James Franck
| James Franck | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. august 1882[1][2][3][4] Hamburg[5] | ||
| Død | 21. mai 1964[1][2][3][4] (81 år) Göttingen[5] | ||
| Gravlagt | Ohlsdorf gravlund |
||
| Ektefelle | Hertha Sponer (1946–) |
||
| Utdannet ved | Universitetet i Heidelberg, Humboldt-Universität zu Berlin |
||
| Doktorgrads- veileder |
Emil Warburg (1906), Paul Drude (1906) |
||
| Beskjeftigelse | Fysiker, universitetslærer, kjemiker |
||
| Nasjonalitet | Det tyske keiserrike, USA |
||
| Medlem av | 12 oppføringer
Royal Society, Akademie der Wissenschaften der DDR, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Göttingens vitenskapsakademi, Sovjetunionens vitenskapsakademi, American Academy of Arts and Sciences, Det russiske vitenskapsakademi, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, American Philosophical Society, American Association for the Advancement of Science, American Physical Society, National Academy of Sciences
|
||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysikk (1925)[6][7], Max Planck-medaljen (1951), Rumford-prisen (1955), Dannie Heineman Prize (1961), utenlandsk medlem av Royal Society |
||
| Institusjoner | Johns Hopkins University Georg-August-Universität Göttingen University of Chicago Humboldt-Universität zu Berlin | ||
| Fagfelt | Fysikk | ||
| Doktorgrads- studenter | Friedrich Georg Houtermans, Hans Kopfermann, Wilhelm Hanle, Heinz Maier-Leibnitz | ||
|
| Nobelprisen i fysikk 1925 |
James Franck (født 26. august 1882 i Hamburg i Det tyske keiserrike , død 21. mai 1964 i Göttingen i Vest-Tyskland) var en tysk-født fysiker. Han mottok Nobelprisen i fysikk i 1925 sammen med Gustav Hertz «for deres oppdagelse av lovene som regulerer virkningen av et elektron på et atom».[8] Høreapparatet representerte en praktisk anvendelse av de forskningsresultater Franck fikk Nobelprisen for.
Franck studerte i Heidelberg og Berlin (under Paul Drude og Heinrich Rubens), og ble belønnet med en doktorgrad i 1906. I 1911 ble han dosent i fysikk i Berlin, i 1918 medlem av Kaiser-Wilhelms-Institut für physikalische Chemie, og i 1920 professor i eksperimentell fysikk ved Universitetet i Göttingen. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 flyttet han til USA etter ett års opphold hos Niels Bohr i København, og ble der en del av Manhattanprosjektet.
Francks mange arbeider innen atomfysikken omfattet blant annet undersøkelser rundt de spenningene som kreves for ioniseringen av hydrogenmolekylet, sammen med Gustav Hertz i 1913. De omfattet også de atomene som gjennom elektronstøt fremkalte modifikasjonene som vises gjennom fluorescensspektre.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, James Franck, 0028049
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, James Franck, franck-james
- ^ a b Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, James Franck, 00000004029
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Франк Джеймс, 28. sep. 2015
- ^ https://www.nobelprize.org/nobel_prizes/about/amounts/
- ^ http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/physics/laureates/1925/
- ^ «Nobelprisen i fysikk 1925» (engelsk). Nobelprize.org. Besøkt 7. februar 2011.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Nobelprisen i fysikk 1925 hos Nobelprize.org
- (en) James Franck hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1925
| ||||||||
|