George de Hevesy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
George de Hevesy
George de Hevesy.jpg
Født1. august 1885[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Budapest
Død5. juli 1966[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (80 år)
Freiburg im Breisgau
Gravlagt Kerepesi-gravlundenRediger på Wikidata
Søsken Paul de HevesyRediger på Wikidata
Utdannet ved Albert-Ludwigs-Universität (–1908), Universitetet i Budapest, Technische Universität BerlinRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Franz HimstedtRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kjemiker, universitetslærerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Ungarn, SverigeRediger på Wikidata
Medlem av
9 oppføringer
Royal Society, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Kungliga Vetenskapsakademien, Det ungarske vitenskapsakademiet, Heidelberger Akademie der Wissenschaften (19291934), Polska Akademia Umiejętności, Det pavelige vitenskapsakademi, American Academy of Arts and Sciences, Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1934–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
7 oppføringer
Niels Bohr-medaljen (1961), Copleymedaljen (1949)[7], Faraday Lectureship Prize (1980), Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Nobelprisen i kjemi (1943)[8][9], Foreign Member of the Royal Society, Baly Medal (1951)Rediger på Wikidata
InstitusjonerAlbert-Ludwigs-Universität
Universitetet i Budapest
Eidgenössische Technische Hochschule Zürich
Niels Bohr-instituttet
University of Manchester
Københavns Universitet
Stockholms universitet
FagfeltKjemi

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
1943

George de Hevesy, opprinnelig Hevesy György, (født 1. august 1885 i Budapest, død 5. juli 1966 i Freiburg im Breisgau) var en ungarsk-svensk kjemiker som mottok Nobelprisen i kjemi 1943. Han utviklet metoder for å følge emneomseteninger i levende organismer ved hjelp av radioaktive isotoper av de grunnstoffene som forekommer naturlig i organismene. Derigjennom ble han også en av radiokjemiens grunnleggere.

Sammen med Dirk Coster oppdaget han grunnstoffet hafnium i København i 1923. Mellom 1926 og 1934 var han professor ved Universitetet i Freiburg. Etter at nazistene overtok makten flyktet han til København hvor han jobbet Instituttet for teoretisk fysikk under ledelse av Niels Bohr. Instituttet hadde blitt et fristed for fysikere av jødisk opphav, og de tyske fysikerne Max von Laue og James Franck hadde deponert sine Nobelprismedaljer der for at nazistene ikke skulle konfiskerte dem. Da Tyskland invaderte Danmark i 1940 løste de Hevesy opp medaljene i kongevann, slik at de unngikk å bli oppdaget. Etter krigen ble gullet felt ut og benyttet til å prege erstatningsmedaljer. De Hevesy flyktet til Sverige i 1943, og virket deretter ved Stockholms universitet frem til 1961. Han ble i 1942 innvalgt til utenlandsk representant nummer 806 av Kungliga Vetenskapsakademien, og ble senere overført som nummer 965 blant de svenske representantene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]