Berlin-Brandenburgische Akademie der Wissenschaften
Berlin-Brandenburgische Akademie der Wissenschaften, forkortet BBAW, er det offisielle akademiet for naturvitenskap og humaniora for de tyske delstatene Berlin og Brandenburg. BBAW lokalisert til tre ulike steder i og rundt Berlin. Innen humaniora er det regionens største forskningsinstitutt som ikke er tilknyttet et universitet.[1]
BBAW ble opprettet I 1992 gjennom en formell avtale mellom myndighetene I Berlin og Brandenburg. Grunnlaget for BBAW er flere tidligere akademier, som det historiske Det prøyssiske vitenskapsakademiet fra 1700 og Øst-Tysklands Akademie der Wissenschaften der DDR, etablert i 1946. Medlemmer av disse tidligere institusjonene omfatter Brødrene Grimm, Wilhelm og Alexander von Humboldt, Lise Meitner, Theodor Mommsen, Albert Einstein, og Max Planck.[2]
Akademiet har flere forskningssentre med prosjekter innen ulike felt: De bygger opp store ordbøker, redigerer tekster fra antikken, middelalderen og moderne historie, og redigerer klassisk litteratur innen flere felt. Noen av de mest kjent er Inscriptiones Graecae, Corpus Inscriptionum Latinarum, Deutsches Wörterbuch, Altägyptischen Wörterbuch, bibliografi over Alexander von Humboldts arbeider og en vitenskapelig utgave av Ludwig Feuerbachs verker.
Historie[rediger | rediger kilde]
BBAWs røtter kan spores tilbake til Det prøyssiske vitenskapsakademiet, som ble etablert i 1700 av Gottfried Wilhelm Leibniz under Fredrik I av Preussens beskyttelse. Institusjonen var basert på prinsippet om å forene naturvitenskaper og humaniora, og ble et forbilde for andre europeiske akademier.[2] Utviklingen av forskningsfeltet fysikk og moderne europeisk matematikk foregikk i denne perioden.[3][4]
Under Fredrik II av Preussen, en entusiastisk beskytter, fikk akademiet stadig større betydning. I 1752 ble det slått sammen med Nouvelle Société Littéraire til Königliche Akademie der Wissenschaften. Det nye akademiet tiltrakk seg fremstående forskere og filosofer, som Immanuel Kant. Her kunne de publiserte tekster som ville ha blitt sensurert andre steder i Europa.[5]
Akademiet var et viktig senter i opplysningstiden, selv om den kongelige beskyttelsen påvirket forskning og publikasjoner. Gjennom det 17. århundre argumenterte deres proceedings for monarkiets fordeler fremfor republikken, advarte mot den franske revolusjon og forsvarte Prøyssen mot anklagene om at det var despotisk.
I det 19. århundre reorganiserte brødrene von Humboldt akademiet langs mer åpne linjer. Fremstående kritiske tenkere som Theodor Mommsen, Friedrich Wilhelm Joseph Schelling og Friedrich Schleiermacher var alle aktive medlemmer I flere tiår.[6]
Da det tyske kongedømmet kollapset i 1918, skiftet det kongelige akademiet navn til Preußische Akademie der Wissenschaften. I perioden 1918–1933 ble det internasjonalt høyt anerkjent, og medlemmene omfattet Albert Einstein, Max Planck, Hermann Diels, og Ernst Bloch.
I perioden 1933–1945 ble akademiet, som alle tyske institusjoner, offer for Gesetz zur Wiederherstellung des Berufsbeamtentums, en lov som det nasjonalsosialistiske regimet utstedte i april 1933, to måneder etter at Adolf Hitler kom til makten. Som en følge av dette, ble jødiske ansatte oppsagt, likeså politiske motstandere av regimet. Albert Einstein trakk seg før loven ble satt ut i livet, og Max Planck, akademiets president, ble tvunget til å gå ut og offentlig støtte nasjonalsosialismen. Selv om motstanden den første tiden hadde vært stor, ble flere av forskerne etterhvert villige medarbeidere for nazistene. Nye statutter i 1938 omorganiserte akademiet i henhold til «førerprinsippet», Führerprinzip. Dette førte til at Max Planck sa opp i protest.[7]
Matematikeren Theodor Vahlen, talsmann for den antisemittiske Deutsche Mathematik-bevegelsen, ble akademiets nye president.[8] Ved krigens slutt var akademiets rykte ødelagt, og mange av dets fremstående forskere var blitt stigmatiserte.[7]
Etter andre verdenskrig, endte det som da var igjen av akademiet i den sovjetiske okkupasjonssonen, Sowjetische Besatzungszone. I 1946 ble det gjenåpnet som Deutsche Akademie der Wissenschaften zu Berlin. I 1972 fikk det igjen et nytt navn: Akademie der Wissenschaften der DDR (AdW). Det hadde da mer enn 400 medlemmer og 24 000 ansatte.
Etter Tysklands gjenforening ble AdW oppløst i desember 1991, på grunn av akademiets kontroversielle rolle når det gjaldt å støtte det østtyske regimet. I august 1992 ble så BBAW gjenoppbygget gjennom avtalen mellom delstatene Berlin og Brandenburg, med den originale akademimodellen som utgangspunkt.
Publikasjoner[rediger | rediger kilde]
Akademiets konferanserapporter (proceedings) har hatt ulike titler gjennom historien: have been variously titled throughout history:[6]
- Miscellanea Berolinensia (1710–43)
- Histoire de l'académie royale des sciences et belles lettres (1745–69)
- Nouveaux mémoires de l'académie royal (1770–86)
- Sammlung der deutschen Abhandlungen (1788–1803)
- Abhandlungen der Königlich Preußischen Akademie (1804–1917)
Artikler om forskning og forskningsresultater fra BBAW, utgis i flere etablerte tidsskrifter, i tillegg til i deres egne publikasjoner, som Jahrbuch, Berichte und Abhandlungen, Debatten og tidsskriftet Gegenworte.[9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ BBAWs introduksjon på deres offisielle nettsted
- ^ a b BBAWs historie på nettstedet for Union der deutschen Akademien der Wissenschaften
- ^ Sheilla Jones: The Quantum Ten: A Story of Passion, Tragedy, Ambition and Science, s. 35. Oxford University Press, 2008, ISBN 9780195369090
- ^ Eberhard Knobloch: «Mathematics at the Prussian Academy of Sciences 1700–1810» i: Mathematics in Berlin : Field-Programmable Logic and Applications: 11th International Conference, Proceedings Volume 2147, Belfast: Springer 2001, s. 1
- ^ Aarsleff, Hans (1989). «The Berlin Academy under Frederick the Great». History of the Human Sciences (engelsk) (2): 193–206.
- ^ a b Laursen, John Christian (2005). «The Berlin Academy». The Columbia History of Western Philosophy. New York: Columbia University Press. s. 493. ISBN 0-231-10129-5.
- ^ a b Mark Walker: "The Surrender of the Prussian Academy of Sciences" in: Nazi Science, Basic Books, 2008 ISBN 9780465011889. Ch. 4
- ^ Klaus and Ann M. Hentschel (red.): Physics and National Socialism: An Anthology of Primary Sources (Birkhäuser, 1996). Appendix F
- ^ om BBAWs publisering