på vegne av Gilles de la Tourette.[25][81]

Lite fremgang ble gjort i løpet av det neste århundret i å forklare eller behandle tics, og forestillingen om at lidelsen hadde psykologiske årsaker holdt seg godt inn i det 20. århundre.[25] Hypotesen om at bevegelsesforstyrrelser, inkludert Tourettes syndrom, kan ha en organisk opprinnelse ble lansert da en encefalitt-epidemi i årene 1918-1926 førte til en påfølgende epidemi av ticslidelser.[82]

Utover i 1960- og 70-årene, da en positiv effekt av haloperidol (Haldol) på tics ble kjent, ble den psykoanalytiske tilnærmingen, som knyttet Tourettes syndrom til barndomsopplevelser, trukket i tvil.[83] Vendepunktet kom i 1965, da Arthur K. Shapiro, beskrevet som «den moderne ticslidelse-forskningens far»,[84] behandlet en pasient med Tourettes syndrom med haloperidol, og publiserte en artikkel som kritiserte den psykoanalytiske tilnærmingen.[82]

Fra 1990-tallet har et mer nøytralt syn på Tourettes gjort seg gjeldende. Både biologisk sårbarhet og negative miljømessige hendelser virker sammen.[6][25] I 2000 offentliggjorde American Psychiatric Association DSM-IV-TR, som reviderte teksten i DSM-IV. Diagnosesystemet krever ikke lenger at symptomer på ticslidelser forårsaker ubehag eller nedsetter funksjonsnivået.[85]

Funn etter 1999 har gitt økt kunnskap om genetikk, bildediagnostikk, nevrofysiologi og nevropatologi ved Tourettes syndrom. Et av spørsmålene som gjenstår, er hvordan man best skal klassifisere Tourettes syndrom, og hvor tett Tourettes er relatert til andre bevegelsesforstyrrelser eller psykiske lidelser. Gode epidemiologiske data mangler fortsatt, og tilgjengelige behandlinger er ikke uten risiko, og blir ikke alltid godt tolerert av pasientene.[86] Mediaoppslag om behandlinger som ikke har etablert sikkerhet og effekt, for eksempel dyp hjernestimulering, har fått foreldre til å følge alternative behandlingsformer uten dokumentert effekt og med mulighet for bivirkninger.[39]

Samfunn og kultur[rediger | rediger kilde]

Portrett av en lubben mann som myser, kledd i brune klær, og med parykk, fra 1700-tallet
Samuel Johnson (1709-1784) circa 1772. Johnson hadde trolig Tourettes syndrom.

Ikke alle med Tourettes ønsker behandling, spesielt hvis det betyr at noe de setter pris på kan gå tapt i prosessen.[87][88] Noen mennesker tror at det kan være mulige fordeler forbundet med genetisk sårbarhet for syndromet.[88] Det fins dokumentasjon som støtter den kliniske myten om at barn med «bare Tourettes» (Tourettes i fravær av komorbide tilstander) er begavede. Nevropsykologiske studier har identifisert fordeler hos barn med «bare Tourettes».[30][89] En studie fant at barn med «bare Tourettes» er raskere enn gjennomsnittet for sin aldersgruppe i tidsbestemte tester av motorisk koordinasjon.[90]

Kjente personer med Tourettes syndrom finnes i alle samfunnslag, inkludert musikere, idrettsutøvere og forfattere. Det best kjente eksempelet på en person som kan ha brukt trekk fra en tvangslidelse til sin fordel er Samuel Johnson, som trolig hadde Tourettes syndrom. Fenomenet er beskrevet i skriftene til James Boswell.[91][92] Johnson skrev A Dictionary of the English Language i 1747, og var en produktiv forfatter, poet og kritiker.

