James Franck Født 26. august 1882 Hamburg , Det tyske keiserrike Død 21. mai 1964 (81 år)Göttingen , Vest-Tyskland
Gravlagt
Ohlsdorf gravlund
Ektefelle
Hertha Sponer
Utdannet ved
Universitetet i Heidelberg
Doktorgradsveileder
Emil Warburg
Beskjeftigelse
Fysiker , universitetslærer
Nasjonalitet
Det tyske keiserrike , USA
Livssyn
Jødedom
Medlem av
11 oppføringer
Royal Society , Akademie der Wissenschaften der DDR,
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina , Göttingens vitenskapsakademi, Sovjetunionens vitenskapsakademi, American Academy of Arts and Sciences,
Det russiske vitenskapsakademi ,
Det prøyssiske vitenskapsakademiet , American Philosophical Society,
American Association for the Advancement of Science , American Physical Society
Utmerkelser
Nobelprisen i fysikk , Max Planck-medaljen , Rumford-prisen, Dannie-Heineman-Preis
Institusjoner Universitetet i Berlin Georg-August-Universität Göttingen Johns Hopkins University University of Chicago Fagfelt Fysikk Kjent for Franck-Condon-prinsippet Franck-Hertz-eksperimentet
James Franck (født 26. august 1882 i Hamburg , Det tyske keiserrike , død 21. mai 1964 i Göttingen , Vest-Tyskland ) var en tysk -født fysiker . Han mottok Nobelprisen i fysikk i 1925 sammen med Gustav Hertz «for deres oppdagelse av lovene som regulerer virkningen av et elektron på et atom ».[1]
Franck studerte i Heidelberg og Berlin (under Paul Drude og Heinrich Rubens ), og ble belønnet med en doktorgrad i 1906. I 1911 ble han dosent i fysikk i Berlin, i 1918 medlem av Kaiser-Wilhelms-Institut für physikalische Chemie, og i 1920 professor i eksperimentell fysikk ved Universitetet i Göttingen . Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 flyttet han til USA etter ett års opphold hos Niels Bohr i København , og ble der en del av Manhattanprosjektet .
Francks mange arbeider innen atomfysikken omfattet blant annet undersøkelser rundt de spenningene som kreves for ioniseringen av hydrogenmolekylet , sammen med Gustav Hertz i 1913. De omfattet også de atomene som gjennom elektronstøt fremkalte modifikasjonene som vises gjennom fluorescensspektre .
