Wilhelm Conrad Röntgen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Wilhelm Röntgen
Roentgen2.jpg
Født 27. mars 1845
Lennep, Preussen
Død 10. februar 1923 (77 år)
München, Tyskland
Yrke fysiker
Statsborger i Tysk
Medlem av Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Kungliga Vetenskapsakademien
Utmerkelse Nobelprisen i fysikk, Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste, Elliott Cresson-medaljen
Alma mater ETH Zurich
University of Zürich
Institusjoner Universitetet i Strasbourg
Hohenheim
Universitetet i Giessen
Universitetet i Würzburg
Universitetet i München
Fagfelt Fysikk
Akademisk veileder August Kundt
Doktorgrads-
studenter
Herman March
Abram Ioffe
Ernst Wagner
Kjent for Røntgenstråling

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1901

Wilhelm Conrad Röntgen (født 27. mars 1845 i Lennep som nå er del av Remscheid i Tyskland, død 10. februar 1923 i München) var en tysk fysiker og vitenskapsmann ved universitetet i Würzburg, som oppdaget det som etter ham er blitt kjent som røntgenstråler.

Han fikk Nobelprisen i fysikk i 1901.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han blev født nær Düsseldorf, men hans mor Charlotte Constance var hollandsk, og da Röntgen var tre år flyttet hele familien til Apeldoorn i Nederland, der han vokste opp. Han var et skolelys, men da han gikk ut fra den tekniske høyskole i Utrecht som nittenårig, fikk han paradoksalt nok slett karakter i ét fag – nemlig fysikk, rett og slett zeer slecht (= meget dårlig). Kort tid etter blev han utvist fra skolen etter at en medelev hadde tegnet en karikatur av en upopulær lærer på tavlen, og Röntgen ikke ville si hvem den skyldige var.

Dermed var muligheten for en universitetsutdannelse udelukket, inntil en venn af familien fortalte dem at Eidgenössische Technische Hochschule i Zürich opptok studenter uten formelle papirer bare de bestod en opptagelsesprøve. Og den bestod Röntgen med glans. I november 1865 begynte han sine studier ved skolen. [1] Der tok han doktorgraden i 1869.

Karriere[rediger | rediger kilde]

I 1875 ble han professor i fysikk i Hohenheim, fra 1876 i Straßburg, fra 1879 i Gießen, fra 1888 i Würzburg og endelig fra 1900 til 1920 i München.

Han beskjeftiget seg med krystallografi, termodynamikk og elektrodynamikk.

Mens han eksperimenterte med elektrisitet, oppdaget han den 8. november 1895 en ny form for stråling, som han kalte X-stråler, da de var ukjente. Denne betegnelse henger fortsatt ved i mange deler av verden, men i visse språk, som tysk og skandinavisk, anvendes betegnelsen røntgenstråling selv om Röntgen selv ikke ønsket sitt navn anvendt i betegnelsen for strålingen.

Det første røntgenrør ble fremstilt i Stützerbach, Thüringen etter Röntgens anvisninger.

Röntgen dro motvillig til Stockholm for å motta sin nobelpris, den første nobelprisen noensinne i fysikk. Nobelforedraget ville han imidlertid ikke holde, for han stod fast på at det her jo dreide seg om «gammelt nytt». Han ville av moralske grunner heller ikke ta patent på sin oppfinnelse og tjene penger på den, så Edison grep sjansen og gjorde det i stedet.

Grunnstoffet røntgenium, oppdaget lenge etter hans død, er oppkalt etter ham.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Arnulf Skjennald: "Fra X-stråler til computere", P-akademiet, bind XXVIII (s. 163), forlaget Transit, Oslo 2003, ISBN 82-7596-151-3

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]