Robert Oppenheimer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Robert Oppenheimer
Oppenheimer Los Alamos portrait.jpg
Født22. april 1904[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
New York[5][6][7][8]Rediger på Wikidata
Død18. februar 1967[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (62 år)
Princeton[9][6]Rediger på Wikidata
Ektefelle Katherine OppenheimerRediger på Wikidata
Søsken Frank OppenheimerRediger på Wikidata
Utdannet ved
7 oppføringer
Doktorgrads-
veileder
Max BornRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Teoretisk fysiker, ingeniør, kjernefysiker, kunstsamler, universitetslærerRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av Royal Society (1962–), American Philosophical Society, American Academy of Arts and Sciences, Phi Beta Kappa, National Academy of SciencesRediger på Wikidata
Utmerkelser
10 oppføringer
Enrico Fermi-prisen (1963)[10], ridder av Æreslegionen (1958), Medal for Merit (1946)[11], Prix des trois physiciens (1958)[12], Prix Nessim-Habif (1962)[13], æresdoktor ved Princeton University, Richtmyer Memorial Award (1947)[14], Fellow of the American Physical Society, utenlandsk medlem av Royal Society[15], honorary doctor of the University of CalcuttaRediger på Wikidata
Signatur
Robert Oppenheimers signatur

Julius Robert Oppenheimer (født 22. april 1904, New York, død 18. februar 1967, Princeton) var en amerikansk fysiker av tysk-jødisk opprinnelse.

Faren, en rik tekstilimportør, hadde utvandret fra Tyskland i 1888. Robert Oppenheimer studerte fysikk, klassisk filologi, orientalistikk og kjemi ved Harvard, Cambridge og Göttingen. Han tok doktorgraden ved Göttingen, og arbeidet her med Niels Bohr og Edward Teller. I 1929 ble han professor ved Berkeley-universitetet i California.

Fra 1943 til 1945 ledet han Manhattanprosjektet i New Mexico, som hadde som mål å utvikle atombomben. Han kalles gjerne «atombombens far». Etter å ha sett hvilke redsler bomben forårsaket i Hiroshima og Nagasaki ble han imidlertid en overbevist motstander av bruk av atomvåpen, og nektet å delta i utviklingen av hydrogenbomben. Han engasjerte seg i internasjonal lobbyvirksomhet for nedrustning og for internasjonal kontroll av alle atomvåpen. På 1950-tallet ble han beskyldt for anti-amerikansk virksomhet og påståtte tidligere kommunistsympatier, og ble fratatt sin sikkerhetsklarering. Selv om han hadde mistet all innflytelse i USA, fortsatte han å undervise, skrive og arbeide med fysisk forskning. Han ble først rehabilitert i 1963 av president John F. Kennedy som gav ham Enrico Fermi-prisen prisen, men på grunn av Kennedys attentat, ble prisen utdelt av Lyndon B. Johnson.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  3. ^ a b Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 45298
  4. ^ a b Babelio, oppført som J.R. Oppenheimer, Babelio forfatter-ID 117273
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Оппенгеймер Роберт, besøkt 28. september 2015
  7. ^ www.famousbirthdays.com
  8. ^ www.famousbirthdays.com
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
  10. ^ a b c Enciclopedia universal ilustrada europeo-americana, side(r) 382, bind Suplemento 1967-1968
  11. ^ www.presidency.ucsb.edu
  12. ^ www.phys.ens.fr
  13. ^ www.arts-et-metiers.asso.fr
  14. ^ www.aapt.org
  15. ^ royalsociety.org

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]