Michael Haneke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Michael Haneke
Michael Haneke 2009.jpg
Født23. mars 1942[1][2][3][4] (77 år)
München[5]
Far Fritz Haneke
Mor Beatrix von Degenschild
Utdannet ved Universitetet i Wien
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Filmregissør, manusforfatter, skribent, universitetslærer, filmkritiker, teaterregissør, filmskuespiller
Nasjonalitet Østerrike
Medlem av Akademie der Künste Berlin
Utmerkelser
13 oppføringer
Ridder av Æreslegionen, kommandør av Ordre des Arts et des Lettres, Romy, Goldenes Ehrenzeichen für Verdienste um das Land Wien, Konrad-Wolf-prisen (1998), Fyrsten av Asturias' pris for kunst (2013)[6], Verdienstkreuz 1. Klasse des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland, Sonningprisen (2014), Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (2018)[7], Pour le Mérite for vitenskap og kunst (2018)[8], doctor honoris causa of the University of Innsbruck, Axel Corti Prize, Österreichisches Ehrenzeichen für Wissenschaft und Kunst (2013)

Michael Haneke (født 23. mars 1942 i München) er en østerriksk filmskaper. Blant de best kjente filmene hans er Bennys Video, Funny Games, Skjult og Pianolærerinnen. Har vunnet Gullpalmen i Cannes filmfestival to ganger: for Det hvite båndet i 2009 og Amour i 2012. Amour vant også Oscar for beste fremmedspråklige film.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Haneke vokste opp i den østerrikske byen Wiener Neustadt. Foreldrene hans var regissøren Fritz Haneke og skuespilleren Beatrix von Degenschild. På Universität Wien studerte han filosofi, psykologi og drama. Etter utdannelsen arbeidet han som filmkritiker fra 1967 til 1970, før han han fikk jobben som klipper og dramaturg i den tyske fjernsynsstasjonen Südwestfunk. Han debuterte som TV-regissør i 1973.

Langfilmdebuten hans kom med Det sjuende kontinent i 1989. Gjennombruddet kom da han i 1992 regisserte sin andre spillefilm, den kontroversielle Benny's Video. En ny suksess fikk han med Funny Games (1997), men han nådde sitt til da største høydepunkt med Pianolærerinnen fra 2001, som vant Grand Prix-prisen under filmfestivalen i Cannes. For spenningsfilmen Skjult (Caché) (2005) vant han prisen for beste regi under Cannes-festivalen.

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Haneke bryter ofte spenningsfilmers uskrevne regler når det kommer til klipping. De fleste filmene innen sjangeren bruker rask klipping, men Haneke benytter sjeldent dét virkemiddelet. I stedet er klipperytmen i filmene hans dvelende, og flere tagninger kan vare i over 10 minutter.

Musikk er det lite av i Hanekes filmer. I Skjult bruker han ikke noe musikk i det hele tatt; heller ikke i vignetten eller rulleteksten.

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Dette er alle filmene Haneke har regissert (han har også skrevet filmmanus til de fleste av dem):

  • Amour (2012)
  • Det hvite båndet (2009)
  • Funny Games (2007)
  • Skjult (Caché) (2005)
  • Ulvetid (Le Temps du loup) (2003)
  • Pianolærerinnen (La Pianiste) (2001)
  • Ukjent kode (Code inconnu: Récit incomplet de divers voyages) (2000)
  • Das Schloß (1997)
  • Funny Games (1997)
  • Lumière et compagnie (1995) (segment «Michael Haneke/Vienne»)
  • 71 fragmenter av tilfeldighetens kronologi (71 Fragmente einer Chronologie des Zufalls) (1994)
  • Die Rebellion (1993) (TV)
  • Benny's Video (1992)
  • Nachruf für einen Mörder (1991) (TV)
  • Det sjuende kontinent (Der Siebente Kontinent) (1989)
  • Fraulein (1986) (TV)
  • Wer war Edgar Allan? (1984) (TV)
  • Variation (1983) (TV)
  • Lemminge, Teil 1 Arkadien (1979) (TV)
  • Lemminge, Teil 2 Verletzungen (1979) (TV)
  • Drei Wege zum See (1976) (TV)
  • Sperrmüll (1976) (TV)
  • After Liverpool (1974) (TV)

Trivielt[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Michael Haneke, biography/Michael-Haneke
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 17. okt. 2015, 119035979
  3. ^ Filmportal.de, 9. okt. 2017, Michael Haneke, 9044602283e04d82b5d3656f75b2999c
  4. ^ SNAC, 9. okt. 2017, Michael Haneke, w6280bzw
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
  6. ^ http://www.fpa.es/es/premios-princesa-de-asturias/premiados/2013-michael-haneke.html?especifica=0
  7. ^ http://www.bayern.de/112019-2/, 11. des. 2018
  8. ^ http://www.orden-pourlemerite.de/sites/default/files/vita/Michael-Haneke-vita.pdf, 11. des. 2018

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]