Klaus Fuchs

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Klaus Fuchs
FødtEmil Julius Klaus Fuchs
29. des. 1911[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Rüsselsheim am Main (Det tyske keiserrike)[5]
Død28. jan. 1988[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (76 år)
Øst-Berlin (Øst-Tyskland)
Dresden[5]
Beskjeftigelse
Akademisk gradPh.d. (1937) (doktorgradsveileder: Nevill Francis Mott, deles ut av: University of Bristol)[6]
dr.scient. (1938) (deles ut av: University of Edinburgh)[5]
Utdannet vedUniversitetet i Leipzig (1930–1931) (studieretning: matematikk)[5]
Christian-Albrechts-Universität zu Kiel (1931–1933)[5]
Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin (1933–1933)[5]
University of Bristol (1933–1937)[5]
Doktorgrads-
veileder		Nevill Francis Mott
EktefelleGrete Keilson (1959–)[5]
FarEmil Fuchs
PartiSozialdemokratische Partei Deutschlands (1930–1932)[5]
Kommunistische Partei Deutschlands (1932–1933)[5]
Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (1959–)[5]
NasjonalitetStorbritannia (1942–)[7]
Øst-Tyskland
Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
GravlagtGedenkstätte der Sozialisten, Zentralfriedhof Friedrichsfelde[8]
Medlem avAkademie der Wissenschaften der DDR
Reichsbanner Schwarz-Rot-Gold
Zentralkomitee der Sozialistischen Einheitspartei Deutschland (1967–)
Research Council of the GDR (1983–) (æresmedlem)
UtmerkelserKarl Marx-ordenen (1979)
DDRs nasjonalpris (1975)
Fremragende vitenskapsmann av folket (1986)
ArbeidsstedLos Alamos National Laboratory (1944–1946) (arbeidsområde: implosjon)[5]
Atomic Energy Research Establishment (1946–1950) (arbeidsområde: atomreaktor, Formeringsreaktor)[5]
Helmholtz-Zentrum Dresden-Rossendorf (1959–1979)[5]
University of Birmingham (1941–1944)[5]
University of Edinburgh (1937–1941)[5]
Doktorgrads-
studenter		Barry Spain (1939)[6]
Klaus Fuchs på Commons

Klaus Emil Julius Fuchs (født 29. desember 1911 i Rüsselsheim i Tyskland, død 28. januar 1988 i Dresden) var en tysk-født britisk fysiker og atom-spion som i 1950 ble dømt for å levere informasjon fra den britiske og amerikanske atombombeforskningen til Sovjetunionen under og like etter andre verdenskrig.

Fuchs var en ekstremt kompetent forsker.[trenger referanse] Ved Los Alamos National Laboratory var Fuchs ansvarlig for mange betydelige teoretiske beregninger knyttet til det første fisjonsvåpenet, og senere også for de tidlige modellene av hydrogenbomben, det første fusjonsvåpenet.[trenger referanse]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Klaus Fuchs var tredje av fire barn av den sosialdemokratiske lutherske teologe Emil Fuchs, og var fadderbarn til Harald Poelchau, senere fengselsprest og medlem av den antinazistiske Kreisauer Kreis.

Fuchs gikk både på universitetet i Leipzig og universitetet i Kiel, og mens han gikk i Kiel ble han aktiv innen politikken.[trenger referanse]

Klaus Fuchs ble medlem av Tysklands sosialdemokratiske parti, og i 1932 av det kommunistpartiet i Tyskland.[trenger referanse] Han forlot Tyskland og sine studier ved Universitetet i Kiel etter den nazistiske maktovertagelse i 1933 og et stormfullt sammenstøt med den nye ledelse og flyktet via Frankrike til Bristol i England.[trenger referanse]

Han tok sin doktorgrad i fysikk fra University of Bristol i 1937, studerte under Nevill Mott, og tok en Doctor of Science ved University of Edinburgh mens han studerte under Max Born. Hans oppgave om kvantemekanikk, publisert i Proceedings of the Royal Society i 1936, bidro til at han fikk en pedagogisk stilling ved universitetet i Edinburgh året etter.

Som tysk statsborger i Storbritannia ble Fuchs internert da krigen brøt ut, og han ble forflyttet til Canada. På anmodning fra Max Born ble interneringen opphevet allerede i 1941, og Fuchs kunne så vende tilbake til Edinburgh.