Maleren Odd Nerdrum er et kjent eksempel på en person med Tourettes syndrom som ikke har ønsket medisinering i frykt for å miste fantasi og skaperkraft.[93]

Selv om det har vært spekulert i at Mozart hadde Tourettes syndrom,[94][95] har ingen Tourettes-ekspert eller organisasjon presentert troverdig dokumentasjon som støtter påstanden,[95] og det er svakheter knyttet til de data som er tilgjengelige.[96]

Underholdningsindustrien har blitt kritisert for å fremstille mennesker med Tourettes syndrom som sosialt mistilpassede, eller vise coprolali som eneste tic. Fremstillingen har gitt økt stigmatisering og er årsak til vanlige feiloppfatninger om mennesker med Tourettes.[97]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Schapiro NA. "Dude, you don't have Tourette's:" Tourette's syndrome, beyond the tics. Pediatr Nurs. 2002 May-Jun, 28 (3) :243-6, 249-53. PMID 12087644 Full tekst (gratis registrering kreves).
  2. ^ a b Lombroso PJ, Scahill L. "Tourette syndrome and obsessive–compulsive disorder" Brain Dev. Apr 2008, 30 (4) :231-7. PMID 17937978
  3. ^ a b c Tourette Syndrome Fact Sheet. National Institute of Neurological Disorders and Stroke/National Institutes of Health (NINDS/NIH), 14. februar 2007. Besøkt 14. mai 2007.
  4. ^ a b Scahill L, Williams S, Schwab-Stone M, Applegate J, Leckman JF. ""Disruptive behavior problems in a community sample of children with tic disorders". Adv. Neurol. 2006; 99:184-90. PMID 16536365
  5. ^ Portraits of adults with TS. Tourettes Syndrome Association. Besøkt 4. januar 2007.
  6. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r Zinner (2000).
  7. ^ Peterson BS, Cohen DJ. "The treatment of Tourette's Syndrome: multimodal, developmental intervention". J Clin Psychiatry. 1998; 59 suppl 1:62-72; diskusjon 73-4. Artikkelen 9.448.671. Quote: "Because of the understanding and hope that it provides, education is also the single most important treatment modality that we have in TS."
  8. ^ a b c d e f g h i Leckman JF, Bloch MH, King RA, Scahill L. «Phenomenology of tics and natural history of tic disorders». Adv. Neurol. 2006, 99: 1–16. PubMed.
  9. ^ a b American Psychiatric Association (2000). DSM-IV-TR: Tourette's Disorder. Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, 4. utg., Text revision (DSM-IV-TR), ISBN 0-89042-025-4. Tilgjengelig på BehaveNet.com. Besøkt 10. august 2009.
  10. ^ ICD Versjon 2007. Verdens Helseorganisasjon. Besøkt 10. august 2009.
  11. ^ a b c d e Bagheri, Kerbeshian og Burd. "Recognition and management of Tourette's syndrome and tic disorders". Am Fam Physician. 1999 Apr 15;59(8):2263-72, 2274. PMID 10221310
  12. ^ a b c d «What is Tourette syndrome?». Tourette Syndrome Association. Arkivert 24. mai 2006.
  13. ^ a b c The Tourette Syndrome Classification Study Group. «Definitions and classification of tic disorders». Arch Neurol. Oktober 1993, 50 (10): 1013–16. PubMed. Arkivert 26. april 2006.
  14. ^ a b c d Dure LS IV, DeWolfe J. «Treatment of tics». Adv. Neurol. 2006, 99: 191–96. PubMed.
  15. ^ a b c d e f g h i j Singer HS. «Tourette's syndrome: from behaviour to biology». Lancet Neurol. Mars 2005, 4 (3): 149–59. PubMed.
  16. ^ Malone DA Jr, Pandya MM. «Behavioral neurosurgery». Adv. Neurol. 2006, (99): 241–47. PubMed.
  17. ^ Jankovic J. «Differential diagnosis and etiology of tics». Adv. Neurol. 2001, (85): 15–29. PubMed.
  18. ^ Cohen AJ, Leckman JF. «Sensory phenomena associated with Gilles de la Tourette's syndrome». J Clin Psychiatry. September 1992, 53 (9): 319–23. PubMed.
