Max Tau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Max Tau
Født 19. januar 1897
Bytom
Død 13. mars 1976
Oslo
Utdannet ved Christian-Albrechts-Universität zu Kiel
Nasjonalitet Tyskland, Norge
Medlem av Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung
Utmerkelser Großes Verdienstkreuz mit Stern des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland, Schlesierschild, De tyske bokhandlernes fredspris, St. Olavs Orden
Humanisten Max Tau (1897-1976, til venstre) ved overrekkelsen av «De tyske bokhandleres fredspris» til den sveitsiske økumenikeren broder Roger (Roger Schutz, i hvit kutte) i Pauluskirken i Frankfurt 1974. Ved siden av Max Tau sitter den vesttyske presidenten Walter Scheel.

Max Tau (født 19. januar 1897 i Beuthen, død 13. mars 1976 i Oslo) var en tysk-norsk humanist, filosof og dikter av jødisk herkomst.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Schlesien i Tyskland, men bodde senere i Berlin. Han ble dr.phil. i 1927.

Til Norge[rediger | rediger kilde]

Max Tau emigrerte med hjelp fra Tore Hamsun til Norge i 1938, og var der virksom som litteraturkritiker og forfatter. I 1942 flyktet han videre til Sverige. Tau lå først i dekning hos advokat Gjerdrum før han med Johan Grundt Tanums hjelp kom seg over grensen. Tanum eide et hus i Rømskog nær grensen og der hadde allerede mange flyktninger overnattet på veien over. På veien fra Oslo måtte de krysse Glomma ved Fetsund noe som var risikabelt fordi broen som regel var bevoktet av tyske styrker. Akkurat den dagen var broen ikke bevoktet.[1] I Sverige ble han i 1944 innvilget norsk statsborgerskap av den norske eksilregjeringen.

I 1945 flyttet han tilbake til Norge.

Mange av bøkene har et sterkt selvbiografisk tilsnitt, og gir levende bilder fra en bevegende livshistorie og talende uttrykk for Taus humanistiske livssyn.

I 1960 grunnla han Norsk-Tysk selskap (Deutsch-Norwegische Gesellschaft).

Tau gjorde en stor innsats for å gjøre nyere norsk litteratur kjent i Tyskland. Han var den første mottageren av de tyske bokhandleres fredspris i 1950.

Den Tyske Skole i Oslo, på tysk Deutsche Schule Oslo – Max Tau, er oppkalt etter ham.

Max Tau ble tildelt en rekke utmerkelser for sitt arbeide, deriblant Friedenspreis des Deutschen Buchhandels (1950), Nelly Sachs-prisen (1965), Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden med stjerne (1967), Sonningprisen (1970) og St. Olavs Orden (1972).

Han var medlem av Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tau, Max (1967). En flyktning finner sitt land. Oslo: Den norske bokklubben. 
  2. ^ Hjemmesiden til Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]