Leó Szilárd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Leó Szilárd
Leo Szilard.jpg
Født11. feb. 1898[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Budapest[5]Rediger på Wikidata
Død30. mai 1964[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (66 år)
La JollaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Kjernefysiker, oppfinner, fysiker[4], ingeniør, universitetslærer, science fiction-forfatterRediger på Wikidata
Utdannet ved Budapest University of Technology and Economics (–ingen), Humboldt-Universität zu Berlin (–1922), Technische Universität Berlin (–ingen)Rediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Max von LaueRediger på Wikidata
Ektefelle Gertrud Weiss SzilardRediger på Wikidata
Nasjonalitet Ungarn, Tyskland (1930–), USA (1943–)Rediger på Wikidata
Gravlagt Kerepesi-gravlundenRediger på Wikidata
Medlem av American Academy of Arts and Sciences, American Physical Society, Emergency Committee of Atomic Scientists, National Academy of SciencesRediger på Wikidata
Utmerkelser Atoms for Peace Award (1959), Årets humanist (1960), Albert Einstein Award (1960), National Inventors Hall of FameRediger på Wikidata

Leó Szilárd (født 11. februar 1898 i Budapest, død 30. mai 1964) var en ungarskfødt fysiker. Han er mest kjent for sin idé fra 1933 om kjernefysiske kjedereaksjoner som danner grunnlaget for hvordan atomvåpen og atomkraftverk virker. Han skal ha blitt inspirert da han året før leste science fiction-boken The World Set Free av H. G. Wells, som mange år tidligere forutså både atomvåpen og at de skulle oppfinnes i 1933, selv om det var uklart i boken hvordan de skulle virke. Han var en del av Manhattanprosjektet.

Han patenterte i hemmelighet idéen om kjedereaksjon i 1936 i Storbritannia. Szilard var jøde og flyktet i 1933 til London for å slippe unna de nasjonalsosialistiske forfølgelsene i Berlin, der han bodde og hadde studert. Han flyttet videre fra London til New York i USA i 1938 etter et jobbtilbud fra Columbia University på Manhattan.

Szilárd tok initiativ til og skrev i 1939, sammen med bl.a. sin tidligere foreleser og samarbeidspartner Albert Einstein, det første av to brev til USAs president Franklin D. Roosevelt for å gjøre ham oppmerksom på muligheten av å lage atomvåpen. De var bekymret over at Hitler-Tyskland forsket på slike våpen og mente USA burde være først til å utnytte de voldsomme energimengdene i slike våpen. I Storbritannia forsket man også rundt slike våpen, og en rapport derfra, sammen med Szilárds og Einsteins brev, ga starten til det omfattende og hemmelige Manhattanprosjektet, som skapte verdens første atombomber. Szilárd og andre vitenskapsmenn var uenig med den militære ledelse og ønsket ikke at atombombene skulle brukes mot japanske byer. De mente en demonstrasjon på et øde område ville være nok til å overtale Japan til kapitulasjon. Szilárd arbeidet på Manhattanprosjektet, men arbeidet etter krigen med å advare om farene ved atomvåpen og oppfordret til nedrustning.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Leo Szilard, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Leo-Szilard, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Leo Szilard, Munzinger IBA 00000010742, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 123750, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Силард Лео, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]