James Franck
| James Franck | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Født | 26. august 1882 Hamburg, Det tyske keiserrike |
||
| Død | 21. mai 1964 (81 år) Göttingen, Vest-Tyskland |
||
| Ektefelle | Hertha Sponer | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Heidelberg | ||
| Doktorgradsveileder | Emil Warburg | ||
| Yrke | fysiker, universitetslærer | ||
| Nasjonalitet | Det tyske keiserrike, USA | ||
| Medlem av | Royal Society Akademie der Wissenschaften der DDR Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Göttingens vitenskapsakademi Sovjetunionens Vitenskapsakademi American Academy of Arts and Sciences Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet |
||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysikk, Max Planck-medaljen, Rumford-prisen, Dannie-Heineman-Preis | ||
| Religion | Jødedom | ||
| Institusjoner | Universitetet i Berlin Georg-August-Universität Göttingen Johns Hopkins University University of Chicago |
||
| Fagfelt | Fysikk | ||
| Kjent for | Franck-Condon-prinsippet Franck-Hertz-eksperimentet |
||
|
|
|||
 |
| Nobelprisen i fysikk 1925 |
James Franck (født 26. august 1882 i Hamburg, Det tyske keiserrike , død 21. mai 1964 i Göttingen, Vest-Tyskland ) var en tysk-født fysiker. Han mottok Nobelprisen i fysikk i 1925 sammen med Gustav Hertz «for deres oppdagelse av lovene som regulerer virkningen av et elektron på et atom».[1] Høreapparatet representerte en praktisk anvendelse av de forskningsresultater Franck fikk Nobelprisen for.
Franck studerte i Heidelberg og Berlin (under Paul Drude og Heinrich Rubens), og ble belønnet med en doktorgrad i 1906. I 1911 ble han dosent i fysikk i Berlin, i 1918 medlem av Kaiser-Wilhelms-Institut für physikalische Chemie, og i 1920 professor i eksperimentell fysikk ved Universitetet i Göttingen. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 flyttet han til USA etter ett års opphold hos Niels Bohr i København, og ble der en del av Manhattanprosjektet.
Francks mange arbeider innen atomfysikken omfattet blant annet undersøkelser rundt de spenningene som kreves for ioniseringen av hydrogenmolekylet, sammen med Gustav Hertz i 1913. De omfattet også de atomene som gjennom elektronstøt fremkalte modifikasjonene som vises gjennom fluorescensspektre.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Nobelprisen i fysikk 1925» (engelsk). Nobelprize.org. Besøkt 7. februar 2011.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Nobelprisen i fysikk 1925 hos Nobelprize.org
- (en) James Franck hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1925
|
||||||||
|
