Heike Kamerlingh Onnes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
H. Kamerlingh Onnes
Kamerlingh portret.jpg
Født21. sep. 1853[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Groningen, Nederland
Død21. februar 1926 (72 år)
Leiden, Nederland
Beskjeftigelse Fysiker, oppfinner, professor, universitetslærer[5][6]Rediger på Wikidata
Embete Rector magnificus of Leiden UniversityRediger på Wikidata
Akademisk grad M.Sc (1878), ph.d. (1879), doktorgradRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Heidelberg (18711873), Universitetet i Groningen (1870–)Rediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Rudolf Adriaan MeesRediger på Wikidata
Søsken Menso Kamerlingh Onnes, Jenny Kamerlingh OnnesRediger på Wikidata
Nasjonalitet Nederlandsk
Medlem av
9 oppføringer
AB Volvo (1916–), Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina (1925–), Sovjetunionens vitenskapsakademi, Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen (1883–), Det russiske vitenskapsakademi, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Det franske vitenskapsakademiet, National Academy of Sciences (1920–), Accademia delle Scienze di Torino (1922–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Nobelprisen i fysikk (1913)[7][8], Rumfordmedaljen (1912), Matteucci-medaljen (1910), Franklinmedaljen (1915), utenlandsk medlem av Royal SocietyRediger på Wikidata
InstitusjonerUniversitetet i Leiden
Det tekniske universitetet i Delft
FagfeltFysikk
Kjent forOnneseffekten, Superkonduktivitet
Akademisk gradM.Sc, ph.d., doktorgrad

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1913

Heike Kamerlingh Onnes (født 21. september 1853, død 21. februar 1926) var en nederlandsk fysiker.

Han ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1913 for sin forskning på ekstremt lave temperaturer (nær det absolutte nullpunkt), en forskning som blant annet førte til produksjonen av flytende helium.[9] Han oppdaget i denne sammenheng også superledning i 1911.

8. april 1911 oppdaget Kamerlingh Onnes at ved 4.2 grader Kelvin opphørte motstanden i kvikksølv som befant seg i flytende helium. Dette kalte han først supraledning, senere superledning.

Krateret Kamerlingh Onnes på månen er oppkalt etter ham.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Heike-Kamerlingh-Onnes, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ annuaire prosopographique: la France savante, «ONNES Heike Kamerlingh», CTHS person-ID 117260[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Onze Hoogleeraren, side(r) 45[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Leidse Hoogleraren, Leidse Hoogleraren ID 1303, besøkt 19. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 4. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Nobelstiftelsen, «The Nobel Prize in Physics 1913», verkets språk engelsk, besøkt 3. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «The Nobel Prize in Physics 1913». NobelPrize.org (engelsk). Besøkt 19. august 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

NobelprisstubbDenne Nobelprisrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.