Spionasje[rediger | rediger kilde]

Han deltok i arbeidet med å utvikle en britisk atombombe, noe som gjorde ham interessant for Sovjetunionen.[trenger referanse] Senest i august 1941 etablerte den sovjetiske militære etterretningstjeneste GRU kontakt med Fuchs.[trenger referanse] Han tilsto senere at han begynte å utlevere militære hemmeligheter til Sovjetunionen umiddelbart etter at den tyske invasjon på Østfronten ble innledet.[trenger referanse] Kontakten med GRU var ifølge Fuchs formidlet av et medlem av det tyske kommunistparti.[trenger referanse]

Høsten 1943 ble Fuchs tilknyttet USAs kjernevåpenprogram, Manhattanprosjektet, og startet i august 1944 med å arbeide ved Los Alamos-laboratoriet primært med konstruksjonsdetaljer for en plutoniumbombe. I 1945 vendte Fuchs tilbake til England, hvor han fikk en fremtredende stilling i Atomic Energy Research Establishment i Harwell.

I årene 1947-49 utleverte Fuchs trinnvis de teoretiske grunnberegninger for atombomber til Sovjetunionen sammen med resultatene av de amerikanske prøvesprenginger ved Eniwetok.[trenger referanse] Fuchs utleverte også opplysninger om den amerikanske uranfremstillning, noe som medførte at Sovjetunionen kunne beregne antallet av amerikanske atombomber med stor presisjon.[trenger referanse]

Avsløring, dom[rediger | rediger kilde]

Fuchs ble tiltalt for spionasje i 1950 og ble idømt 14 års fengsel for spionasjen under Manhattanprosjekt-perioden, noe som var maksimumstraff for overdragelse av militære hemmeligheter til en alliert stat.[trenger referanse] Han mistet også sitt britiske statsborgerskap. Russerne benektet umiddelbart offisielt at Fuchs arbeidet for dem.[trenger referanse]

Fuchs ble løslatt i 1959 og flyttet til DDR der han fortsatte sin vitenskapelige karriere og arbeidet med atomforskning frem til sin pensjonering i 1979.[trenger referanse]

Fuchs ble gravlagt på Zentralfriedhof Friedrichsfelde (Pergolenweg) i Berlin.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Klaus-Fuchs, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000003081, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som Emil Klaus Julius Fuchs, Proleksis enciklopedija ID 4007[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id fuchs-klaus[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.nndb.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Günter Flach: Klaus Fuchs – sein Erbe bewahren. [Akademisches Kolloquium der Klasse Physik der Akademie der Wissenschaften der DDR zum Gedenken an Akademiemitglied Klaus Fuchs am 19. Januar 1989] Akademie-Verlag: Berlin 1990
  • Ronald Friedmann: Klaus Fuchs. Der Mann, der kein Spion war. Das Leben des Kommunisten und Wissenschaftlers Klaus Fuchs; Koch-Verlag: Rostock 2005; ISBN 3-938686-44-8
  • Eberhard Panitz: Treffpunkt Banbury oder Wie die Atombombe zu den Russen kam. Klaus Fuchs, Ruth Werner und der größte Spionagefall der Geschichte; Verlag Das Neue Berlin: Berlin 2003; ISBN 3-360-00990-8
  • Gert Lange, Joachim Mörke: Wissenschaft im Interview. Gespräche mit Akademiemitgliedern über ihr Leben und Werk; Leipzig, Jena, Berlin: Urania, 1979
  • Wolfgang Schreier (Hrsg.): Biographien bedeutender Physiker. Eine Sammlung von Biographien; Verlag Volk und Wissen: Berlin 19882; ISBN 3-06-022505-2
  • "Jedes Blatt Papier war numeriert ..." – Professor Heinz Barwich über die Atomforschung in den Ostblockstaaten; in: Der Spiegel Nr. 44, 1965
  • Carl Zuckmayer: Das kalte Licht. Drama in 3 Akten; Berlin, S. Fischer Verlag: Frankfurt a.M. 1955 (Ein fiktives Drama, dessen Hauptakteur Kristof Wolters deutliche Parallelen zur Person des Klaus Fuchs aufweist und das durch dessen Werdegang inspiriert worden ist.)
  • Emil Fuchs (Vater von Klaus Fuchs): Mein Leben. Erster und zweiter Teil; Koehler & Amelang: Leipzig 1957 (I) und 1959 (II)
  • Robert Chadwell Williams: Klaus Fuchs, Atom Spy; Harvard University Press: Cambridge (Massachusetts), London 1987; ISBN 0-674-50507-7
  • Peter Millar: Gottes Feuer; Bastei-Lübbe: Bergisch Gladbach 2004 (Original: Stealing Thunder; London: Bloomsbury Publishing, 1999)
  • „Furien des Fortschritts“? In: Die Weltbühne 72 (1977), Heft 41 vom 11. Oktober 1977, S. 1285–1288
  • Jeremy Bernstein: Nuclear Weapons, Cambridge University Press 2008

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Klaus_Fuchs&oldid=23543202»