Max Planck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Max Planck
Max Planck
Født 23. april 1858
Kiel
Død 4. oktober 1947 (89 år)
Göttingen, Niedersachsen, Tyskland
Nasjonalitet Tysk
Religion Luthersk[1]
Institusjoner Universitetet i Kiel
Universitetet i Berlin
University of Göttingen
Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft
Alma mater Ludwig-Maximilians-Universität München
Fagfelt Fysikk
Akademisk veileder Alexander von Brill
Doktorgrads-
studenter
Gustav Ludwig Hertz
Max von Laue
Max Abraham
Walther Bothe
Kjent for Plancks konstant
Plancks postulat
Plancks strålingslov
Priser og utmerkelser Nobelprisen i fysikk (1918)

Han er far til Erwin Planck, som ble henrettet av Gestapo i 1945 for sin deltakelse i 20. juli-attentatet.
Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1918

Max Karl Ernst Ludwig Planck (født 23. april 1858, død 4. oktober 1947) var en tysk fysiker. Han regnes som grunnleggeren av kvantemekanikken.

Planck ble født i Kiel og studerte fysikk ved universitetene i München og Berlin.

I 1899 fant han en ny fundamental konstant, som ble oppkalt etter ham, Plancks konstant. Den er en fundamental naturkonstant og gir f. eks. et fotons energi. Konstanten ble innført ved utregningen av energispekteret til termisk stråling, Plancks strålingslov. Videre er han opphav til begrepet Planck-tid, som er den minste tidsenhet som gir mening.

I 1913 ble han rektor ved Humboldt-Universität zu Berlin. Han fikk Nobelprisen i fysikk i 1918 for å ha lagt grunnlaget for kvantemekanikken.

Fra 1930 til 1937 var Planck leder for Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft zur Förderung der Wissenschaften (KWG).

Familie[rediger | rediger kilde]

I mars 1887 giftet Planck seg med Marie Merck (1861–1909), som var søster til en av hans skolekamerater. De var bosatt i Kiel og fikk etterhvert fire barn: Karl (1888–1916), tvillingene Emma (1889–1919) og Grete (1889–1917) og Erwin (1893–1945). Siden flyttet de til en villa i Berlin-Grunewald, med adressen Wangenheimstrasse 21. Her møttes velkjente vitenskapsfolk som Lise Meitner, Otto Hahn og Albert Einstein. Teologen Adolf von Harnack bodde i nabolaget og ble en nær venn.

Etter år med lykkelig familieliv slo katastrofen ned. I juli 1909 døde Marie, muligvis av tuberkulose. I mars 1911 giftet Planck seg igjen med Marga von Hoesslin (1882–1948), og i desember samme år ble deres sønn Hermann født. Men i første verdenskrig ble eldstesønnen Karl drept ved Verdun, mens Erwin satt i fangenskap hos franskmennene. Grete døde i barselseng i 1917. Tvillingsøsteren Emma dro for å ta seg av den nyfødte, og giftet seg senere med sin søsters enkemann. To år senere døde også hun i en fødsel. Begge spedbarn overlevde og ble oppkalt etter sine mødre.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

I 1944 mistet Planck alt – sitt hjem og et helt livs vitenskapelig arbeid – i et bombeangrep. Han hadde prøvd å få Hitler til å spare livene til jødiske forskere. I stedet ble hans gjenlevende sønn Erwin, som stod ham nær, arrestert og henrettet ved hengning 23. januar 1945 for medvirkning til 20. juli-attentatet mot Hitler.[2]

Max-Planck-Gesellschaft[rediger | rediger kilde]

Etter Plancks død 4. oktober 1947 ble KWG omdøpt til Max-Planck-Gesellschaft zur Förderung der Wissenschaften (MPG).

Priser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The dilemmas of an upright man: Max Planck and the fortunes of German science. J. L. Heilbron. Harvard University Press, 2000. ISBN 0674004396. p.183.
  2. ^ Bill Bryson: En kort historie om nesten alt, forlaget Gyldendal, Oslo 2005, ISBN 82-05-33391-2

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Max Planck – bilder, video eller lyd