Leó Szilárd
| Leó Szilárd | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. feb. 1898[1][2][3][4] Budapest (kongeriket Ungarn, Østerrike-Ungarn)[5] | ||
| Død | 30. mai 1964[1][2][3][4] (66 år) La Jolla San Diego[6] | ||
| Beskjeftigelse |
| ||
| Utdannet ved | Budapest University of Technology and Economics (–ingen) Humboldt-Universität zu Berlin (–1922) (akademisk grad: ph.d., studieretning: fysikk) Technische Universität Berlin (–ingen) | ||
| Doktorgrads- veileder | Max von Laue | ||
| Ektefelle | Gertrud Weiss Szilard | ||
| Nasjonalitet | Ungarn Tyskland (1930–) USA (1943–) | ||
| Gravlagt | Kerepesi-gravlunden | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences American Physical Society[7] Emergency Committee of Atomic Scientists National Academy of Sciences | ||
| Utmerkelser | Atoms for Peace Award (1959) Årets humanist (1960) Albert Einstein Award (1960) National Inventors Hall of Fame | ||
| Signatur | |||
 | |||
Leó Szilárd (opprinnelig Leo Spitz; født 11. februar 1898 i Budapest i Østerrike-Ungarn, død 30. mai 1964 i La Jolla i California i USA) var en ungarskfødt fysiker. Han er mest kjent for sin idé fra 1933 om kjernefysiske kjedereaksjoner som danner grunnlaget for hvordan atomvåpen og atomkraftverk virker. Han skal ha blitt inspirert da han året før leste science fiction-boken The World Set Free av H. G. Wells, som mange år tidligere forutså både atomvåpen og at de skulle oppfinnes i 1933, selv om det var uklart i boken hvordan de skulle virke. Han var en del av Manhattanprosjektet. Szilárd arbeidet målbevisst i Manhattanprosjektet på Los Alamos, men arbeidet etter krigen med å advare om farene ved atomvåpen og oppfordret til nedrustning.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Leó Szilárd stammet fra en storborgerlig jødisk familie i Budapest, med forfedre fra Galizien som var flyttet til Ungarn.[8] Familien hat fra farslinjen opprinnelig slektsnavnet Spitz, med i 1902 ble det lagt til side til fordel for det mer ungarskklingende Szilárd (ungarsk for fest). Faren Lajos (1860–1955) var ingeniør og innehaver av et firma fopr bro- og jernbanekonstruksjoner. Moren Thekla, født Vidor (1860–1939), kom fra en legefamilie. Leó var den eldste av tre barn og vokste opp i førkrigstidens dobbeltmonarki Østerrike-Ungarn. Fra 1908 til eksamen i 1916 gikk han på realhøtskole i fødebyen.
Leó Szilárd hadde en særegen personlighet. Flere personlige minner om ham er gjengitt i Georg Kleins bøker Ateisten och den heliga staden og Skapelsens fullkomlighet och livets tragik.
Tyskland[rediger | rediger kilde]
Ettersom Szilárd var overbevist om at det ikke var noen fremtid for ham i Ungarn, flyttet han til Tyskland i 1919. Han begynte ved Humboldt-Universität zu Berlin der han gikk til forelesninger til blant andre Albert Einstein.
England[rediger | rediger kilde]
Szilard var jøde og flyktet i 1933 til London for å slippe unna de nasjonalsosialistiske forfølgelsene i Berlin, der han bodde og hadde studert. Han patenterte i hemmelighet idéen om kjedereaksjon i 1936 i Storbritannia.
USA[rediger | rediger kilde]
Han flyttet videre fra London til New York i USA i 1938 etter et jobbtilbud fra Columbia University på Manhattan i New York City.
Leó Szilárd tok initiativ til og skrev i 1939, sammen med blant annet sin tidligere foreleser og samarbeidspartner Albert Einstein, det første av to brev til USAs president Franklin D. Roosevelt for å gjøre ham oppmerksom på muligheten av å lage atomvåpen. De var bekymret over at Hitler-Tyskland forsket på slike våpen og mente USA burde være først til å utnytte de voldsomme energimengdene i slike våpen. I Storbritannia forsket man også rundt slike våpen, og en rapport derfra, sammen med Szilárds og Einsteins brev, ga starten til det omfattende og hemmelige Manhattanprosjektet, som skapte verdens første atombomber.
Manhattanprosjektet[rediger | rediger kilde]
Leó Szilárd ble en av de forskere som i Los Alamos i New Mexico ble engasjert i Manhattanprosjektet. Tre andre av dem som var direkte eller indirekte involvert hadde nesten parallelle livsløp som Szilárd: Edward Teller, John von Neumann og Eugene Wigner. Alle stammer fra jødiske familier i Budapest og med tysk kulturell bakgrunn. Alle hadde emigret fra Ungarn til Tyskland, hadde studert der og blitt intensivt involvert i forskning der, og alle hadde på grunn av nasjonalsosialismens gjennombrudd emigrert på nytt. Szilárd omtalte vå grunn av disse paralleller til tider ironisk om en «ungarsk konspirasjon». De fire ble av sine amerikanske kolleger på grunn av sine tilsynelatende overjordiske intellektuelle evner respektfullt kant Martians (marsboere).
