Edgar Adrian
| Edgar Adrian | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. nov. 1889[1][2][3][4] Hampstead, London, England | ||
| Død | 4. august 1977[1][2][3][4] (87 år) Cambridge, Cambridgeshire | ||
| Beskjeftigelse | Elektrofysiolog | ||
| Embete | Medlem av Overhuset (1955–1977), president of the Royal Society (1950–1955) |
||
| Utdannet ved | Trinity College, Westminster School |
||
| Ektefelle | Hester Adrian, Baroness Adrian (1923–)[5][6] |
||
| Far | Alfred Douglas Adrian |
||
| Mor | Flora Lavinia Barton |
||
| Søsken | Harold Douglas Adrian, John Adrian |
||
| Barn | Richard Adrian, 2nd Baron Adrian, Ann Pinsent Adrian, Jennet Parker Adrian |
||
| Nasjonalitet | Britisk | ||
| Medlem av | 7 oppføringer
Royal Society, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Kungliga Vetenskapsakademien, American Academy of Arts and Sciences, Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen, Académie nationale de médecine, National Academy of Sciences (1941–)
|
||
| Utmerkelser | 11 oppføringer
Fellow of the Royal Society, Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1932)[7][8], Copleymedaljen (1946)[9], Royal Medal (1934), Karl Spencer Lashley Award (1961), Albert-medaljen (1953), Croonian Lecture (1931), Honorary Fellow of the Royal Society of Edinburgh, medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow, Baly Medal (1929), Order of Merit (1942)
|
||
| Institusjoner | Cambridge University | ||
| Kjent for | Oppdagelser om nevronenes funksjon. | ||
|
| Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1932 |
Edgar Douglas Adrian, 1. baron Adrian (født 30. oktober 1889 i Hampstead i London, død 8. august 1977 i Cambridge i Cambridgeshire) var en britisk elektrofysiolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1932, sammen med landsmannen Charles Sherrington for deres oppdagelser om nevronenes funksjon.
Adrian fullførte medisinsk utdanning i 1915 og utførte klinisk arbeid ved St Bartholomew's Hospital i London under første verdenskrig hvor han behandlet soldater med nerveskader og nervøse lidelser fra blant annet granatsjokk.[trenger referanse] Han kom tilbake til Cambridge i 1919 og i 1925 begynte han studiene av nerveimpulser i de menneskelige sanseorganene.
Adrian ble innvalgt som utenlandsk representant i det svenske Kungliga Vetenskapsakademien i 1952.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- The Basis of Sensation (1928)
- The Mechanism of Nervous Action (1932)
- Factors Determining Human Behavior (1937)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Edgar Douglas Adrian, 1st Baron Adrian, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Edgar-Douglas-Adrian-1st-Baron-Adrian-of-Cambridge, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, «Edgar Douglas Adrian», CTHS person-ID 118019
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Edgar Baron Adrian of Cambridge, Munzinger IBA 00000006134, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Kindred Britain
- ^ The Peerage person ID p4412.htm#i44111, besøkt 7. august 2020
- ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 7. mai 2020
- ^ Nobelstiftelsen, «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1932», verkets språk engelsk, besøkt 7. mai 2020
- ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Edgar Adrian, 1st Baron Adrian – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Edgar Adrian hos Hansards parlamentsdebatter
- (en) Edgar Adrian hos The Peerage
- (en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1932 hos Nobelprize.org
- (en) Edgar Adrian hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1932