Niels Bohr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Niels Bohr
Niels Bohr
Født 7. oktober 1885
København, Danmark
Død 18. november 1962 (77 år)
København, Danmark
Nasjonalitet Dansk
Institusjoner Universitetet i København
University of Cambridge
University of Manchester
Alma mater Universitetet i København
Fagfelt Fysikk
Akademisk veileder Christian Christiansen
Doktorgrads-
studenter
Hendrik Anthony Kramers
Kjent for Københavnerfortolkningen
Komplementaritet
Skallmodellen
Priser og utmerkelser Nobelprisen i fysikk (1922)

Harald Bohr er yngre bror, og Aage Bohr er hans sønn.
Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1922
Ridder av Elefantordenen
Order of the Elephant (heraldry).svg
1947

Niels Henrik David Bohr (født 7. oktober 1885, død 18. november 1962) var en dansk fysiker som har bidratt avgjørende til forståelsen av atomets struktur og utviklingen av kvantemekanikken. Niels Bohr mottok Nobelprisen i fysikk i 1922.

Oppvekst og tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Bohr ble født den 7. oktober 1885 i København. Foreldrene hans var Christian Bohr og Ellen Adler. Han døde samme sted den 18. november 1962.

I sin ungdom spilte han fotball for det danske landslaget, og var en ivrig seiler. Hans bror Harald Bohr var matematiker og fotballspiller, han vant sølv for Danmark under Sommer-OL 1908.

Bohr ble utdannet ved Københavns Universitet i 1911, hvoretter han dro til Manchester i England og forsket hos Ernest Rutherford. I 1913 offentliggjorde han en beskrivelse av atomets struktur. Denne beskrivelse er senere blitt kjent som Bohr-modellen.

Bohr ble i 1916 utnevnt til professor ved Københavns Universitet og leder av det nyopprettede Institut for teoretisk fysik.

Bohr, Einstein og kvantefysikken[rediger | rediger kilde]

Bohr og Werner Heisenberg jobbet med København-fortolkningen. Den beskriver hvorfor noen legemer kan være på to steder til samme tid. Med utviklingen av kvantemekanikken1920-tallet kom Bohr og Heisenberg i diskusjon med Albert Einstein om fysikkens teoretiske grunnlag. De to forskerne i København framholdt at kvantemekanikkens og -fysikkens fenomener er grunnleggende probabilistiske, og lar seg forklare ved hjelp av begrepene og teoriene i klassisk fysikk, det vil si det kvantefysiske paradigmet som ble utviklet før Einsteins bidrag gjennom relativitetsteoriene. Einstein syntes de stokastiske (tilfeldige) elementene i Bohrs fortolkning av kvantemekanikken var upresise, og dermed utilfredsstillende. Diskusjonen skjerpet begge parter og bragte nye og viktige oppdagelser, ikke minst for den senere kjernefysikken.

Einstein avviste omkring 1927 enhver henvisning til at kvantemekanikken ikke skulle være determinert, altså bestå av tilsynelatende uforenlige teoretiske komponenter (for eksempel posisjon og hastighet) som ikke syntes å passe sammen kvantitativt. Gjennom tankeeksperimenter og utledninger om bølgemekanikk forsøkte Einstein å vise at kvantemekanikkens elementer måtte være determinert.

Bohr bevegde seg i større grad på mikroplanet i fysikken, og utfordret gang på gang den determinering Einstein mente å ha funnet i kvantefysikken, blant annet ved å vise til måleproblemer. Etter hvert innså Einstein at determinering ikke lot seg fastslå i praksis, men han fastholdt at det skulle eksistere kvantemekaniske krefter eller prosesser som ikke har presise verdier.

I 1930 videreutviklet Einstein sin kritikk, og drev blant annet Bohr til å utvikle stadig bedre måleapparater for eksperimenter med bølgemekanikk og andre kvantemekaniske områder. Ofte stod forholdet mellom energi og tid i fokus – nettopp de to fysiske kreftene som er gjenstand for Einsteins spesielle relativitetsteori. Mens Bohr vektla måleproblemene og ufullstendigheten i konkret måling på mikronivået, pekte Einstein på ufullstendigheten i de fysiske makrolovene.

Annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]

I 1943 flyktet Bohr fra den tyske okkupasjonsmakten til Los Alamos, der han meddelte Robert Oppenheimer at like etter hans flukt, hadde tysk militærpoliti foretatt en razzia på hans institutt. Ryktet sa at de hadde tatt med seg syklotronen, en tidlig form for partikkel-akselerator. Dette var skremmende, for syklotroner kan lage plutonium – og snart meddelte norsk motstandsbevegelse at ingeniører fra IG Farben arbeidet på spreng for å få fabrikken på Vemork i sving med tungtvannsproduksjon igjen.

Bohrs Nobelpris-medalje fikk ikke tyskerne tak i, for assistenten George de Hevesy, som selv hadde vunnet Nobelprisen i kjemi i 1943, hadde tømt begges medaljer i en balje med sterk syre (kongevann) som oppløste dem helt. Deretter plasserte han dem i flytende tilstand på en hylle. Snart etter frigjøringen i 1945 hentet de Hevesy ut gullet fra oppløsningen, og Nobel-stiftelsen støpte deretter medaljene om igjen.[1]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Bohr mottok Nobelprisen i fysikk i 1922. Bohr ble 17. oktober 1947 utnevnt til ridder av Elefantordenen, en hedersbevisning som ellers i hovedsak blir kongelige og statsoverhoder til del. Bohr fikk Copleymedaljen i 1938 og ble i 1937 tildelt Fortjenstmedaljen i gull med krone. I 1955 mottok han storkors av Dannebrogordenen og fikk ordensstjernen tildelt i diamanter. Bohr ble i 1954 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. Han var også æresdoktor ved Universitetet i Oslo.

Niels Bohrs sønn Aage Niels Bohr ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1975.

Sitater av Niels Bohr[rediger | rediger kilde]

  • De sannheter som man må si med stor spøkefullhet, rommer ofte det dypeste alvor.
  • Enhver utvidelse av grensen for vår viten, pålegger individer og nasjoner et større ansvar.
  • Vi er alle enige i at din teori er helt sprø... Men vi er delt i synet på om den er sprø nok til å være riktig... Selv føler jeg at den ikke er sprø nok...
  • Einstein: – Jeg tror ikke Gud spiller med terning. Bohr: – Einstein, ikke fortell Gud hva han skal gjøre.
  • No, no, you're not thinking; you're just being logical.
  • Everything we call real is made of things that cannot be regarded as real.
  • Det jeg ser er avhengig av mine forventninger.

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Trivia[rediger | rediger kilde]

Bohrs portrett pryder en tidligere dansk femhundrekroneseddel.

Bohr spiste middag med kongefamilien i Norge i den 8. april 1940, rett før invasjonen av Norge og Danmark. Han elsket å gå på ski i fjellene, spesielt i Norge.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ David Bodanis: E=mc2, forlaget Gyldendal, Oslo 2001, ISBN 82-525-4948-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Niels Henrik David Bohr – bilder, video eller lyd