  19. ^ a b c Prado HS, Rosário MC, Lee J, Hounie AG, Shavitt RG, Miguel EC. «Sensory phenomena in obsessive–compulsive disorder and tic disorders: a review of the literature». CNS Spectr. 2008, 13 (5): 425–32. PubMed. Besøkt den 31. mai 2008.
  20. ^ a b Bliss J. «Sensory experiences of Gilles de la Tourette syndrome». Arch Gen Psychiatry. Desember 1980, 37 (12): 1343–47. PubMed
  21. ^ a b Kwak C, Dat Vuong K, Jankovic J. «Premonitory sensory phenomenon in Tourette's syndrome». Mov Disord. Desember 2003, 18 (12): 1530–33. PubMed.
  22. ^ a b c d e f g h Swain JE, Scahill L, Lombroso PJ, King RA, Leckman JF. «Tourette syndrome and tic disorders: a decade of progress» J Am Acad Child Adolesc Psychiatry Aug 2007: 46 (8) :947-68 PMID 17667475
  23. ^ Scahill LD, Leckman JF, Marek KL. «Sensory phenomena in Tourette's syndrome» Adv. Neurol. 1995; 65:273-80. PMID 7872145
  24. ^ Miguel EC, do Rosario-Campos MC, Prado HS, m. fl. «Sensory phenomena in obsessive–compulsive disorder and Tourette's disorder». J Clin Psychiatry. Februar 2000, 61 (2): 150–56. PubMed.
  25. ^ a b c d e f [41] ^ Black, KJ. «Tourette Syndrome and Other Tic Disorders» eMedicine (30. mars 2007). Besøkt 10. august 2009.
  26. ^ a b c d Leckman JF, Zhang H, Vitale A, et al. «Course of tic severity in Tourette syndrome: the first two decades» (PDF). Pediatrics. 1998; 102 (1 Pt 1): 14–19. Artikkelen 9.651.407. Besøkt 28. oktober 2006.
  27. ^ a b Rapin I. «Autism spectrum disorders: relevance to Tourette syndrome». Adv. Neurol. 2001; 85:89-101. PMID 11530449
  28. ^ a b T Spencer, Biederman J, Harding M, et al. «Disentangling the overlap between Tourette's disorder and ADHD». J Child psychol Psychiatry. Oktober 1998, 39 (7): 1037–44. PubMed.
  29. ^ Denckla MB. «Attention-deficit hyperactivity disorder (ADHD) comorbidity: a case for "pure" Tourette syndrome?» J Child Neurol. August 2006, 21 (8): 701–3. PMID 16970871
  30. ^ a b c d Denckla MB. «Attention deficit hyperactivity disorder: the childhood co-morbidity that most influences the disability burden in Tourette syndrome». Adv. Neurol. 2006; 99: 17–21. PubMed
  31. ^ a b c Walkup JT, Mink JW, Hollenback PJ, (eds). Advances in Neurology, Vol. 99, Tourette Syndrome. Lippincott, Williams & Wilkins, Philadelphia, PA, 2006, s. xv. ISBN 0-7817-9970-8
  32. ^ Robertson MM (2000), s. 425.
  33. ^ Asmus F, Schoenian S, Lichtner P et al. «Epsilon-sarcoglycan is not involved in sporadic Gilles de la Tourette syndrome». Neurogenetics 2005; 6 (1) :55-6. PMID 15627203
  34. ^ a b c Mejia NI, Jankovic J. «Secondary tics and tourettism» (PDF). Rev Bras Psiquiatr. 2005, 27 (1): 11–17. PubMed
  35. ^ van de Wetering BJ, Heutink P. «The genetics of the Gilles de la Tourette syndrome: a review» J Clin Lab Med. Mai 1993, 121 (5): 638–45. PubMed
  36. ^ a b c d e Tourette Syndrome: Frequently Asked Questions. Tourette Syndrome Association. Arkivert 6. januar 2006.