Sammen med Enrico Fermi fikk Szilárd den 2. desember 1942 til den første kjedereaksjon u en reaktor, og med dette hadde de laget den første fungerende atomreaktor. De viktigste funnene av dette ble til tross for Szilárds sterke engasjement for hemmeligholdelse først bekjentgjort for Joliot og til slutt likevel for alle vitenskapsfolk. Patentrettighetene sine vedrørende atomenergien måtte Szilárd i 1943 etter sterkt påtrykk fra den amerikanske regjering selge til den.
Szilárd og andre vitenskapsmenn var uenige med den militære ledelse og ønsket ikke at atombombene skulle brukes mot japanske byer. De mente en demonstrasjon på et øde område ville være nok til å overtale Japan til kapitulasjon. I juli 1945 formulerte Szilárd en petisjon til president Truman om atombombens bruk.[9] Han minnet om at USAs atombombe var blitt utviklet som en beredskap for det tilfelle at Hitlers forskere skulle klare å utvikle atombomber. Ettersom Tyskland nå var var blitt beseiret trengte man ikke noen bombe. For Japans del burde det holde med en offentlig tilkjennegivelse av bombens eksistens og virkning, og deretter et tilbud om kapitulaajon. Brevet fikk omkring 150 undertegnere men det nådde aldri Truman. Det ble stanset på veien og ble hemmeligstemplet; det ble ikke offentligt før i 1960-årene.[10]
Molekylærbiologi[rediger | rediger kilde]
Under inntrykk av dette «fall fra nåde» innen moderne fysikk, og samtidig imponert over nylige fremskritt innen molekylærbiologi, vendte Szilárd seg til molekylærbiologirn i 1946. Her forsket han hovedsakelig på bakteriofager og bakterier og viet seg til spørsmål innen teoretisk biologi. Hans karakteristiske eksentrisitet kom til syne igjen da han ble diagnostisert med blærekreft i 1959. Deretter gjennomgikk han egendesignet strålebehandling ved Memorial Hospital i New York City og ble faktisk helbredet.
I sine senere år var han aktiv i bevegelsen for internasjonal nedrustning og deltok blant annet på flere Pugwash-konferanser. Han bedrev noen ganger en voldsom offentlig kritikk av den amerikanske regjerings politikk.
Szilárd skrev også science fiction-historier.
Verker[rediger | rediger kilde]
- Leo Szilárd: Über die Entropieverminderung in einem thermodynamischen System bei Eingriffen intelligenter Wesen. In: Zeitschrift für Physik. 53, 1929, s. 840–856 doi:10.1007/BF01341281. (Habilitationsschrift, wiedergegeben von Harvey S. Leff (Hrsg.) und Andrew F. Rex (utg.) I: Maxwell’s Demon – Entropy, Information, Computing. 1991, ISBN 0-691-08727-X).
- Collected Works of Leó Szilárd: Scientific Papers. MIT Press, Boston 1973, ISBN 0-262-06039-6.
- Leó Szilárd: Die Stimme der Delphine. Science-Fiction-Erzählungen. Suhrkamp, Frankfurt 1981, ISBN 3-518-37203-3.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- The Making of the Atomic Bomb. New York: Simon & Schuster. 2012. ISBN 978-1-4516-7761-4.
- William Lanouette, Béla Szilárd: Genius in the Shadows. A Biography of Leó Szilárd. Charles Scribner’s Sons, New York 1992, ISBN 0-684-19011-7.
- István Hargittai: The Martians of Science: Five Physicists Who Changed the Twentieth Century. Oxford University Press, Oxford 2006, ISBN 0-19-517845-9 (gemeint sind Szilárd, Teller, von Neumann, von Kármán, Wigner, se The Martians).
- (de) Horst Kant: «Szilard, Leo.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 25, Duncker & Humblot, Berlin 2013, ISBN 978-3-428-11206-7, s. 746 (digitalisering).
- Szilard, Leo, i: Werner Röder; Herbert A. Strauss (utg.): International Biographical Dictionary of Central European Emigrés 1933–1945. Band 2,2. München : Saur, 1983, S. 1149
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Leo Szilard, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Leo-Szilard, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Leo Szilard, Munzinger IBA 00000010742, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 123750, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Силард Лео, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ntk20191030668, besøkt 29. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ István Hargittai: The Martians of Science. Oxford University Press, 2006, ISBN 0-19-517845-9, s. 7 ff.
- ^ http://www.dannen.com/decision/45-07-17.html. Inneholsder petisjonens tekst.
- ^ https://www.atomicheritage.org/history/leo-szilards-fight-stop-bomb.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Leó Szilárd – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Leó Szilárd på Internet Movie Database
- (en) Leó Szilárd hos American National Biography
