John William Strutt
| John Strutt | |||
|---|---|---|---|
John William Strutt, 3. baron Rayleigh
|
|||
| Født | 12. november 1842 Langford Grove, Maldon, Essex, England |
||
| Død | 30. juni 1919 (76 år) Terling Place, Witham, Essex, England |
||
| Barn | Robert Strutt, 4th Baron Rayleigh | ||
| Alma mater | Harrow School, Trinity College | ||
| Doktorgradsveileder | Edward Routh | ||
| Yrke | fysiker, politiker, universitetslærer | ||
| Nasjonalitet | Britisk | ||
| Religion | Den anglikanske kirke | ||
| Medlem av | Royal Society Kungliga Vetenskapsakademien Bayerische Akademie der Wissenschaften Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Det ungarske vitenskapsakademiet Det franske vitenskapsakademiet American Academy of Arts and Sciences Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen |
||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysikk, Fellow of the Royal Society, Copleymedaljen, Faraday Lectureship Prize, Leconte-prisen, Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste, Royal Medal, Elliott Cresson-medaljen, Pour le Mérite, De Morgan-medaljen | ||
| Religion | Kristendom | ||
| Institusjoner | University of Cambridge | ||
| Fagfelt | Fysikk | ||
| Doktorgrads- studenter |
J.J. Thomson George Paget Thomson |
||
| Kjent for | Oppdagelsen av argon Rayleigh-spredning Akustikk |
||
|
|
|||
 |
| Nobelprisen i fysikk 1904 |
John William Strutt, 3. baron Rayleigh (født 12. november 1842 i Langford Grove i Maldon i England, død 30. juni 1919 i Terlins Place ved Witham i England) var en britisk fysiker.I 1904 ble han tildelt Nobelprisen i fysikk for å ha oppdaget argon. Han er også kjent for å ha oppdaget den effekten som kalles Rayleigh-spredning etter ham, og forklarer hvorfor himmelen er blå.
Lord Rayleigh ble utnevnt til æresdoktor ved Det Kongelige Fredriks Universitet i forbindelse med feiringen av 100-årsdagen for Niels Henrik Abels fødsel i 1902.
Innhold
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
John William Strutt var sønnesønn till Joseph Holden Strutt og Charlotte Strutt, baronesse Rayleigh. Han arvet tittelen baron Rayleigh i 1873 da faren John James og ble omtalt som Lord Rayleigh.
Han var far till Robert John Strutt, også han fysiker.
Fysiker[rediger | rediger kilde]
Rayleigh studerte ved universitetet i Cambridge, og virket 1879–1884 som professor der. Han var 1887–1905 direktør for Davy Faraday Research Laboratory ved Royal Institution i London. Han var 1887-1905 sekretær oh 1905–1908 president ved Royal Society, hvorav han allerede 1873 var medlem. Han var kansler for Cambridges universitet.
Rayleigh utførte et meget stort antall fysiske undersøkelser, innen nesten alle områder av fysikken, og med dette viste han ikke bare uvanlig stor eksperimentell dykrighet, men også stor matematisk kløkta. I år 1894 oggdaget han sammen med William Ramsay grunnstoffet argon, og for denne oppdagelse ble han utmerket med Nobelprisen i fysikk i 1904.
Rayleigh forfattet blant annet Theory of Sound (1877–78) og Scientific Papers (1899–1903).
Priser (utvalg)[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Robert Bruce Linday: Men of physics: Lord Rayleigh – the man and his work, Pergamon Press 1970
Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]
- The Theory of Sound, 2 Bände, Macmillan 1877 (Digitalisat), Reprint bei Dover
- Collected optics papers of Lord Rayleigh, Optical Society of America, 2 Bände 1994
- Scientific Papers, Cambridge University Press, 6 Bände, 1899–1920
- mit William Ramay: Argon, a new constituent of the atmosphere, Washington D.C., Smithsonian Institution 1896
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Nobelprisen i fysikk 1904 hos Nobelprize.org
- (en) John William Strutt hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1904
|
||||||||
|