  37. ^ Swedo SE, Leonard HL, Garvey M, et al.. «Pediatric autoimmune neuropsychiatric disorders associated with streptococcal infections: clinical description of the first 50 cases» (PDF). Am J Psychiatry. Februar 1998, 155 (2): 264–71. PubMed. Besøkt 11. september 2007.
  38. ^ [67] ^ PANDAS. NIH. Besøkt 25. november 2006.
  39. ^ a b Swerdlow, NR. «Tourette Syndrome: Current Controversies and the Battlefield Landscape». Curr Neurol Neurosci Rep. 2005, 5:329–31. PMID 16131414
  40. ^ Immune activation:
  41. ^ Haber SN, Wolfer D. "Basal ganglia peptidergic staining in Tourette syndrome. A follow-up study". Adv Neurol. 1992;58:145–50. PMID 1414617
    * Peterson B, Riddle MA, et al. «Reduced basal ganglia volumes in Tourette's syndrome using three-dimensional reconstruction techniques from magnetic resonance images». Neurology. 1993;43:941–49. PMID 8492950
    * Moriarty J, Varma AR, et al. «A volumetric MRI study of Gilles de la Tourette's syndrome». Neurology. 1997;49:410–5. PMID 9270569
  42. ^ Pauls DL, Towbin KE, Leckman JF, et al. «Gilles de la Tourette's syndrome and obsessive–compulsive disorder. Evidence supporting a genetic relationship». Arch Gen Psychiatry. 1986 Dec, 43 (12) :1180-82. PMID 3465280
  43. ^ [74] ^ Miguel EC, do Rosario-Campos MC, Shavitt RG, et al. «The tic-related obsessive–compulsive disorder phenotype and treatment implications» Adv. Neurol. 2001; 85:43-55. PMID 11530446
  44. ^ [76] ^ Summary of Practice: Relevant changes to DSM-IV-TR. Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders. Besøkt 25. januar 2007.
  45. ^ a b c d e Scahill L, Erenberg G, Berlin CM Jr, Budman C, Coffey BJ, Jankovic J, Kiessling L, King RA, Kurlan R, Lang A, Mink J, Murphy T, Zinner S, Walkup J, Tourettes Syndrome Association Medical Advisory Board: Practice Committee. «Contemporary assessment and pharmacotherapy of Tourette syndrome». NeuroRx. Apr 2006, 3 (2) :192-206. PMID 16554257
  46. ^ Ringman JM, Jankovic J. ""Occurrence of tics in Asperger's syndrome and autistic disorder". J Child Neurol. 2000 Jun, 15 (6) :394-400. PMID 10868783
  47. ^ Jankovic J, Mejia NI. ""Tics associated with other disorders". Adv. Neurol. 2006; 99:61-8. PMID 16536352
  48. ^ [95] ^ Freeman, RD. Tourette's Syndrome: minimizing confusion. Roger Freeman, MD, blogg. Besøkt den 8. februar 2006.
  49. ^ Robertson MM, (2000), s. 435.
  50. ^ a b Stern JS, Burza S, Robertson MM. «Gilles de la Tourette's syndrome and its impact in the UK». Postgraduate Medicine Journal. Januar 2005, 81 (951): 12–9. PubMed.
  51. ^ Varenavn på medisinering kan variere mellom ulike land. Generelt sett bruker denne artikkelen Nord-Amerikanske varenavn.
  52. ^ Coffey BJ, Shechter RL. "Treatment of co-morbid obsessive compulsive disorder, mood, and anxiety disorders". Adv. Neurol. 2006; 99:208-21. PMID 16536368
  53. ^ Himle MB, Woods DW, Piacentini JC, Walkup JT. "Brief review of habit reversal training for tourette syndrome". J Child Neurol. August 2006, 21 (8) :719-25. PMID 16970874
  54. ^ Woods DW, Himle MB, Conelea CA. "Behavior therapy: other interventions for tic disorders". Adv. Neurol. 2006; 99:234-40. PMID 16536371
  55. ^ Kammer T. "Mozart in the neurological department—who has the tic?" (PDF). Front Neurol Neurosci. 2007;22:184–92. PMID 17495512 doi:10.1159/0000102880 Besøkt 10. september 2007
  56. ^ What is Tourette Syndrome? Tourette Syndrome Foundation of Canada. Retrieved on 2010-01-15.
