Heike Kamerlingh Onnes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
H. Kamerlingh Onnes
Kamerlingh portret.jpg
Født21. september 1853
Groningen, Nederland
Død21. februar 1926 (72 år)
Leiden, Nederland
Utdannet ved Universitetet i Heidelberg (1871–1873), Universitetet i Groningen
Beskjeftigelse Fysiker, oppfinner, universitetslærer
Nasjonalitet Nederlandsk
Språk Nederlandsk
Medlem av
Utmerkelser Nobelprisen i fysikk, Rumfordmedaljen, Matteucci-medaljen, Franklinmedaljen
InstitusjonerUniversitetet i Leiden
Det tekniske universitetet i Delft
Kjent forOnneseffekten, Superkonduktivitet

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1913

Heike Kamerlingh Onnes (født 21. september 1853, død 21. februar 1926) var en nederlandsk fysiker.

Han ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1913 for sin forskning på ekstremt lave temperaturer (nær det absolutte nullpunkt), en forskning som blant annet førte til produksjonen av flytende helium. Han oppdaget i denne sammenheng også superledning i 1911.

8. april 1911 oppdaget Kamerlingh Onnes at ved 4.2 grader Kelvin opphørte motstanden i kvikksølv som befant seg i flytende helium. Dette kalte han først supraledning, senere superledning.

Krateret Kamerlingh Onnes på månen er oppkalt etter ham.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

NobelprisstubbDenne Nobelprisrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.