Gustav Hertz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gustav Ludwig Hertz
Gustav Hertz.jpg
Født 22. juli 1887
Hamburg, Det tyske keiserrike
Død 30. oktober 1975 (88 år)
Øst-Berlin, Øst-Tyskland
Begravet Q562211
Barn Carl Hellmuth Hertz
Yrke fysiker
Statsborger Tysk
Medlem av Akademie der Wissenschaften der DDR
Det saksiske vitenskapsakademiet
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Sovjetunionens Vitenskapsakademi
Utmerkelse Leninprisen, Fedrelandets fortjenstorden i gull, Q1614821, DDRs nasjonalpris, Nobelprisen i fysikk, Max Planck-medaljen
Alma mater Humboldt-Universität zu Berlin
Fagfelt Fysikk
Akademisk veileder Heinrich Rubens
Max Planck
Kjent for Franck-Hertz-eksperiment

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1925

Gustav Ludwig Hertz (født 22. juli 1887 i Hamburg, død 30. oktober 1975 i Berlin) var en tysk fysiker, professor og nobelprisvinner.

Hertz ble født i Hamburg og studerte ved Universitetet i Göttingen, München og Berlin frem til han ble uteksaminert i 1911. I 1913 begynte han som forskningsassistent ved Berlins universitet, men ble tvunget til å forlate tjenesten alt året etter på grunn av første verdenskrig. Under Krigen ble Hertz alvorlig skadet, men kunne fremdeles vende tilbake til Berlin i 1917, der han nå fikk tjeneste som «privatdocent». Mellom 1920 og 1925 jobbet han i fysikklaboratoriet ved Philips' lampefabrikk i Eindhoven

I 1925 ble Hertz valgt til professor og sjef for Instituttet for fysikk ved universitetet i Halle, hvor han ble frem til 1928 da han flyttet tilbake til Berlin for å bli sjef for Instituttet for fysikk ved Technische Hochschule Berlin. Av politiske grunner forlot han den akademiske veerden i 1935 for å heller virke i industrien gjennom sin tjeneste som sjef for Siemens' forskningslaboratorium.

Ved krigens slutt i 1945, havnet Hertz i Sovjetunionen. Der jobbet han frem til 1954 da han fikk jobb som forskninsbas for Instituttet for fysikk ved Karl-Marx-Universität i Leipzig. Her ble han frem til han gikk av med pensjon.

Hertz mottok Nobelprisen i fysikk i 1925 sammen med professor James Franck for deres oppdagelse om de lover som styrer ved en kollisjon mellom et elektron og et atom (Franck-Hertz-eksperiment)

Han var nevø av fysikeren Heinrich Rudolf Hertz og far til Carl Hellmuth Hertz.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

NobelprisstubbDenne Nobelprisrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.