Alvar Aalto

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Alvar Aalto
Alvar Aalto1.jpg
Født3. feb. 1898[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kuortane[1]Rediger på Wikidata
Død11. mai 1976[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (78 år)
Helsingfors[1][5]Rediger på Wikidata
Gravlagt Sandudds begravningsplats[6][7]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Arkitekt[8][5][9], designer[10], byplanleggerRediger på Wikidata
Utdannet ved Aalto-universitetets tekniska högskola, Jyväskylän Lyseon lukioRediger på Wikidata
Ektefelle Aino Aalto (19241949), Elissa Aalto (19521976)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet FinlandRediger på Wikidata
Medlem av American Academy of Arts and Sciences, CIAM, American Academy of Arts and LettersRediger på Wikidata
Utmerkelser
9 oppføringer
Royal Gold Medal (1957), Prins Eugen-medaljen (1954), Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1969), Alvar Aalto-medaljen (1967), AIA Gullmedaljen (1963), medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow, Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (1974), honorary doctor of the Vienna Technical University (1965), honorary Royal Designer for Industry (1947)[11]Rediger på Wikidata
Signatur
Alvar Aaltos signatur

Alvar og Elissa Aalto fotografert på 1950-tallet
Operahuset Aalto-Theater i Essen i Tyskland.

Hugo Alvar Henrik Aalto (1898–1976) var en finsk arkitekt og designer, en av de mest berømte finske arkitektene gjennom historien.

Livsløp[rediger | rediger kilde]

Aalto ble fødd i 1898 i Kuortane og døde i 1976 i Helsingfors. Foreldrene hans var landmålerne Johan Henrik Aalto og Selly Matilda Aalto (f. Hackstedt).

Alvar Aalto studerte arkitektur ved Tekniska högskolan i Helsingfors fra 1916 til 1921. Han dro da tilbake til Jyväskylä, der han åpnet sitt første arkitektkontor i 1923. Året etterpå giftet han seg med Aino Marsio, som var arkitekt, interiør-, glass- og møbeldesigner. De holdt sammen fra 1924 til Ainos død i 1949. Noen år senere, i 1952, giftet han seg på nytt. Denne gangen med arkitekten Elsa-Kaisa (Elissa) Mäkiniemi.

Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Auditoriet til den tekniske høgskolen i Helsingfors er tegnet av Aalto.

Alvar Aalto er en av de mest kjente finske arkitektene gjennom historien, og var banebrytende innenfor moderne arkitektur. Blant kjente bygg som Aalto tegnet er Finlandiahuset i Helsingfors og et boligområde i Seinäjoki. I boligområdet inngår kirke, rådhus, bibliotek, teater og politistasjon. Det meste av arkitekturen hans var nydannende.

Utenlandske bygg er blant annet studentboliger ved MIT i Boston, boliger i Zürich og et kunstmuseum i Shiraz i Iran. I Sverige har han tegnet huset til Västmanlands-Dala Nation, ved Sysslomansgatan i Uppsala.

Aalto ble kjent som en funksjonalist som etterstrebet enkle, geometriske, vakre og samtidig fungerende bygninger. Funksjonalismen hans har kommet i konflikt med det estetiske idealet, valget av marmor som fasademateriale på Finlandiahuset er vakkert, men passer dårlig med det finske klimaet, og har allerede blitt skiftet ut en gang.

Aalto startet arbeide med funksjonalismen på 1920-tallet, ikke direkte i Bauhaus-versjonen, men med en egen filosofi, der hensynet til menneskenes grunnleggende behov stod sentralt.

Typisk for Aalto er at han tar tak i de rene linene til funksjonalismen, og bryter de opp i organiske buer, som for eksempel i operahuset i Essen.

Design[rediger | rediger kilde]

Stoler og bord av formgiveren Aalto.

Aalto ble i tillegg berømt som formgiver. Han arbeidet mye med glassdesign, et eksempel er den såkalte Aalto- vasen. Andre kjente verk er Kulturhuset i Helsingfors, Rovaniemi bibliotek og Viborg bibliotek. Aalto tegnet den finske paviljongen på verdensutstillingen i 1939.

Aaltoglass (både av Aino og Alvar) ble produsert av Iittala. Aaltomøbler ble produsert av Artek, en bedrift Aalto var med på å grunnlegge. Mellom anna har Aalto designet flere stoler.

De mest kjente møblene til Aalto er de tre- og firbeinte krakkene, stol og lenestol. Krakken er en av de mest kopierte møblene til Aalto, spesielt er det mange kopier av den firbeinte krakken. Mange av møblene sine planla Aalto i samarbeid med Korhonens møbelfabrikk (Korhosen huonekalutehdas).

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Viktige bygg[rediger | rediger kilde]

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d www.mfa.fi, besøkt 6. august 2020
  2. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alvar-Aalto, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  4. ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Alvar Aalto», Benezit-ID B00203224
  5. ^ a b Arkitekter verksamma i Sverige, utgitt 18. juli 2014
  6. ^ www.helsinginseurakunnat.fi
  7. ^ Hautahaku, besøkt 10. januar 2021
  8. ^ BeWeB, BeWeb person ID 3324, besøkt 12. februar 2021
  9. ^ besøkt 6. august 2020
  10. ^ Union List of Artist Names, ULAN 500002617, utgitt 2. mars 2019, besøkt 14. mai 2019
  11. ^ arkiveringsdato 9. januar 2021, arkiv-URL web.archive.org, www.thersa.org, besøkt 9. januar 2021

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Arkiv

Kataloger

Bygg

Design