John William Strutt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
John Strutt
John William Strutt.jpg
John William Strutt, 3. baron Rayleigh
Født 12. november 1842
Langford Grove, Maldon, Essex, England
Død 30. juni 1919 (76 år)
Terling Place, Witham, Essex, England
Barn Robert Strutt, 4th Baron Rayleigh
Alma mater Harrow School, Trinity College
Doktorgradsveileder Edward Routh
Yrke fysiker, politiker, universitetslærer
Nasjonalitet Britisk
Religion Den anglikanske kirke
Medlem av Royal Society
Kungliga Vetenskapsakademien
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
Det ungarske vitenskapsakademiet
Det franske vitenskapsakademiet
American Academy of Arts and Sciences
Det russiske vitenskapsakademi
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Utmerkelser Nobelprisen i fysikk, Fellow of the Royal Society, Copleymedaljen, Faraday Lectureship Prize, Leconte-prisen, Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste, Royal Medal, Elliott Cresson-medaljen, Pour le Mérite, De Morgan-medaljen
Religion Kristendom
Institusjoner University of Cambridge
Fagfelt Fysikk
Doktorgrads-
studenter
J.J. Thomson
George Paget Thomson
Kjent for Oppdagelsen av argon
Rayleigh-spredning
Akustikk

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1904

John William Strutt, 3. baron Rayleigh (født 12. november 1842 i Langford Grove i Maldon i England, død 30. juni 1919 i Terlins Place ved Witham i England) var en britisk fysiker.I 1904 ble han tildelt Nobelprisen i fysikk for å ha oppdaget argon. Han er også kjent for å ha oppdaget den effekten som kalles Rayleigh-spredning etter ham, og forklarer hvorfor himmelen er blå.

Lord Rayleigh ble utnevnt til æresdoktor ved Det Kongelige Fredriks Universitet i forbindelse med feiringen av 100-årsdagen for Niels Henrik Abels fødsel i 1902.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

John William Strutt var sønnesønn till Joseph Holden Strutt og Charlotte Strutt, baronesse Rayleigh. Han arvet tittelen baron Rayleigh i 1873 da faren John James og ble omtalt som Lord Rayleigh.

Han var far till Robert John Strutt, også han fysiker.

Fysiker[rediger | rediger kilde]

Rayleigh studerte ved universitetet i Cambridge, og virket 1879–1884 som professor der. Han var 1887–1905 direktør for Davy Faraday Research Laboratory ved Royal Institution i London. Han var 1887-1905 sekretær oh 1905–1908 president ved Royal Society, hvorav han allerede 1873 var medlem. Han var kansler for Cambridges universitet.

Rayleigh utførte et meget stort antall fysiske undersøkelser, innen nesten alle områder av fysikken, og med dette viste han ikke bare uvanlig stor eksperimentell dykrighet, men også stor matematisk kløkta. I år 1894 oggdaget han sammen med William Ramsay grunnstoffet argon, og for denne oppdagelse ble han utmerket med Nobelprisen i fysikk i 1904.

Rayleigh forfattet blant annet Theory of Sound (1877–78) og Scientific Papers (1899–1903).

Priser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Robert Bruce Linday: Men of physics: Lord Rayleigh – the man and his work, Pergamon Press 1970

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • The Theory of Sound, 2 Bände, Macmillan 1877 (Digitalisat), Reprint bei Dover
  • Collected optics papers of Lord Rayleigh, Optical Society of America, 2 Bände 1994
  • Scientific Papers, Cambridge University Press, 6 Bände, 1899–1920
  • mit William Ramay: Argon, a new constituent of the atmosphere, Washington D.C., Smithsonian Institution 1896

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

NobelprisstubbDenne Nobelprisrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.