  57. ^ Todd, Olivier. Malraux: A Life. Knopf, 2005.
  58. ^ Guidotti TL. «André Malraux: a medical interpretation» (PDF). J R Soc Med. Mai 1985, 78 (5): 401–6. PubMed
  59. ^ Liebmann, Lisa. «Lisa Liebmann on the Mona Lisa». TATEetc. Utgave 6 / Våren 2006. Besøkt 1. mars 2008.
  60. ^ a b Pappert EJ, Goetz CG, Louis ED, m. fl. «Objective assessments of longitudinal outcome in Gilles de la Tourette's syndrome». Neurology. Oktober 2003, 61 (7): 936–40. PubMed
  61. ^ Burd L, Kerbeshian PJ, Barth A, m. fl. «Long-term follow-up of an epidemiologically defined cohort of patients with Tourette syndrome». J Child Neurol. 2001, 16 (6): 431–37. PubMed.
  62. ^ Soccer Goalie with Tourette Syndrome Gains International Attention as Role Model. Tourette Syndrome Association pressemelding, 25. juli 2003. Besøkt 1. mars 2008.
  63. ^ Leckman & Cohen (1999), s. 37. "For example, individuals who were misunderstood and punished at home and at school for their tics or who were teased mercilessly by peers and stigmatized by their communities will fare worse than a child whose interpersonal environment was more understanding and supportive."
  64. ^ Cohen DJ, Leckman JF, Pauls D. "Neuropsychiatric disorders of childhood: Tourette’s syndrome as a model"
  65. ^ Cohen DJ, Leckman JF, Pauls D. «Neuropsychiatric disorders of childhood: Tourette’s syndrome as a model». Acta Paediatr suppl 422, 106–11, Scandinavian University Press, 1997. "The individuals with TS who do the best, we believe, are: those who have been able to feel relatively good about themselves and remain close to their families; those who have the capacity for humor and for friendship; those who are less burdened by troubles with attention and behavior, particularly aggression; and those who have not had development derailed by medication."
  66. ^ Robertson MM. «The prevalence and epidemiology of Gilles de la Tourette syndrome. Part 1: the epidemiological and prevalence studies». J Psychosom Res. November 2008, 65 (5): 461–72. PubMed.
  67. ^ Bagheri, Kerbeshian og Burd (1999) rapporterer at TS er "three to nine times more frequent in males than in females". Zinner (2000) sier, "Data from most studies suggest ... [a] male:female ratio typically ranging from 2:1 to 4:1." Leckman & Cohen (1999), s. 180, Table 10.1 report a range based on six studies of 1.6:1 to 9.3:1 male:female ratio. Robertson del 1 (2008), s. 465 sier, "All studies agree that GTS occurs more in males than in females, with a figure of approximately 4:1." The most commonly reported ratio (3:1 to 4:1) is from the Tourette Syndrome Association's "What is Tourette syndrome?" and the NINDS/NIH Tourette Syndrome Fact Sheet.
  68. ^ Leckman JF, Peterson BS, Pauls DL, Cohen DJ. "Tics Psychiatr Clin North Am. Desember 1997, 20 (4): 839–61. PubMed.
  69. ^ a b Robertson MM. «The prevalence and epidemiology of Gilles de la Tourette syndrome. Part 2: tentative explanations for differing prevalence figures in GTS, including the possible effects of psychopathology, aetiology, cultural differences, and differing phenotypes». J Psychosom Res. November 2008, 65 (5): 473–86. PubMed.
  70. ^ Cohen DJ, Jankovic J, Goetz CG, (red). Advances in neurology, Vol. 85, Tourette syndrome. Lippincott, Williams & Wilkins, Philadelphia, PA, 2001, s. XVIII. ISBN 0-7817-2405-8
  71. ^ Abuzzahab FE, Anderson FOR. «Gilles de la Tourette's syndrome; international registry». Minnesota Medicine. Juni 1973, 56 (6): 492–96. PubMed.
  72. ^ Scahill, L. «Epidemiology of Tic Disorders». I: Medical Letter: 2004 Retrospective Summary of TS Literature. Tourette Syndrome Association. Den første siden (PDF), er tilgjengelig uten abonnement. Besøkt den 11. juni 2007.
    • Kadesjö B, Gillberg C. «Tourette's disorder: epidemiology and comorbidity in primary school children». J Am Acad Child Adolesc Psychiatry. Mai 2000, 39. (5): 548–55. PubMed.
    • Kurlan R, McDermott MP, Deeley C, m. fl. «Prevalence of tics in schoolchildren and association with placement in special education». Neurology. 23. oktober 2001, 57 (8): 1383–88. PubMed.
    • Khalifa N, von Knorring AL. «Prevalence of tic disorders and Tourette syndrome in a Swedish school population». Dev Med Child Neurol. Mai 2003, 45 (5): 315–19. PubMed.
    • Hornsey H, Banerjee S, Zeitlin H, Robertson M. «The prevalence of Tourette syndrome in 13–14-year-olds in mainstream schools». J Child psychol Psychiatry. November 2001, 42 (8): 1035–39. PubMed.
  73. ^ a b Scahill, L. "Epidemiologi Tic Disorders ". Medical Letter: 2004 Retrospective Summary of TS Literature. Tourette Syndrome Association. The første siden (PDF), er tilgjengelig uten abonnement. Besøkt den 11. juni 2007.
  74. ^ Zohar AH, Apter A, King RA et al. "Epidemiological studies". In J.F. Leckman & D.J. Cohen (red), Tourette's syndrome – tics, obsessions, compulsions: Developmental psychopathology and clinical care (s. 177–92). Wiley & Sons, 1999. ISBN 0-471-16037-7
  75. ^ Coffey BJ, Park KS. "Behavioral and emotional aspects of Tourette syndrome". Neurol Clin. Mai 1997, 15 (2): 277–89. PubMed.
  76. ^ Hawley, JS. Tourette syndrome. eMedicine (23. juni 2008). Besøkt den 10. august 2009.
  77. ^ Leckman JF. «Tourette's syndrome» Lancet. 16. november 2002, 360 (9345): 1577–86. PubMed.
  78. ^ Teive HA, Chien HF, Munhoz RP, Barbosa ER. "Charcot's contribution to the study of Tourette's syndrome". Arq Neuropsiquiatr. Desember 2008, 66 (4): 918–21. PubMed som rapporterte i Finger S. «Some movement disorders». I: Finger S. (red). Origins of neuroscience: the history of explorations into brain function. New York: Oxford University Press, 1994: 220–239.
  79. ^ Itard JMG. «Mémoire sur quelques functions involontaires des appareils de la locomotion, de la préhension et de la voix». Arch Gen Med, 1825, 8: 385–407. Fra Newman, Sara. «Study of several involuntary functions of the apparatus of movement, gripping, and voice» av Jean-Marc Gaspard Itard (1825) History of Psychiatry, 2006, 17: 333–39. doi:10.1177/0957154X06067668.
  80. ^ Gilles de la Tourette G, Goetz CG, Llawans HL, trans. "Étude sur une affection nerveuse caractérisée par de l'incoordination motrice accompagnée d'echolalie et de coprolalie". I: Friedhoff AJ, Chase TN, red. Advances in Neurology: Volume 35. Gilles de la Tourette syndrome. New York: Raven Press, 1982; 1-16. Discussed at Black, KJ.. Tourette Syndrome and Other Tic Disorders. eMedicine (30. mars 2007). Besøkt den 10. august 2009. Original tekst (på fransk). Besøkt den 10. august 2009.
  81. ^ Enersen, Ole Daniel. Georges Albert Édouard Brutus Gilles de la Tourette. WhoNamedIt.com Besøkt 14. mai 2007.
  82. ^ a b Blue, Tina. Tourette syndrome. Essortment 2002. Pagewise Inc. Besøkt den 10. august 2009.
  83. ^ Rickards H, Hartley N, Robertson MM. «Seignot's paper on the treatment of Tourette's syndrome with haloperidol. Classic Text nr. 31». Hist Psychiatry. September 1997, 8 (31 Pt 3): 433–36. PubMed
  84. ^ Gadow KD, Sverd J. ""Attention deficit hyperactivity disorder, chronic tic disorder, and methylphenidate". Adv. Neurol. 2006, 99: 197–207. PubMed
  85. ^ «What is DSM-IV-TR?» Psychnet-UK. Besøkt 14. mai 2007.
  86. ^ Walkup JT, Mink JW, Hollenback PJ, (red). (2006) s. XVI-XVIII
  87. ^ Sacks, O (1985). The man who mistook his wife for a hat: and other clinical tales. Harper og Row, New York, s. 92–100. ISBN 0-684-85394-9
  88. ^ a b Leckman & Cohen (1999), s. 408. ISBN 0-471-16037-7
  89. ^ Schuerholz LJ, Baumgarder TL, Singer HS, m. fl. "Neuropsychological status of children with Tourette's syndrome with and without attention deficit hyperactivity disorder". Neurology. April 1996, 46 (4): 958–65. PubMed
  90. ^ Schuerholz LJ, Cutting L, Mazzocco MM, m. fl. «Neuromotor functioning in children with Tourette syndrome with and without attention deficit hyperactivity disorder». J Child Neurol. Oktober 1997, 12 (7): 438–42. PubMed-
  91. ^ Samuel Johnson. Tourette Syndrome Association. Arkivert 7. april 2005.
  92. ^ Pearce JM. "«Doctor Samuel Johnson: 'the great convulsionary' a victim of Gilles de la Tourette's syndrome» (PDF). Journal of the Royal Society of Medicine. Juli 1994, 87 (7): 396–99. PubMed.
  93. ^ NRK- Odd Nerdrum
  94. ^ [208] ^ Simkin, Benjamin. Medical and Musical Byways of Mozartiana . Fithian Press, 2001. ISBN 1-56474-349-7 Review , Besøkt den 14. mai 2007.
    * Simkin B. "Mozart's scatological disorder". BMJ. 1992 desember 19 til 26, 305 (6868): 1563–67. PubMed
  95. ^ a b Did Mozart really have TS? Tourette Syndrome Association. Arkivert 7. april 2005.
  96. ^ Kammer T. «Mozart in the neurological department—who has the tic?» (PDF). Front Neurol Neurosci. 2007; 22: 184–92. PubMed doi:10.1159/0000102880. Besøkt 10 september 2007.
    • Ashoori A, Jankovic J. «Mozart's movements and behaviour: a case of Tourette's syndrome?». J Neurol Neurosurg Psychiatry. November 2007, 78 (11): 1171–75 doi:10.1136/jnnp.2007.114520 PubMed.
    • Sacks O. «Tourette's syndrome and creativity». BMJ 19. desember 1992 19 til 26 305 (6868): 1515–16. PubMed.
  97. ^ Holtgren, Bruce. "Truth about Tourette's not what you think". Cincinnati Enquirer (11 januar 2006). "As medical problems go, Tourette's is, except in the most severe cases, about the most minor imaginable thing to have. ... the freak-show image, unfortunately, still prevails overwhelmingly. The blame for the warped perceptions lies overwhelmingly with the video media – the Internet, movies and TV. If you search for 'Tourette' on Google or YouTube, you'll get a gazillion hits that almost invariably show the most outrageously extreme examples of motor and vocal tics. Television, with notable exceptions such as Oprah, has sensationalized Tourette's so badly, for so long, that it seems beyond hope that most people will ever know the more prosaic truth."

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gerd Strand (red.), AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi, Fagbokforlaget, Oslo 2004, ISBN 82-450-0103-1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]